Hvordan kan modellen lesson study bidra til utvikling av lærerprofesjonalitet? Hvordan framstår du som en tydelig lærer? På hvilke måter kan du skape engasjement og motivasjon for læring?

Å utdanne seg til lærer er et valg om å «bli til noe», og samtidig være underveis. Lærere må stadig være underveis for å videreutvikle sin kompetanse. Grimsæth og Hallås skriver om hvordan du utvikler og forbedrer din undervisningspraksis, hvordan du stimulerer elevenes engasjement og motivasjon, blant annet ved bruk av ulike arbeids- måter og læringsarenaer, og hvordan du blir en av de engasjerte lærerne. Boken inneholder mange case fra praksisfeltet.

Boken retter seg mot studenter i lærerutdanningene, lærere, lærerutdannere og forskere.

",345,"2022-04-18T22:00:00Z",[133],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019","58d956db-4c06-43d4-897c-6cce54e424dd","2022-04-19",2022,[302],{"_261":235,"_262":235,"_263":8,"_264":235,"_265":235,"_266":8},[332],{"_270":271,"_272":333},229,[156],[160],{"_97":337},{"_99":338,"_101":339},"9788283901061",{"_122":338},{"_97":341,"_227":366},{"_99":342,"_101":343},"9788202494650",{"_111":344,"_171":345,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":349,"_180":350,"_122":342,"_123":182,"_125":8,"_126":351,"_11":342,"_128":352,"_130":8,"_131":353,"_136":8,"_137":354,"_139":355,"_141":356,"_143":357,"_145":358,"_147":359,"_149":360,"_152":153,"_154":362,"_157":363,"_162":365,"_164":165},[113],[346],{"_11":347,"_68":348},"23300","Hauge, Trond Eiliv","Å planlegge undervisning er en sammensatt oppgave. Forfatteren bruker i denne boka designbegrepet for å vise hvordan man kan bygge opp kunnskaper og ferdigheter til å løse undervisningsoppgavene. Design betyr i denne sammenhengen formen og mønsteret på undervisningen i det daglige arbeidet med eleven. Lærerens undervisning er resultat av mange typer design i skolehverdagen, som læreplaner, skolens organisering, form og innhold i lærebøker, fysisk miljø, digitale omgivelser og ulike vurderingsformer.\\n\\nGjennom ulike undervisningscaser følger vi lærere i arbeid med å planlegge og gjennomføre undervisning, ser hvordan de former undervisningsopplegget ut fra faglige krav, hvordan de utfordrer elevene og hvordan de utnytter tilgjengelige læringsressurser. Digitale teknologier er en integrert del av denne praksisen.\\n\\nForfatteren bruker et aktivitetsorientert læringsperspektiv for å synliggjøre de didaktiske utfordringene som læreren står overfor og løfter samtidig frem at undervisning må bygge på tillit og relasjonsbygging i møte med elevene.\\n\\nBoka er rettet mot studenter i lærerutdanningen 8.-13. trinn.","",309,"2018-08-29T22:00:00Z",[133],"20180810141420999",102,"Cappelen Damm AS","0008","2018-08-30",2018,[361],"Cappelen Damm akademisk",[156],[364],"Pedagogikk","Å planlegge og designe undervisning",[367],{"_99":368,"_101":369},"9788202628192",{"_111":370,"_171":371,"_114":235,"_115":235,"_116":235,"_236":373,"_242":243,"_244":342,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":376,"_180":377,"_247":248,"_122":368,"_123":182,"_249":378,"_125":8,"_126":379,"_11":368,"_128":380,"_130":235,"_131":381,"_134":382,"_136":8,"_137":383,"_139":355,"_141":356,"_143":357,"_145":384,"_147":300,"_149":385,"_259":386,"_267":388,"_152":153,"_154":391,"_157":392,"_162":365,"_164":276},[113],[372],{"_11":347,"_68":348},[238,239,374,375],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Å planlegge undervisning er en sammensatt oppgave. Forfatteren bruker i denne boka designbegrepet for å vise hvordan man kan bygge opp kunnskaper og ferdigheter til å løse undervisningsoppgavene. Design betyr i denne sammenhengen formen og mønsteret på undervisningen i det daglige arbeidet med eleven. Lærerens undervisning er resultat av mange typer design i skolehverdagen, som læreplaner, skolens organisering, form og innhold i lærebøker, fysisk miljø, digitale omgivelser og ulike vurderingsformer. Gjennom ulike undervisningscaser følger vi lærere i arbeid med å planlegge og gjennomføre undervisning, ser hvordan de former undervisningsopplegget ut fra faglige krav, hvordan de utfordrer elevene og hvordan de utnytter tilgjengelige læringsressurser. Digitale teknologier er en integrert del av denne praksisen. Forfatteren bruker et aktivitetsorientert læringsperspektiv for å synliggjøre de didaktiske utfordringene som læreren står overfor og løfter samtidig frem at undervisning må bygge på tillit og relasjonsbygging i møte med elevene. Boka er rettet mot studenter i lærerutdanningen 8.–13. trinn. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.","

