For å redusere terrortrusler og økt polarisering er store deler av det norske velferdssamfunnet involvert i forebygging. Lærere og politi, ansatte i NAV og PST, ungdomsarbeidere og trossamfunn – listen over sentrale aktører er lang. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hva som kan utgjøre en trussel.

I denne boka retter etablerte og nye forskere søkelyset mot hvordan norsk forebygging praktiseres. Hvem skal forebygge? Hva fungerer og hvorfor? Virker enkelte tiltak mot sin hensikt? Hvordan organiserer man best forebygging i en velferdsstat? Hva skal til for at mennesker forlater sin ekstremisme? Disse spørsmålene belyses gjennom erfaringer fra dem som skal iverksette forebyggende tiltak, og fra dem som er eller kan være i målgruppen for tiltakene.

Det norske samfunnets ønske om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er større enn evnen. Når velferdsaktører forlater sine roller som hjelpere og tilretteleggere og i stedet kontrollerer og sender bekymringsmeldinger, er veien kort til stigmatisering og ekskludering. To skritt fram under forebyggingsfanen blir fort minst ett skritt tilbake.

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme gir viktige bidrag til den offentlige samtalen om hvordan man bør forstå og innrette forebyggingen. Målet med boka er å belyse og styrke forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme.

","PDF",365,[147],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","17389991-f8b1-48f4-84e4-caf63923a87c",264,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2021-05-05",[308],[306],"20",[140],[305],"Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme","Sosiologi ebøker","Terrorisme og væpnet kamp",{"_142":143,"_144":307},241,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":314,"_261":262},{"_13":313,"_261":262},"Heierstad, Geir","Lid, Stian",{"_233":316,"_70":317,"_74":77,"_76":77,"_84":75,"_87":287,"_89":288,"_93":285,"_94":95,"_98":77,"_99":318,"_101":285,"_102":319,"_104":169,"_106":269,"_108":77,"_109":293,"_111":294,"_113":171,"_115":295,"_117":296,"_119":320,"_121":321,"_123":322,"_127":128,"_129":130,"_131":323,"_133":324,"_135":303,"_137":325},[326,327],[161],529,[147],"2019-04-30",2019,[308],[140],[305],"Sosiologi",{"_13":314,"_261":262},{"_13":313,"_261":262},{"_66":329,"_68":330},"9788282654685",{"_233":331,"_70":332,"_72":333,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":334,"_93":329,"_94":95,"_98":77,"_99":335,"_101":329,"_102":336,"_104":169,"_108":77,"_109":337,"_111":338,"_113":339,"_115":340,"_117":341,"_119":342,"_121":321,"_123":343,"_127":128,"_129":130,"_133":344,"_135":345,"_137":346},[355],[354,161],[351],"Over hele verden styres politikken i økende grad av identitetshensyn. Kategorier som nasjonalitet, religion, sekt, rase, etnisitet og kjønn har tatt over for bredere, mer inkluderende ideer om hvem vi er. Vi har bygget murer snarere enn bruer. \\n \\nI 2014 skrev Francis Fukuyama at amerikanske og globale institusjoner var i ferd med å forvitre etter hvert som mektige interessegrupper stadig fikk mer kontroll over staten. To år senere gikk spådommene hans i oppfyllelse da flere politiske outsidere kom til makten. Den økonomiske nasjonalismen og de autoritære tendensene deres truer nå med å destabilisere hele den internasjonale orden. Disse populistiske nasjonalistene søker en direkte karismatisk forbindelse med «folket», som de vanligvis definerer ut fra smale identitetskriterier med en uimotståelig appell til en avgrenset gruppe og som ekskluderer store deler av den samlede befolkningen. \\n \\nIdentitet er en svært betimelig og .nødvendig bok: en skarp advarsel om at hvis vi ikke skaper en universell forståelse av menneskelig verdighet, fordømmer vi oss selv til kontinuerlig konflikt.",379,[147],"565694fc-af19-4695-9a76-0e2332db1dbf",204,"BB","Forente forlag AS","2661","2019-03-15",[350],[347,348,349],"Identitet : hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt","Samfunn / politikk / debatt","Sosial og politisk filosofi","Politiske strukturer og prosesser","Internasjonale forhold","Dreyers forl.",{"_101":352,"_13":353},"733441","Fukuyama, Francis","Filosofi og religion",{"_13":356,"_261":357},"Holmes, Inger Sverreson","Oversetter",{"_66":368,"_68":397},[360],{"_66":361,"_68":362},"9788205571716",{"_363":364,"_233":365,"_70":366,"_74":75,"_76":77,"_78":367,"_80":81,"_82":368,"_84":77,"_87":369,"_89":370,"_91":92,"_93":361,"_94":95,"_96":97,"_98":77,"_99":371,"_101":361,"_102":372,"_104":105,"_106":373,"_108":77,"_109":374,"_111":375,"_113":114,"_115":295,"_117":296,"_119":376,"_121":377,"_123":378,"_125":379,"_127":128,"_129":300,"_131":380,"_381":382,"_133":383,"_135":384,"_137":304},"accessibility_features",[396],[389,390,391],[161],[309,310],"9788205436442","Perioden som ung voksen preges av store sosiale overganger. Det handler om å flytte hjemmefra og etablere seg i egen bolig, ferdigstille utdanning, etablere seg i arbeidsmarkedet, inngå i kjærlighetsrelasjoner og stifte egen familie. Alle disse overgangene kan framstå som utfordringer for den enkelte. Ung voksen og utenfor handler om disse utfordringene. Forfatterne presenterer ny kunnskap og forskning om ungdom som står i fare for å havne utenfor samfunnet og å bli marginalisert. Forskningsbidragene viser også at det å havne utenfor kan få store konsekvenser for den enkeltes livskvalitet og mulighet til selvrealisering, og at marginalisering har store personlige og samfunnsmessige konsekvenser og kostnader. Boka gir et grunnlag for forståelse av det spesielle med livsfasen som ung voksen, den fasen der man har ett bein i ungdomstida og ett bein i de voksnes verden, med drømmer, forventninger og håp for framtida. Forfatterne håper at boka kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og tiltak rettet mot unge voksne i årene som kommer. Boka er skrevet for studenter, forskere og praktikere som arbeider med unge og unge voksne. Anmeldelser:","

Perioden som ung voksen preges av store sosiale overganger. Det handler om å flytte hjemmefra og etablere seg i egen bolig, ferdigstille utdanning, etablere seg i arbeidsmarkedet, inngå i kjærlighetsrelasjoner og stifte egen familie. Alle disse overgangene kan framstå som utfordringer for den enkelte.

