I forståelsen av psykisk helse og psykiske lidelser, og i organisering av psykiske helsetjenester, har man tradisjonelt bare i liten grad trukket inn kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn. Individets psykiske helse er imidlertid ikke bare et privat anliggende. Den inngår i en sosial og kulturell sammenheng. Hva man legger i begrepene psykisk helse og psykisk lidelse, og hvordan samfunnet reagerer på og håndterer disse fenomenene, påvirkes av overordnede sosiale, økonomiske, rettslige og politiske forhold.

I denne antologien presenteres sentrale samfunnsvitenskapelige debatter og forskning knyttet til psykisk helse, psykiske lidelser og helse- og sosialtjenestene. Med dette utgangspunktet utdypes temaer som makt, sosial ulikhet, arbeid, migrasjon, styring og organisering, tvang og brukerbevegelsens utvikling. Hensikten er å bidra til et utvidet syn på mennesket og behandlingen i det psykiske helsevesenet, og å øke den kritiske bevisstheten rundt ens eget kunnskapsgrunnlag og ens egen praksis.

\"Godt om samfunn og psykisk helse.\" Les hele .

\"Med denne bog præsenterer Norvoll et spændende bud på et samfundsvidenskabeligt forskningsperspektiv på det psykiske helsefelt, der giver ny viden indenfor psykisk helse.\" Les hele .

",[405],[133],495,[142],[192],[430],{"_383":384,"_385":431},328,"0a150911-fe76-4ddc-bdd0-f446dea56543","2019-07-03T22:00:00Z",[435],{"_69":415,"_199":254},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013",[438,439],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":441},{"_100":442,"_102":443},"9788205357525",{"_11":442,"_117":444,"_119":445,"_126":185,"_128":446,"_131":447,"_134":135,"_136":448,"_138":8,"_139":8,"_140":449,"_143":450,"_104":442,"_145":451,"_147":148,"_151":452,"_195":453,"_153":8,"_154":8,"_201":456,"_155":416,"_157":417,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Hør, jeg har noe å fortelle! : om psykisk helsevern","Hvordan møter vi som samfunn psykisk syke og deres familier? Pårørende til psykisk syke har svært ofte store kunnskaper om hva det vil si å være psykisk syk, hvordan sykdommen startet og utviklet seg, og hva som ser ut til å lindre og hjelpe. Hvordan kan pårørende være en ressurs og samtidig bli tatt vare på i møte med helsevesenet? I boken forteller pårørende sine historier om hva som skjer når noen i nær familie rammes av psykisk lidelse. Boken er utgitt i samarbeid med Landsforeningen for pårørende innen psykiatri\\n",[405],[133],349,[142],[192],"20060306124657_fridef",219,[454],{"_69":455,"_199":254},"Austrem, Liv Marie","Forord av Liv Marie Austrem. Etterord av Lilly Sofie Haugene",{"_98":458,"_259":481},{"_100":459,"_102":460},"9788205496910",{"_11":459,"_117":461,"_119":462,"_170":463,"_121":464,"_126":468,"_128":469,"_131":470,"_134":331,"_136":471,"_138":8,"_139":8,"_140":472,"_143":473,"_245":476,"_104":459,"_145":477,"_147":478,"_149":479,"_151":480,"_153":8,"_154":8,"_155":416,"_157":417,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Rus : bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie","Rusmidler er et felt hvor \"alle\" mener de har et nokså riktig bilde av situasjonen og hvor svært mange mener å vite hva løsningene er.\\nMen både mediebildet og nedarvede forestillinger er misvisende og feil på mange punkter. Feiloppfatninger er derfor utbredt, også blant pårørende, politikere og folk i helse og sosialtjenesten som på ulike måter har med rusproblemer å gjøre.\\n\\nHans Olav Fekjær er en av våre mest anerkjente fagfolk på rusproblematikk. I sin bok Rus tar han for seg hele bredden av\\nrusfeltet med forskningsbasert dokumentasjon. Mye av stoffet er lite kjent, og vil overraske mange. Det gir nye perspektiver til alle som møter rusproblemer i sitt arbeids- eller privatliv og til andre interesserte.\\n\\nI denne 4. reviderte utgaven av boka er det foretatt omfattende oppdateringer når det gjelder forskning, statistikk, lover og tiltak.\\n\\nLes anmeldelse av Rus i Tidsskriftet den Norske legeforening.","rusfeltet med forskningsbasert dokumentasjon. Mye av stoffet er lite kjent, og vil overraske mange. Det gir nye perspektiver til alle som møter rusproblemer i sitt arbeids- eller privatliv og til andre interesserte.I denne 4. reviderte utgaven av boka er det foretatt omfattende oppdateringer når det gjelder forskning, statistikk, lover og tiltak.Les anmeldelse av Rus i Tidsskriftet den Norske legeforening. ]]>",[465],{"_11":466,"_69":467},"19202","Fekjær, Hans Olav",2016,[405],[133],779,[142,241],[244,474,475],"Psykisk helsetjeneste","Medisinsk forskning",[247],"20040615085438_liv",4,"2016-07-10T22:00:00Z",441,[482],{"_100":483,"_102":484},"9788205528987",{"_11":483,"_117":461,"_119":485,"_170":486,"_121":487,"_126":265,"_128":489,"_267":268,"_131":490,"_134":491,"_136":492,"_272":493,"_274":275,"_138":276,"_139":276,"_140":494,"_143":495,"_245":496,"_380":497,"_104":483,"_145":499,"_281":459,"_147":148,"_149":500,"_151":480,"_153":8,"_154":8,"_201":501,"_155":416,"_157":417,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_289":502,"_163":8},"Men både mediebildet og nedarvede forestillinger er misvisende og feil på mange punkter. Feiloppfatninger er derfor utbredt, også blant pårørende, politikere og folk i helse og sosialtjenesten som på ulike måter har med rusproblemer å gjøre. Hans Olav Fekjær er en av våre mest anerkjente fagfolk på rusproblematikk. I sin bok Rus tar han for seg hele bredden av rusfeltet med forskningsbasert dokumentasjon. Mye av stoffet er lite kjent, og vil overraske mange. Det gir nye perspektiver til alle som møter rusproblemer i sitt arbeids- eller privatliv og til andre interesserte. I denne 4. reviderte utgaven av boka er det foretatt omfattende oppdateringer når det gjelder forskning, statistikk, lover og tiltak. Les anmeldelse av i Tidsskriftet den Norske legeforening.","