Å planlegge undervisning er en sammensatt oppgave. Forfatteren bruker i denne boka designbegrepet for å vise hvordan man kan bygge opp kunnskaper og ferdigheter til å løse undervisningsoppgavene. Design betyr i denne sammenhengen formen og mønsteret på undervisningen i det daglige arbeidet med eleven. Lærerens undervisning er resultat av mange typer design i skolehverdagen, som læreplaner, skolens organisering, form og innhold i lærebøker, fysisk miljø, digitale omgivelser og ulike vurderingsformer.

Gjennom ulike undervisningscaser følger vi lærere i arbeid med å planlegge og gjennomføre undervisning, ser hvordan de former undervisningsopplegget ut fra faglige krav, hvordan de utfordrer elevene og hvordan de utnytter tilgjengelige læringsressurser. Digitale teknologier er en integrert del av denne praksisen.

Forfatteren bruker et aktivitetsorientert læringsperspektiv for å synliggjøre de didaktiske utfordringene som læreren står overfor og løfter samtidig frem at undervisning må bygge på tillit og relasjonsbygging i møte med elevene.

Boka er rettet mot studenter i lærerutdanningen 8.–13. trinn.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.

","PDF",199,"2019-07-03T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","8eef801b-3e20-4cbe-9567-2f72c702caa8","2019-07-04",[361],{"_387":8,"_262":8,"_264":8,"_265":235},"hasToc",[389],{"_270":271,"_272":390},126,[156],[364],{"_97":394,"_227":411},{"_99":395,"_101":396},"9788215047508",{"_103":397,"_111":402,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":403,"_180":404,"_122":395,"_123":182,"_125":8,"_126":217,"_11":395,"_128":184,"_130":8,"_131":405,"_136":8,"_137":406,"_139":407,"_141":188,"_143":189,"_145":190,"_147":191,"_149":408,"_152":153,"_157":409,"_162":410,"_164":165},[398,400],{"_68":399,"_107":108},"Andersson-Bakken, Emilia",{"_68":401,"_107":108},"Dalland, Cecilie",[113],"Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter.\\n\\nEn rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier.\\n\\nBokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.","
En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier.

Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.]]>",[133],"20201222104902775",364,[193],[364],"Metoder i klasseromsforskning : forskningsdesign, datainnsamling og analyse",[412],{"_99":413,"_101":414},"9788215047539",{"_103":415,"_111":419,"_114":235,"_115":235,"_116":235,"_236":421,"_242":243,"_244":395,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":422,"_180":423,"_247":248,"_122":413,"_123":182,"_249":250,"_125":8,"_126":251,"_11":413,"_128":424,"_130":235,"_131":425,"_134":254,"_136":8,"_137":426,"_139":407,"_141":256,"_143":189,"_145":427,"_147":191,"_149":428,"_267":429,"_152":153,"_154":431,"_157":432,"_162":410,"_164":276},[416,417],{"_68":399,"_107":108},{"_68":418,"_107":108},"Dalland, Cecilie Pedersen",[113,420],"Forskning og metode",[238,239,240,241],"Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.","Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter.