Ung voksen og utenfor handler om disse utfordringene. Forfatterne presenterer ny kunnskap og forskning om ungdom som står i fare for å havne utenfor samfunnet og å bli marginalisert. Forskningsbidragene viser også at det å havne utenfor kan få store konsekvenser for den enkeltes livskvalitet og mulighet til selvrealisering, og at marginalisering har store personlige og samfunnsmessige konsekvenser og kostnader.

Boka gir et grunnlag for forståelse av det spesielle med livsfasen som ung voksen, den fasen der man har ett bein i ungdomstida og ett bein i de voksnes verden, med drømmer, forventninger og håp for framtida. Forfatterne håper at boka kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og tiltak rettet mot unge voksne i årene som kommer. Boka er skrevet for studenter, forskere og praktikere som arbeider med unge og unge voksne.

Anmeldelser:

",405,[147],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","658bc1c7-09f2-4f54-9a8e-2cbbfce86c8e",239,"2022-05-10",2022,[388],[386],[140],"thema_interest_no",[385],[325],"Ung voksen og utenfor : mestring og marginalitet på vei til voksenliv","Ungdomstid",{"_142":143,"_144":387},266,"Gyldendal akademisk",{"_13":395,"_261":262},{"_13":394,"_261":262},{"_13":392,"_261":393},"Keeping, David","Illustratør","Hyggen, Christer","Hammer, Torild","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_233":398,"_70":399,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":369,"_89":370,"_93":368,"_94":95,"_98":77,"_99":238,"_101":368,"_102":400,"_104":169,"_106":401,"_108":77,"_109":374,"_111":375,"_113":171,"_115":295,"_117":296,"_119":402,"_121":403,"_123":404,"_127":128,"_129":405,"_131":406,"_381":407,"_133":408,"_135":384,"_137":325},[409,410,411],[161],[147],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2013-05-21",2013,[388],"40",[140],[385],[325],{"_13":395,"_261":262},{"_13":394,"_261":262},{"_13":392,"_261":393},{"_66":420,"_68":452},[414],{"_66":415,"_68":416},"9788202633479",{"_233":417,"_70":418,"_74":75,"_76":77,"_78":419,"_80":81,"_82":420,"_84":75,"_85":421,"_87":422,"_89":423,"_91":92,"_93":415,"_94":95,"_96":289,"_98":77,"_99":424,"_101":415,"_102":425,"_104":105,"_106":426,"_108":77,"_109":427,"_111":428,"_113":114,"_115":429,"_117":430,"_119":431,"_121":247,"_123":432,"_125":433,"_127":128,"_129":130,"_434":435,"_381":436,"_133":437,"_135":438,"_137":304},[446,447,448],[161],[148,149,444,445],"9788202449674",799,"Idrett er den organiserte fritidsaktiviteten som engasjerer flest ungdommer. Hva ungdomsidretten bør være er omstridt: Handler det først og fremst om rekruttering av eliteutøvere eller er det primære å utvikle gode treningsfelleskap for ungdom med ulike motiver for å trene? Hvilke roller idretten spiller i ungdommers liv er tema for denne antologien med bidrag fra flere idretts- og ungdomsforskere. Ungdom og idrett tar for seg aktivitet på ulike arenaer, organisert og uorganisert. Blant spørsmålene som stilles er: Hvem deltar? Hva betyr idretten for ungdommer og hvorfor deltar de? Hvilken rolle spiller foreldre og trenere i ungdomsidretten? Hvordan er ungdomsidretten organisert, og hvordan kunne den vært organisert? Datagrunnlaget er feltobservasjoner, kvalitative intervju, politiske dokumenter, historiske kilder og spørreundersøkelser. Forfatterne tar for seg ulike sider ved ungdomsidrettens posisjon i dag: meningen med idretten, sosialisering i idretten, inklusjon og eksklusjon, idretten og skolen, og politikk og organisering. Boka retter seg mot studenter i idrettsfag og samfunnsfag, forskere og alle som ønsker seg oppdatert og forskningsbasert kunnskap om ungdomsidretten. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2016.","

Idrett er den organiserte fritidsaktiviteten som engasjerer flest ungdommer. Hva ungdomsidretten bør være er omstridt: Handler det først og fremst om rekruttering av eliteutøvere eller er det primære å utvikle gode treningsfelleskap for ungdom med ulike motiver for å trene? Hvilke roller idretten spiller i ungdommers liv er tema for denne antologien med bidrag fra flere idretts- og ungdomsforskere.

Ungdom og idrett tar for seg aktivitet på ulike arenaer, organisert og uorganisert. Blant spørsmålene som stilles er: Hvem deltar? Hva betyr idretten for ungdommer og hvorfor deltar de? Hvilken rolle spiller foreldre og trenere i ungdomsidretten? Hvordan er ungdomsidretten organisert, og hvordan kunne den vært organisert? Datagrunnlaget er feltobservasjoner, kvalitative intervju, politiske dokumenter, historiske kilder og spørreundersøkelser.

Forfatterne tar for seg ulike sider ved ungdomsidrettens posisjon i dag: meningen med idretten, sosialisering i idretten, inklusjon og eksklusjon, idretten og skolen, og politikk og organisering.

Boka retter seg mot studenter i idrettsfag og samfunnsfag, forskere og alle som ønsker seg oppdatert og forskningsbasert kunnskap om ungdomsidretten.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2016.