Men både mediebildet og nedarvede forestillinger er misvisende og feil på mange punkter. Feiloppfatninger er derfor utbredt, også blant pårørende, politikere og folk i helse og sosialtjenesten som på ulike måter har med rusproblemer å gjøre.

Hans Olav Fekjær er en av våre mest anerkjente fagfolk på rusproblematikk. I sin bok Rus tar han for seg hele bredden av
rusfeltet med forskningsbasert dokumentasjon. Mye av stoffet er lite kjent, og vil overraske mange. Det gir nye perspektiver til alle som møter rusproblemer i sitt arbeids- eller privatliv og til andre interesserte.

I denne 4. reviderte utgaven av boka er det foretatt omfattende oppdateringer når det gjelder forskning, statistikk, lover og tiltak.

Les anmeldelse av i Tidsskriftet den Norske legeforening.

",[488],{"_11":466,"_69":467},[405],[133],"Sosiologi ebøker",575,"SDRM",[142,241],[244,474,475],[247],[498],{"_383":384,"_385":412},"4d2cf611-419e-4046-8809-9e3183f91cdf","2019-09-26T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2016",[438,439],{"_98":504,"_259":529},{"_100":505,"_102":506},"9788215026176",{"_11":505,"_117":507,"_119":508,"_170":509,"_121":510,"_126":517,"_128":518,"_131":519,"_134":135,"_136":520,"_138":8,"_139":8,"_140":521,"_143":522,"_245":523,"_104":505,"_145":524,"_147":525,"_149":526,"_151":527,"_153":8,"_154":8,"_201":528,"_155":203,"_157":204,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Psykisk helsearbeid : å skape rom for hverandre","Psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker, må derfor skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer.\\n\\nBoken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.\\n\\nBoken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.\\n\\nTore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap.\\n\\nArne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.","
Boken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.

Boken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.

Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap.

Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.]]>",[511,514],{"_11":512,"_69":513},"669506","Bøe, Tore Dag",{"_11":515,"_69":516},"669507","Thomassen, Arne",2017,[187],[133],499,[241],[243],[247],"20170328161321198",3,"2017-03-19T23:00:00Z",223,"1. utg. 2000 med tittel: Mot en mer menneskelig psykiatri. 3. utg. bygger på 2. utg. 2007 med tittel: Fra psykiatri til psykisk helsearbeid",[530],{"_100":531,"_102":532},"9788215043937",{"_11":531,"_117":507,"_119":533,"_170":534,"_121":535,"_126":538,"_128":539,"_267":540,"_131":541,"_134":270,"_136":239,"_272":273,"_274":275,"_138":276,"_139":276,"_140":542,"_143":543,"_380":544,"_104":531,"_145":547,"_281":505,"_147":148,"_149":548,"_151":527,"_153":8,"_154":8,"_201":549,"_155":390,"_157":204,"_159":276,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_289":550,"_292":551,"_163":276},"Psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker, må derfor skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer. Boken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis. Boken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag. Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap. Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.","Psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker, må derfor skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer.

Boken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.

Boken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.

Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap.

Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.",[536,537],{"_11":512,"_69":513},{"_11":515,"_69":516},2020,[187],"PDF",[133],[241],[243],[545],{"_383":384,"_385":546},248,"2ddfb84b-7f72-48e4-bde6-128b210db479","2020-03-03T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2017",[392,393,394,395],{"_294":276,"_295":8,"_296":8,"_297":276},{"_98":553},{"_100":554,"_102":555},"9788215030524",{"_11":554,"_117":556,"_119":557,"_170":558,"_121":559,"_126":234,"_128":569,"_131":570,"_134":135,"_136":189,"_138":8,"_139":8,"_140":571,"_143":572,"_245":573,"_104":554,"_145":574,"_147":478,"_149":575,"_151":576,"_153":8,"_154":8,"_201":577,"_155":203,"_157":204,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Dobbelt opp : om ruslidelser og psykiske lidelser","Hva har skjedd på fagfeltet ruslidelser og psykiske lidelser de siste årene? En lærebokklassiker i fjerde utgave bidrar med svar.\\n\\nKunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.\\n\\nI boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).\\n\\nMer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.\\n\\nReidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.\\n\\nTone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).\\n\\nKnut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).","
Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.

I boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).

Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.

Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).

Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).]]>",[560,563,566],{"_11":561,"_69":562},"678343","Evjen, Reidunn",{"_11":564,"_69":565},"678345","Kielland, Knut Boe",{"_11":567,"_69":568},"678344","Øiern, Tone",[187],[133],[142,241],[192,244],[247],"20030506100957_therese","2018-07-05T22:00:00Z",286,"1. utg. 2003 med tittelen: Dobbelt opp : om psykiske lidelser og rusmisbruk",{"_98":579},{"_100":580,"_102":581},"9788245009538",{"_11":580,"_117":582,"_119":583,"_126":584,"_128":585,"_131":586,"_134":135,"_136":587,"_138":8,"_139":8,"_140":588,"_143":589,"_104":580,"_145":590,"_147":148,"_149":591,"_151":592,"_195":593,"_153":8,"_154":8,"_155":257,"_157":258,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"Psykisk helsearbeid : mer enn medisiner og samtaleterapi","Boken formidler kunnskaper om virksomme selvhjelpsmetoder og nye former for terapeutiske intervensjoner. Metodene som beskrives kan gi et nyttig supplement til tradisjonelle behandlingsmetoder i psykisk helsearbeid og psykisk helsevern, og den gir ideer til kunnskapsbasert praksis i et tverrfaglig, helhetlig perspektiv. Boka består av tre deler og er rammet inn av tre livsfortellinger. Den første delen presenterer en biopsykososial forståelsesmodell og omhandler i tillegg kreativitet, læring og veiledning. Del to omhandler livets grunnbetingelser: kropp, mat og arbeid. Siste del beskriver ulike terapeutiske intervensjoner ved hjelp av hagebruk, planter, dyr, kunst og musikk.",2011,[236],[133],579,[142],[135],"20110314111653_fride","2011-02-15T23:00:00Z",256,[594,596,598],{"_69":595,"_199":254},"Borge, Lisbet",{"_69":597,"_199":254},"Martinsen, Egil W.",{"_69":599,"_199":254},"Moe, Toril",{"_98":601,"_259":625},{"_100":602,"_102":603},"9788202438128",{"_11":602,"_117":604,"_119":605,"_170":606,"_121":607,"_126":611,"_128":612,"_267":614,"_131":615,"_134":616,"_136":617,"_138":8,"_139":8,"_140":618,"_143":619,"_104":602,"_145":621,"_147":148,"_149":622,"_151":250,"_153":8,"_154":8,"_155":623,"_157":624,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"I morgen var jeg alltid en løve","I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog og forsker, utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktograd i sosialpsykologi ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2017.\\n\\n\\n\\nArnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.\\n\\n\\n\\nHennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.\\n\\n\\n\\nArnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».\\n\\n\\n\\nI morgen er jeg alltid en løve er solgt til hele 14 land, og er kanskje den dokumentar-tittelen fra Cappelen Damm som er solgt til flest land.","
Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.

Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.

Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

I morgen er jeg alltid en løve er solgt til hele 14 land, og er kanskje den dokumentar-tittelen fra Cappelen Damm som er solgt til flest land. ]]>",[608],{"_11":609,"_69":610},"687552","Lauveng, Arnhild",2014,[613],"Cappelen Damm","unknown",[133],"Medisin / sykdommer",229,[222],[620],"Takle angst og fobier","20050923124649_sauid","2014-05-29T22:00:00Z","Cappelen Damm AS","0008",[626],{"_100":627,"_102":628},"9788202327415",{"_11":627,"_117":604,"_119":629,"_170":630,"_121":631,"_126":538,"_128":633,"_267":268,"_131":634,"_134":635,"_136":636,"_272":493,"_274":275,"_138":276,"_139":276,"_140":637,"_143":638,"_104":627,"_145":639,"_147":148,"_149":640,"_151":250,"_153":8,"_154":8,"_201":641,"_155":623,"_157":624,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8},"I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog og forsker, utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktograd i sosialpsykologi ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2017. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».","

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog og forsker, utdannet ved Universitetet i Oslo. Hun tok sin doktograd i sosialpsykologi ved Det medisinske fakultet ved UiO i 2017.

Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening.

Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig.

Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

",[632],{"_11":609,"_69":610},[613],[133],"Medisin / sykdommer ebøker",249,[222],[620],"41e55ebc-556f-405a-9369-13b843be0925","2020-01-07T23:00:00Z","Feil utgivelsesår i kolofonen: 2012","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: RUS100Modul I: Psykisk helse og rusrelaterte problemer

Emne: RUS100
Modul I: Psykisk helse og rusrelaterte problemer