En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier.

Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.","2021-09-15T22:00:00Z",[133],"285b32f2-5b17-4fee-95bf-18972bc5412f","2021-09-16",[193],[430],{"_270":271,"_272":273},[156],[364,433],"Forskningsmetoder",{"_97":435},{"_99":436,"_101":437},"9788283901351",{"_122":436},{"_97":439,"_227":462},{"_99":440,"_101":441},"9788215035055",{"_111":442,"_171":444,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":448,"_180":449,"_122":440,"_123":271,"_125":8,"_126":450,"_11":440,"_128":451,"_130":8,"_131":452,"_136":8,"_137":453,"_139":454,"_141":188,"_143":189,"_145":455,"_147":148,"_149":456,"_152":153,"_154":457,"_157":458,"_162":461,"_164":165},[443,113],"Historie og arkeologi",[445],{"_11":446,"_68":447},"30951","Lund, Erik","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:\\n\\nDel 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering\\n\\nDel 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.\\n\\nDel 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.\\n\\nHistoriedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.\\n\\nERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.\\n\\n«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»\\nFINN HOLDEN i Utdanning\\n\\n«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»\\nALF SJULS HANSEN i Levende historie\\n\\n«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»\\nPER MEHUS i HIFO-nytt\\n\\n«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»\\nARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","
Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag]]>",629,"2020-06-21T22:00:00Z",[133],"20031009125608_heidi",447,"2020-06-22",[193],[156],[160,459,460],"Undervisning i et spesifikt fag","Historie","Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere",[463],{"_99":464,"_101":465},"9788215043623",{"_111":466,"_171":467,"_114":235,"_115":8,"_116":235,"_236":469,"_242":243,"_244":440,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":470,"_180":471,"_247":248,"_122":464,"_123":124,"_249":250,"_125":8,"_126":472,"_11":464,"_128":473,"_130":235,"_131":474,"_134":475,"_136":8,"_137":476,"_139":477,"_141":256,"_143":189,"_145":478,"_147":148,"_149":479,"_267":480,"_152":153,"_154":483,"_157":484,"_162":461,"_164":276},[443,113],[468],{"_11":446,"_68":447},[238,239,240,241],"Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere. ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:

Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag",599,"2020-06-09T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2020","cd3f4298-f692-4b5c-b45a-ae76531cdefb",448,"2020-06-10",[193],[481],{"_270":271,"_272":482},359,[156],[160,459,460],{"_97":486},{"_99":487,"_101":488},"9788283722550",{"_111":489,"_171":491,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":495,"_122":487,"_123":182,"_125":8,"_126":496,"_11":487,"_128":497,"_130":8,"_131":498,"_136":8,"_137":499,"_139":500,"_141":501,"_143":502,"_145":503,"_147":148,"_149":504,"_152":153,"_157":506,"_162":508,"_164":165},[113,490],"Psykologi",[492],{"_11":493,"_68":494},"13772","Bolstad, Bjørn","Det er en sammenheng mellom dybdelæring og tverrfaglighet. Elevene er ikke nødt til å arbeide tverrfaglig for å utvikle dybdelæring, men dybdelæring går ut på at de skal utvikle forståelse av sammenhenger, innenfor det enkelte fag og mellom skolefagene.\\nDybdelæring forutsetter at elevene arbeider lenge og sammenhengende med fagemner, at de ser meningen med skolearbeidet, og at de samtaler og samarbeider om fagstoffet. Tverrfaglig arbeid åpner for dette.\\nDenne boka gir viser hvordan skoler kan utvikle tverrfaglig praksis. Etter hvert kapittel er det spørsmål og oppgaver til refleksjon.",209,"2020-10-14T22:00:00Z",[133],"20200929150557699",64,"Vigmostad & Bjørke AS Pedlex","4622","2020-10-15",[505],"Pedlex",[364,507],"Kognitiv psykologi","Dybdelæring og tverrfaglighet",{"_97":510},{"_99":511,"_101":512},"9780871207937",{"_122":511},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]