",439,[147],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","85af4b7c-7096-4539-824c-aa1766c5df70",342,"Cappelen Damm AS","0008","2021-08-19",[443],[441],"thema_geo_no",[440],[385],[325,439],"Ungdom og idrett","Idrett","Norge",{"_142":143,"_144":442},287,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":451,"_261":262},{"_13":450,"_261":262},{"_13":449,"_261":262},"Strandbu, Åse","Sisjord, Mari Kristin","Seippel, Ørnulf",{"_233":453,"_70":454,"_74":77,"_76":77,"_84":75,"_87":455,"_89":456,"_93":420,"_94":95,"_98":77,"_99":457,"_101":420,"_102":458,"_104":169,"_108":77,"_109":427,"_111":428,"_113":171,"_115":429,"_117":430,"_119":459,"_121":460,"_123":461,"_127":128,"_129":130,"_434":462,"_381":463,"_133":464,"_135":438,"_137":325},[466,467,468],[161],"Idrett er den organiserte fritidsaktiviteten som engasjerer flest ungdommer. Hva ungdomsidretten bør være er omstridt: Handler det først og fremst om rekruttering av eliteutøvere eller er det primære å utvikle gode treningsfelleskap for ungdom med ulike motiver for å trene? Hvilke roller idretten spiller i ungdommers liv er tema for denne antologien med bidrag fra flere idretts- og ungdomsforskere. Ungdom og idrett tar for seg aktivitet på ulike arenaer, organisert og uorganisert. Blant spørsmålene som stilles er: Hvem deltar? Hva betyr idretten for ungdommer og hvorfor deltar de? Hvilken rolle spiller foreldre og trenere i ungdomsidretten? Hvordan er ungdomsidretten organisert, og hvordan kunne den vært organisert? Datagrunnlaget er feltobservasjoner, kvalitative intervju, politiske dokumenter, historiske kilder og spørreundersøkelser. Forfatterne tar for seg ulike sider ved ungdomsidrettens posisjon i dag: Meningen med idretten Sosialisering i idretten Inklusjon og eksklusjon Idretten og skolen Politikk og organisering Boka retter seg mot studenter i idrettsfag og samfunnsfag, forskere og alle som ønsker seg oppdatert og forskningsbasert kunnskap om ungdomsidretten.","

Forfatterne tar for seg ulike sider ved ungdomsidrettens posisjon i dag:

Meningen med idretten
Sosialisering i idretten
Inklusjon og eksklusjon
Idretten og skolen
Politikk og organisering

Boka retter seg mot studenter i idrettsfag og samfunnsfag, forskere og alle som ønsker seg oppdatert og forskningsbasert kunnskap om ungdomsidretten.

",699,[147,465],"2016-03-07",2016,[443],[440],[385],[325,439],"Nynorsk",{"_13":451,"_261":262},{"_13":450,"_261":262},{"_13":449,"_261":262},{"_66":470,"_68":471,"_184":185},"9788771186987",{"_72":472,"_74":77,"_87":473,"_93":470,"_101":470,"_188":474,"_121":460,"_123":475,"_135":476},[479,480,481],"Antologien Unge, udenforskab og social forandring: Nordiske perspektiver samler forskningsbidrag om hvordan unge i Norden kan oppleve utenforskap og konsekvensene dette får for utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og psykisk trivsel. Boken gir stemme til unge og presenterer både utfordringer og ressurser, samt forslag til tiltak for å styrke deltakelse og tilhørighet. Den retter seg mot beslutningstakere, fagpersoner og forskere innen ungdoms- og sosialt arbeid.",[478],[477],"Unge, udenforskab og social forandring: Nordiske perspektiver","Frydenlund Academic","da",{"_101":-5,"_13":484},{"_101":-5,"_13":483},{"_101":-5,"_13":482},"Terje Olsen","Reidun Follesø","Trine Wulf-Andersen",{"_66":486,"_68":487},"9788279352198",{"_70":488,"_72":489,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":490,"_93":486,"_94":95,"_98":77,"_99":491,"_101":486,"_102":492,"_104":169,"_108":77,"_109":493,"_111":290,"_113":171,"_115":494,"_117":495,"_119":496,"_121":497,"_123":498,"_127":128,"_129":130,"_133":499,"_135":500,"_137":325},[161],[502],"Denne boken gir en innføring i moderne sosiologisk teori. Den tar først for seg hva sosiologisk teori er, deretter presenteres kjente teorier og teoretikere som Parsons og funksjonalismen, Giddens strukturasjonsteori, Bourdieus konfliktteoretiske syntese, Habermas' kommunikasjonsteoretiske syntese og Foucaults kritiske nylesning av moderniteten. Med litteraturliste.",537,[147],"020b6e92-0d0a-4836-bcc2-6c9055da7ab1","Abstrakt Forlag AS","0733","2008-01-21",2008,[501],[325],"Moderne sosiologisk teori","Abstrakt",{"_101":503,"_13":504},"694001","Aakvaag, Gunnar C.",{"_66":506,"_68":507},"9788270996766",{"_233":508,"_70":509,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":510,"_93":506,"_94":95,"_98":77,"_99":511,"_101":506,"_102":512,"_104":169,"_108":77,"_109":513,"_111":514,"_113":171,"_115":515,"_117":516,"_119":517,"_121":518,"_123":519,"_127":128,"_129":130,"_434":520,"_133":521,"_135":522,"_137":523},[529,530,531],[528],"23.-28. mai 2011 ble Oslos befolkning invitert med på kriminologiske byvandringer i anledning Universitet i Oslos 200-årsjubileum. Temaet var avvik og sosial kontroll gjennom 200 år. Boken gjengir foredragene fra vandringene.",280,[147],"13c13668-6a5f-491e-a96f-e57059832c32",193,"Novus AS","0154","2012-02-06",2012,[527],[526],[524,525],"Kriminologiske byvandringer","Historie","Europeisk historie","Lokalhistorie","Oslo","Novus","Historie og arkeologi",{"_13":534,"_261":262},{"_13":533,"_261":262},{"_13":532,"_261":262},"Ystehede, Per Jørgen","Eikvam, Turid","Andenæs, Kristian",{"_66":536,"_68":537},"9788205390850",{"_233":538,"_70":539,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":540,"_89":541,"_93":536,"_94":95,"_98":77,"_99":238,"_101":536,"_102":542,"_104":169,"_108":77,"_109":543,"_111":544,"_113":171,"_115":295,"_117":296,"_119":545,"_121":546,"_123":547,"_127":128,"_129":548,"_434":549,"_133":550,"_135":551,"_137":325},[552],[161],"Leveringstid 2-3 uker (Print-on-Demand). Barnefattigdom trekkes fram som en særskilt utfordring, ikke minst fordi barnefattigdommen har økt de siste årene. Noen sentrale spørsmål er: Hva som skal til for at et barn kan kalles fattig? Hvilke barn har særlig høy fattigdomsrisiko og hvordan utvikler fattigdommen seg i ulike grupper? Hva er kort- og langsiktige konsekvenser av å oppleve fattigdom under oppveksten? Hva kan gjøres? Og hvordan oppleves fattigdom av barn og unge selv? Det å vokse opp i familier med svært dårlig økonomi er et problem for dem det gjelder, og et problem som fellesskapet må forholde seg til. Målet med boka er å bidra til større forståelse av barnefattigdomsfenomenet og til at oppmerksomheten om problemet opprettholdes","

Leveringstid 2-3 uker (Print-on-Demand).

Barnefattigdom trekkes fram som en særskilt utfordring, ikke minst fordi barnefattigdommen har økt de siste årene.

Noen sentrale spørsmål er: Hva som skal til for at et barn kan kalles fattig? Hvilke barn har særlig høy fattigdomsrisiko og hvordan utvikler fattigdommen seg i ulike grupper? Hva er kort- og langsiktige konsekvenser av å oppleve fattigdom under oppveksten? Hva kan gjøres? Og hvordan oppleves fattigdom av barn og unge selv?
Det å vokse opp i familier med svært dårlig økonomi er et problem for dem det gjelder, og et problem som fellesskapet må forholde seg til.
Målet med boka er å bidra til større forståelse av barnefattigdomsfenomenet og til at oppmerksomheten om problemet opprettholdes

",[147],"39cb34a5-39be-4266-8591-5bfba4dae54f",238,"2009-12-09",2009,[388],"23",[440],[325],"Barnefattigdom",{"_13":553,"_261":262},"Fløtten, Tone",{"_66":562,"_68":584},[556],{"_66":557,"_68":558},"9788215032139",{"_70":559,"_72":560,"_74":75,"_76":75,"_78":561,"_80":81,"_82":562,"_84":75,"_85":86,"_87":563,"_89":564,"_91":565,"_93":557,"_94":95,"_96":97,"_98":77,"_99":566,"_101":557,"_102":567,"_104":105,"_106":107,"_108":77,"_109":568,"_111":544,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":569,"_121":173,"_123":570,"_125":571,"_127":128,"_129":300,"_131":572,"_133":573,"_135":574,"_137":575},[583],[580],[148,149,150,151],"9788215030647","«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.» Cathrine Krøger, Dagbladet Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press. Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne. Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre. Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.","«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.»
Cathrine Krøger, Dagbladet

Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.

For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.

Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.

Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre.

Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.","SDRM",319,[147],"829e33bc-5b67-4efb-8b08-e3259c8dbb82","2018-12-05",[146],[578],[140],[576,577],"Generasjon prestasjon : hva er det som feiler oss?","Psykologi ebøker","Barne- og utviklingspsykologi","Sosial- og gruppepsykologi",{"_142":143,"_144":579},198,{"_101":581,"_13":582},"703587","Madsen, Ole Jacob","Psykologi",{"_70":585,"_72":586,"_74":77,"_76":77,"_84":75,"_87":587,"_89":588,"_93":562,"_94":95,"_98":77,"_99":167,"_101":562,"_102":589,"_104":169,"_108":77,"_109":568,"_111":544,"_113":171,"_115":116,"_117":118,"_119":590,"_121":173,"_123":591,"_127":128,"_129":130,"_131":592,"_133":593,"_135":574,"_137":583},[583],[594],"«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.» Cathrine Krøger, «Dagbladet» «På den annen side forklarer Madsen [¿] at diskusjonen om ungdommens tilstand til sjuende og sist dreier seg om hvordan vi alle har det, og hvor vi som samfunn er på vei. Det er ytterligere et argument for å lese Generasjon prestasjon.» Jan Oscar Bodøgaard, Bedre skole 1/2019 «Madsen leverer med denne boken et tiltrengt kritisk bidrag til diskusjonen om unge i dag.» Kristoffer Chelsom Vogt, Apollon 1/2019 «Eksisterer `Generasjon Prestasjon¿? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.» Joanna Rzadkowska, Bokvennen, januar 2019 «Å fordype seg i boka Generasjon prestasjon er et `must¿ for alle som har med barn og unge å gjøre.» Ingeborg Tveter Thoresen, forebygging.no, januar 2019 «Professor Madsen spør hva som må gjøres for at ungdom skal få det litt bedre. Tja, kanskje et bidrag kunne vært å få denne boka på ungdomsskolepensum, professor?» Cecilie Ann Molvik Markvoll, Sykepleien 1/2019 Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press. Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne. Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre. Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.","«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.»
Cathrine Krøger, «Dagbladet»

«På den annen side forklarer Madsen [¿] at diskusjonen om ungdommens tilstand til sjuende og sist dreier seg om hvordan vi alle har det, og hvor vi som samfunn er på vei. Det er ytterligere et argument for å lese Generasjon prestasjon.»
Jan Oscar Bodøgaard, Bedre skole 1/2019

«Madsen leverer med denne boken et tiltrengt kritisk bidrag til diskusjonen om unge i dag.»
Kristoffer Chelsom Vogt, Apollon 1/2019

«Eksisterer `Generasjon Prestasjon¿? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.»
Joanna Rzadkowska, Bokvennen, januar 2019

«Å fordype seg i boka Generasjon prestasjon er et `must¿ for alle som har med barn og unge å gjøre.»
Ingeborg Tveter Thoresen, forebygging.no, januar 2019

«Professor Madsen spør hva som må gjøres for at ungdom skal få det litt bedre. Tja, kanskje et bidrag kunne vært å få denne boka på ungdomsskolepensum, professor?»
Cecilie Ann Molvik Markvoll, Sykepleien 1/2019

Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.

For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.

Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.

Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre.

Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.",[147],"2018-10-19",[146],[140],[576,577],{"_101":581,"_13":582},{"_66":604,"_68":628},[597],{"_66":598,"_68":599},"9788215074047",{"_363":600,"_233":601,"_70":602,"_74":75,"_76":75,"_78":603,"_80":81,"_82":604,"_84":77,"_87":605,"_89":606,"_91":92,"_93":598,"_94":95,"_96":97,"_98":77,"_99":607,"_101":598,"_102":608,"_104":105,"_106":609,"_108":77,"_109":610,"_111":611,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":612,"_121":613,"_123":614,"_125":615,"_127":128,"_129":300,"_131":616,"_434":617,"_133":618,"_135":619,"_137":304},[627],[623,624],[161],[148,149,150,151],"9788215015804","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn. Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet. Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer. Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg. «Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.» Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.

Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.

Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.

Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.

«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»
Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen",429,[147,465],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010","8a19d8ed-2f13-4fb7-8522-338578f0fd0b",281,"2025-01-14",2025,[146],[621],[140],[440],[620],"Klassebilder : ulikhet og sosial mobilitet i Norge","Sosial mobilitet",{"_142":143,"_144":622},26,{"_13":626,"_261":262},{"_13":625,"_261":262},"Ljunggren, Jørn","Dahlgren, Kenneth","WCAG v2.1",{"_233":629,"_70":630,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":605,"_89":631,"_93":604,"_94":95,"_98":77,"_99":318,"_101":604,"_102":632,"_104":169,"_106":269,"_108":77,"_109":610,"_111":611,"_113":171,"_115":116,"_117":118,"_119":633,"_121":634,"_123":635,"_127":128,"_129":405,"_131":636,"_434":637,"_133":638,"_135":619,"_137":325},[639,640],[161],"Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.\n
\n
\nDet norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.\n
\n
\nKlassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.\n
\n
\nBidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.\n
\n
\n«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»\n
\nDag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen",[147,465],"2010-05-27",2010,[146],[140],[440],[620],{"_13":626,"_261":262},{"_13":625,"_261":262},{"_66":642,"_68":643},"9788215030296",{"_233":644,"_70":645,"_72":646,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":647,"_89":648,"_93":642,"_94":95,"_98":77,"_99":241,"_101":642,"_102":649,"_104":169,"_106":650,"_108":77,"_109":651,"_111":652,"_113":171,"_115":116,"_117":118,"_119":653,"_121":173,"_123":654,"_127":128,"_129":405,"_131":655,"_133":656,"_135":657,"_137":583},[663],[662,583],[659],"Utviklingsvitenskap er et tverrvitenskapelig fag om menneskets livsløp fra fødsel, gjennom oppvekst og alderdom, til død. Med dette faget kan vi sammen finne den veien til handling som sikrer barna våre, og dermed samfunnet, en bedre framtid. Utvikling er et positivt ladet begrep. Vi trenger en systematisk vitenskap som beskriver og forklarer menneskets psykologiske framskritt - menneskets utvikling. Denne utviklingen kan ikke forstås ved hjelp av utviklingspsykologi alene. Faggrenser bør derfor utfordres og overskrides ved at vi utforsker «andres» territorier. Tør vi det, får vi til gjengjeld en bedre forståelse av utviklingsvitenskapen. Dette er en bok som ser teknologi, pedagogikk og framtid i sammenheng. Bokens tverrfaglige profil gjør den aktuell for studenter innen grunnskole- og barnehagelærerutdanning, spesialpedagogikk, barnevernspedagogikk, sosialfag, psykologi, og sosiologi. «Den absolut vigtigste psykologisk-pædagogiske udgivelse i årtier.» Kjeld Kjertmann, Folkeskolen «Barnets udvikling vedkommer os alle! Så Dions Summers vigtige pointer har deres klokkeklare berettigelser, ligesom han også får skitseret konsekvenserne for konkurrencebarnet, så de er til at forstå. Denne bog burde være et wake-up call for alle!» Malene Moesgaard Ludvigsen, Kulturkapellet.dk «En bok som bidrar med viktig kunnskap om barns utvikling og er kritisk til den pedagogiske styringen av barnehagen.» Maria Øksnes, Første Steg","Utviklingsvitenskap er et tverrvitenskapelig fag om menneskets livsløp fra fødsel, gjennom oppvekst og alderdom, til død. Med dette faget kan vi sammen finne den veien til handling som sikrer barna våre, og dermed samfunnet, en bedre framtid.

Utvikling er et positivt ladet begrep. Vi trenger en systematisk vitenskap som beskriver og forklarer menneskets psykologiske framskritt - menneskets utvikling. Denne utviklingen kan ikke forstås ved hjelp av utviklingspsykologi alene. Faggrenser bør derfor utfordres og overskrides ved at vi utforsker «andres» territorier. Tør vi det, får vi til gjengjeld en bedre forståelse av utviklingsvitenskapen.

Dette er en bok som ser teknologi, pedagogikk og framtid i sammenheng. Bokens tverrfaglige profil gjør den aktuell for studenter innen grunnskole- og barnehagelærerutdanning, spesialpedagogikk, barnevernspedagogikk, sosialfag, psykologi, og sosiologi.

«Den absolut vigtigste psykologisk-pædagogiske udgivelse i årtier.»
Kjeld Kjertmann, Folkeskolen

«Barnets udvikling vedkommer os alle! Så Dions Summers vigtige pointer har deres klokkeklare berettigelser, ligesom han også får skitseret konsekvenserne for konkurrencebarnet, så de er til at forstå. Denne bog burde være et wake-up call for alle!»
Malene Moesgaard Ludvigsen, Kulturkapellet.dk

«En bok som bidrar med viktig kunnskap om barns utvikling og er kritisk til den pedagogiske styringen av barnehagen.»
Maria Øksnes, Første Steg",[147],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2c9adc48-7b5b-4622-9a82-c7103fa7efe8",120,"2018-02-07",[146],[140],[576,658],"Utvikling : fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap","Pedagogikk",{"_101":660,"_13":661},"41711","Sommer, Dion","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":664,"_261":357},"Solli, Arne",{"_66":666,"_68":667,"_184":185},"9788202671310",{"_72":668,"_74":77,"_87":669,"_93":666,"_101":666,"_188":670,"_121":247,"_123":671,"_135":672},[674,675],"Ungdommen er en faglig antologi redigert av Guro Ødegård og Willy Pedersen som samler norsk ungdomsforskning. Boken markerer 30 år for det ledende ungdomsforskningsmiljøet (NOVA/OsloMet) og inneholder kapitler om temaer som blant annet politiske generasjonsforskjeller. Utgivelsen ble publisert som åpen tilgang (Open Access) av Cappelen Damm Akademisk i 2021 og er tilgjengelig i fulltekst via DOI 10.23865/noasp.142.",[218],[673],"Ungdommen","Cappelen Damm Akademisk",{"_101":-5,"_13":677},{"_101":-5,"_13":676},"Willy Pedersen","Guro Ødegård",{"_66":687,"_68":708},[680],{"_66":681,"_68":682},"9788205536418",{"_363":683,"_70":684,"_72":685,"_74":75,"_76":77,"_78":686,"_80":81,"_82":687,"_84":75,"_85":688,"_87":689,"_89":690,"_91":92,"_93":681,"_94":95,"_96":97,"_98":77,"_99":691,"_101":681,"_102":692,"_104":105,"_106":107,"_108":77,"_109":693,"_111":694,"_113":114,"_115":295,"_117":296,"_119":695,"_121":122,"_123":696,"_125":697,"_127":128,"_129":300,"_131":698,"_133":699,"_135":700,"_137":253},[396],[707],[704],[309,310],"9788205512467",639,"Hva menes med forebyggende arbeid, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid? Og hvorfor bør vi satse på dette? Hva er de store utfordringene og dilemmaene i forebyggende og helsefremmende arbeid? Hvordan kan vi lykkes bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid? Forebyggende og helsefremmende arbeid utløser og berører en rekke kontroversielle spørsmål om blant annet individets frihet versus fellesskapets interesser eller hvor langt myndighetene kan gå for at folk skal velge en helsefremmende adferd. Denne boka tar for seg forebyggende og helsefremmende arbeid ut fra et samfunnsfaglig perspektiv og ser på hvordan vi kan lykkes bedre i dette arbeidet. Målet er å utvide forståelsen av hva forebyggende og helsefremmende arbeid er, og å synliggjøre åpenbare dilemmaer og utfordringer.","

Hva menes med forebyggende arbeid, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid? Og hvorfor bør vi satse på dette?
Hva er de store utfordringene og dilemmaene i forebyggende og helsefremmende arbeid?
Hvordan kan vi lykkes bedre i forebyggende og helsefremmende arbeid?

Forebyggende og helsefremmende arbeid utløser og berører en rekke kontroversielle spørsmål om blant annet individets frihet versus fellesskapets interesser eller hvor langt myndighetene kan gå for at folk skal velge en helsefremmende adferd.

Denne boka tar for seg forebyggende og helsefremmende arbeid ut fra et samfunnsfaglig perspektiv og ser på hvordan vi kan lykkes bedre i dette arbeidet. Målet er å utvide forståelsen av hva forebyggende og helsefremmende arbeid er, og å synliggjøre åpenbare dilemmaer og utfordringer.

",375,[147],"75695734-9e65-4027-a27f-a846317c8edb",297,"2020-04-01",[308],[702],[140],[701],"Forebyggende og helsefremmende arbeid : fra individ- til systemorientert tenkning og praksis","Personlig helse og folkehelse / helseopplysning",{"_142":143,"_144":703},247,{"_101":705,"_13":706},"20557","Garsjø, Olav","Medisin",{"_70":709,"_72":710,"_74":77,"_76":77,"_84":75,"_87":689,"_89":690,"_93":687,"_94":95,"_98":77,"_99":711,"_101":687,"_102":712,"_104":169,"_106":170,"_108":77,"_109":693,"_111":694,"_113":171,"_115":295,"_117":296,"_119":713,"_121":173,"_123":714,"_127":128,"_129":130,"_131":715,"_133":716,"_135":700,"_137":274},[707],[717],539,[147],"2018-08-21",[308],[140],[701],{"_101":705,"_13":706},{"_66":719,"_68":720,"_184":185},"9781138818781",{"_72":721,"_74":77,"_87":722,"_93":719,"_101":719,"_723":724,"_725":724,"_188":726,"_121":727,"_123":728,"_135":729},[732,733],"Denne boken er en redigert antologi som samler sentrale sosiologiske tekster om barndom og utviklingen av barndomsstudier. Den undersøker hvordan barndom blir konstruert og rekonstruert i ulike historiske, kulturelle og institusjonelle sammenhenger, og inkluderer tverrfaglige perspektiver fra blant annet psykologi, antropologi og historie. Videre tar den opp spørsmål om barns rettigheter, representasjon og metodologiske utfordringer i forskning om og med barn.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781138818781-L.jpg?default=false","image_url",[731],2014,[730],"Constructing and Reconstructing Childhood: Contemporary Issues in the Sociological Study of Childhood","Routledge","en",{"_101":-5,"_13":735},{"_101":-5,"_13":734},"Alan Prout","Allison James",{"_66":744,"_68":769},[738],{"_66":739,"_68":740},"9788202628260",{"_233":741,"_70":742,"_74":75,"_76":75,"_78":743,"_80":81,"_82":744,"_84":75,"_85":457,"_87":745,"_89":746,"_91":92,"_93":739,"_94":95,"_96":289,"_98":77,"_99":747,"_101":739,"_102":748,"_104":105,"_106":749,"_108":77,"_109":750,"_111":751,"_113":114,"_115":429,"_117":430,"_119":752,"_121":247,"_123":753,"_125":754,"_127":128,"_129":130,"_131":755,"_381":756,"_133":757,"_135":758,"_137":759},[765,766],[662,161],[148,149,444,445],"9788202555177","Hvordan kan lærere bedre forstå og møte ungdom? Mange av dagens ungdom har utfordrende historier om psykisk helse, fokus på kosthold og trening og ulike oppfatninger av hvordan det er å vokse opp i et flerkulturelt samfunn. Denne boken presenterer ny forskning knyttet til disse temaene. Forskere fra ulike fagfelt belyser blant annet samfunnsendringer og ungdoms livssituasjon og viser hvordan disse faktorene må inngå i et helhetlig bilde av ungdommen og dens kultur. Boken peker på problemstillinger knyttet til yrkeslivet; der det tidligere kunne være flere veier ut i arbeidslivet, kreves det i dag formell kompetanse for de aller fleste jobber, og dette oppnås gjennom fullført skolegang. Disse problemstillingene analyseres gjennom begrepet «skolesamfunnet». Begrepet lar oss diskutere ungdoms situasjon ut fra flere perspektiver og bidrar til forskningsbasert kunnskapsutvikling om ungdom og skole. Bidragsytere: Ingunn Marie Eriksen, Ivar Frønes, Elisabeth Gulløy, Anette Hagen, Torill Aagot Halvorsen, Kristinn Hegna, Ingebjørg Hestetun, Inger Kjersti Lindvig, Berit Lødding, Saleh Mousavi Inger M. Oellingrath, Mira Aaboen Sletten, Åse Strandbu, Åse Streitlien, Martin Veel Svendsen og Guro Ødegård. E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.","

Hvordan kan lærere bedre forstå og møte ungdom? Mange av dagens ungdom har utfordrende historier om psykisk helse, fokus på kosthold og trening og ulike oppfatninger av hvordan det er å vokse opp i et flerkulturelt samfunn. Denne boken presenterer ny forskning knyttet til disse temaene.

Forskere fra ulike fagfelt belyser blant annet samfunnsendringer og ungdoms livssituasjon og viser hvordan disse faktorene må inngå i et helhetlig bilde av ungdommen og dens kultur. Boken peker på problemstillinger knyttet til yrkeslivet; der det tidligere kunne være flere veier ut i arbeidslivet, kreves det i dag formell kompetanse for de aller fleste jobber, og dette oppnås gjennom fullført skolegang.

Disse problemstillingene analyseres gjennom begrepet «skolesamfunnet». Begrepet lar oss diskutere ungdoms situasjon ut fra flere perspektiver og bidrar til forskningsbasert kunnskapsutvikling om ungdom og skole.
Bidragsytere: Ingunn Marie Eriksen, Ivar Frønes, Elisabeth Gulløy, Anette Hagen, Torill Aagot Halvorsen, Kristinn Hegna, Ingebjørg Hestetun, Inger Kjersti Lindvig, Berit Lødding, Saleh Mousavi Inger M. Oellingrath, Mira Aaboen Sletten, Åse Strandbu, Åse Streitlien, Martin Veel Svendsen og Guro Ødegård.
E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.

",369,[147],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","fce732cc-face-4456-8a2c-a5eb82793449",224,"2021-11-18",[443],[763],[140],[385],[760,761,762],"Skolesamfunnet : kompetansekrav og ungdomsfellesskap","Generell pedagogikk ebøker","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Skoleadministrasjon og -organisering","Ungdom",{"_142":143,"_144":764},231,{"_13":768,"_261":262},{"_13":767,"_261":262},"Moshuus, Geir H.","Bunting, Mette",{"_233":770,"_70":771,"_74":77,"_76":77,"_84":75,"_87":772,"_89":773,"_93":744,"_94":95,"_98":77,"_99":774,"_101":744,"_102":775,"_104":169,"_108":77,"_109":750,"_111":751,"_113":171,"_115":429,"_117":430,"_119":776,"_121":777,"_123":778,"_127":128,"_129":130,"_131":779,"_381":780,"_133":781,"_135":758,"_137":782},[783,784],[662,161],"Hvordan kan lærere bedre forstå og møte ungdom? Mange av dagens ungdom har utfordrende historier om psykisk helse, fokus på kosthold og trening og ulike oppfatninger av hvordan det er å vokse opp i et flerkulturelt samfunn. Denne boken presenterer ny forskning knyttet til disse temaene. Forskere fra ulike fagfelt belyser blant annet samfunnsendringer og ungdoms livssituasjon og viser hvordan disse faktorene må inngå i et helhetlig bilde av ungdommen og dens kultur. Boken peker på problemstillinger knyttet til yrkeslivet; der det tidligere kunne være flere veier ut i arbeidslivet, kreves det i dag formell kompetanse for de aller fleste jobber, og dette oppnås gjennom fullført skolegang. Disse problemstillingene analyseres gjennom begrepet «skolesamfunnet». Begrepet lar oss diskutere ungdoms situasjon ut fra flere perspektiver og bidrar til forskningsbasert kunnskapsutvikling om ungdom og skole.","

",599,[147],"2017-06-28",2017,[443],[140],[385],[760,761,762],"Generell pedagogikk",{"_13":768,"_261":262},{"_13":767,"_261":262},{"_66":793,"_68":814},[787],{"_66":788,"_68":789},"9788202629724",{"_233":790,"_70":791,"_74":75,"_76":77,"_78":792,"_80":81,"_82":793,"_84":75,"_85":794,"_87":795,"_89":796,"_91":92,"_93":788,"_94":95,"_96":289,"_98":77,"_99":167,"_101":788,"_102":797,"_104":105,"_106":749,"_108":77,"_109":798,"_111":799,"_113":114,"_115":429,"_117":430,"_119":800,"_121":247,"_123":801,"_125":802,"_127":128,"_129":130,"_131":803,"_434":804,"_133":805,"_135":806,"_137":304},[812,813],[811,161],[148,149,444,445],"9788202521615",749,"Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet. Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie, bostedssegregasjon, boligmarked og flytting, stemmegivning, formue, Oslo-skolen, helse, migrasjon, rus, russetid, arkitektur, gentrifisering, nabolagseffekter og livssjanser. Medforfattere: Bengt Andersen, Patrick Lie Andersen, Anders Bakken, Rolf Barlindhaug, Tor Bjørklund, Ingar Brattbakk, Astri Margreta Dalseide, Jon Ivar Elstad, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Kristinn Hegna, Anne Sine Johnsbråten, Marianne Takvam Kindt, Jan Eivind Myhre, Willy Pedersen, Per Gunnar Røe, Maren Toft, Terje Wessel, Øyvind Wiborg og Morten Skaug. E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.","

Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet.

Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie, bostedssegregasjon, boligmarked og flytting, stemmegivning, formue, Oslo-skolen, helse, migrasjon, rus, russetid, arkitektur, gentrifisering, nabolagseffekter og livssjanser.
Medforfattere: Bengt Andersen, Patrick Lie Andersen, Anders Bakken, Rolf Barlindhaug, Tor Bjørklund, Ingar Brattbakk, Astri Margreta Dalseide, Jon Ivar Elstad, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Kristinn Hegna, Anne Sine Johnsbråten, Marianne Takvam Kindt, Jan Eivind Myhre, Willy Pedersen, Per Gunnar Røe, Maren Toft, Terje Wessel, Øyvind Wiborg og Morten Skaug.

E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.",[147],"d402bf76-bd0f-45db-97c9-a267aaaad484",414,"2021-11-03",[443],[809],[140],[526],[807,808],"Oslo : ulikhetenes by","Byer","Sosialgeografi",{"_142":143,"_144":810},252,"Geografi og miljøkunnskap",{"_13":625,"_261":262},{"_13":392,"_261":393},{"_233":815,"_70":816,"_74":77,"_76":77,"_84":75,"_87":817,"_89":818,"_93":793,"_94":95,"_98":77,"_99":819,"_101":793,"_102":820,"_104":169,"_108":77,"_109":798,"_111":799,"_113":171,"_115":429,"_117":430,"_119":821,"_121":777,"_123":822,"_127":128,"_129":130,"_131":823,"_434":824,"_133":825,"_135":806,"_137":325},[826],[811,161],"Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet. Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie bostedssegregasjon, boligmarked og flytting stemmegivning formue Oslo-skolen helse migrasjon rus russetid arkitektur gentrifisering nabolagseffekter livssjanser","

Oslos historie
bostedssegregasjon, boligmarked og flytting
stemmegivning
formue
Oslo-skolen
helse
migrasjon
rus
russetid
arkitektur
gentrifisering
nabolagseffekter
livssjanser

",649,[147],"2017-05-19",[443],[140],[526],[807,808],{"_13":625,"_261":262},{"_66":828,"_68":829,"_184":185},"9781472581488",{"_72":830,"_74":77,"_87":831,"_93":828,"_101":828,"_188":832,"_121":460,"_123":833,"_135":834},[836],"Boken undersøker hvordan begrepene rom, sted og miljø kan brukes for å forstå og omforme barns liv i det 21. århundre. Den kombinerer teoretiske diskusjoner med empiriske eksempler og tar for seg temaer som skolifisering, lekens rom, identitetskonstruksjon, naturforståelser og globalisering. Målet er å gi studenter og praktikere et felles språk for å reflektere over og handle i forhold til barns ulike romlige erfaringer.",[731],[835],"Rethinking Children's Spaces and Places","Bloomsbury Academic",{"_101":-5,"_13":837},"David Blundell",{"_66":839,"_68":840,"_184":185},"9781472581471",{"_72":841,"_74":77,"_87":842,"_93":839,"_101":839,"_188":843,"_121":460,"_123":844,"_135":834},[845],"Boken undersøker hvordan begrepene rom, sted og romlighet kan bidra til å forstå barns liv og barndom. Den ser på stedene der barn lever, lærer, arbeider og leker, og drøfter blant annet institusjoner, lek, identitet, natur og globalisering. Forfatteren kombinerer teoretisk diskusjon med eksempler fra forskning for å utfordre moderne forestillinger om barndom og fremme barns deltakelse.",[731],[835],{"_101":-5,"_13":837},{"_66":847,"_68":848,"_184":185},"9781137367266",{"_72":849,"_74":77,"_87":850,"_93":847,"_101":847,"_188":851,"_121":727,"_123":852,"_135":853},[855],"Boken undersøker tilhørighet og hvordan den henger sammen med samfunn og sosial endring. Gjennom teoretiske diskusjoner med utgangspunkt i tenkere som Marx, Giddens og Goffman, går forfatteren utover tradisjonell identitetsteori for å belyse ulike arenaer for identifikasjon. Dette er en analytisk fremstilling av hvordan individer knytter selvet til bredere sosiale strukturer.",[731],[854],"Connecting Self to Society: Belonging in a Changing World","Bloomsbury UK",{"_101":-5,"_13":856},"Vanessa May",{"_66":865,"_68":887},[859],{"_66":860,"_68":861},"9788245054347",{"_233":862,"_70":863,"_74":75,"_76":77,"_78":864,"_80":81,"_82":865,"_84":77,"_87":866,"_91":92,"_93":860,"_94":95,"_96":97,"_98":77,"_99":867,"_101":860,"_102":868,"_104":105,"_106":869,"_108":77,"_109":870,"_111":871,"_113":114,"_115":872,"_117":873,"_119":874,"_121":875,"_123":876,"_127":128,"_129":300,"_131":877,"_381":878,"_133":879,"_135":880,"_137":304},[883,884],[161],[882],"9788245035438","Med denne tredje utgaven er Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former på vei inn i sitt tredje tiår. Den har vært brukt i en rekke utdanninger opp gjennom årene, både lærerutdanning, samfunnsfaglige utdanninger, sosialarbeiderutdanninger og kulturstudier. Det nye med denne utgaven er at A. Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet om å redigere boka. Alle de opprinnelige fem kapitlene har blitt betydelig bearbeidet, utvidet og oppdatert. To kapitler er helt nye. Teksten til Stephen James Minton drøfter mobbing som problem i oppveksten og hvordan hele lokalsamfunn kan involveres i forebygging og tiltak. Universitetslektor Arnbjørg Engenes bidrar med et kapittel om subkulturer og ulike kjennetegn ved disse. Sammen med kapitlet «Ungdomskulturer» understreker dette bokas sterke vekt på kulturbegrepet.\\n\\nBoka retter seg primært mot studenter som utdanner seg til å bli lærere, sosialarbeidere og ungdoms- og kulturarbeidere. Også rådgivere, lærere, karriereveiledere og sosialpedagogisk personale på ungdomstrinn og i videregående skoler vil finne mye inspirerende stoff i denne boka. Den bidrar til en grundig teoretisk gjennomgang ved hjelp av begreper fra sosiologien, psykologien, pedagogikken og etnografien, blant annet gjennom teoretikere som Goffman, Bourdieu, Bronfenbrenner, Vygotskij og Willis.\\n\\nWilly Aagre er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge\\n\\nA. Camilla Wiig er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.",449,[147],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022","ff1e99b2-f0be-417b-9c72-3d7399eb7960",269,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2024-10-18",2024,[881],[140],[385],[325,762],"Ungdomskunnskap : hverdagslivets kulturelle former","Fagbokforlaget","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":886,"_261":262},{"_13":885,"_261":262},"Wiig, Astrid Camilla","Aagre, Willy",{"_233":888,"_70":889,"_74":77,"_76":77,"_84":77,"_87":866,"_93":865,"_94":890,"_98":77,"_99":86,"_101":865,"_102":891,"_104":169,"_106":892,"_108":77,"_109":870,"_111":871,"_113":171,"_115":872,"_117":873,"_119":893,"_121":377,"_123":894,"_127":128,"_129":130,"_131":895,"_381":896,"_133":897,"_135":880,"_137":325},[898,899],[161],3,[147],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-08-01",[881],[140],[385],[325,762],{"_13":886,"_261":262},{"_13":885,"_261":262},{"_11":901,"_13":902,"_19":903},"usn-master-i-samfunn-og-helse","Master i Samfunn og helse",[904],{"_11":905,"_906":907,"_13":908},"usn","shortName","USN","Universitetet i Sørøst-Norge",{"_11":905,"_906":907,"_13":908},"currentUser",{"_923":77,"_924":925,"_926":927,"_928":77,"_929":77,"_930":77,"_931":77,"_932":77,"_933":-5,"_934":935,"_936":937},"ENV",{"_915":916,"_917":918,"_919":920,"_921":922},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_101":938,"_939":938,"_940":938,"_941":942,"_943":944,"_945":-7,"_946":947,"_948":949,"_950":951,"_952":953,"_954":955,"_956":957,"_958":959,"_960":-7,"_961":-7,"_962":-7,"_963":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_964":77,"_965":77,"_966":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

Forebygging, oppvekst og utvikling - MSH-FBOU4200 HØST 2026