Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og korona-krisen har arbeidsfolk igjen kommet på agendaen. Også i forskningen. I denne boka bidrar flere av de fremste forskerne på feltet med ny og tilgjengelig kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge. Blant temaene som analyseres er innvandring, kjønn, politiske holdninger, samhold og tillit, status, anerkjennelse og tilstedeværelse i medier og helseforskjeller.

",429,[150],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","cdb848d0-5433-4965-8b53-155fafd792ef",493,"Cappelen Damm AS","0008","2021-02-04",[365],[363],[143],[142],"thema_interest_no",[362],[361],"Arbeiderklassen","Sosiale klasser","Lav sosioøkonomisk status",{"_145":146,"_147":364},273,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":371,"_289":290},{"_13":370,"_289":290},"Hansen, Marianne Nordli","Ljunggren, Jørn",{"_266":373,"_70":374,"_74":98,"_76":98,"_81":336,"_83":75,"_86":375,"_88":376,"_92":341,"_93":94,"_97":98,"_99":377,"_101":341,"_102":378,"_104":166,"_106":235,"_108":98,"_109":348,"_111":349,"_113":167,"_115":350,"_117":351,"_119":379,"_121":213,"_123":380,"_127":128,"_129":171,"_131":381,"_133":382,"_357":383,"_135":384,"_137":360,"_139":175},[385,386],[158],"Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge. Blant spørsmålene som diskuteres er: Hvem tilhører arbeiderklassen og hvordan har arbeiderklassen endret seg de siste tiårene? Hva slags status har arbeideryrker i Norge og hva tenker arbeidsgivere og arbeidere selv om dette? Hvilken rolle spiller etnisk bakgrunn og etniske skiller i arbeidsmarkedet for relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidere, og mellom arbeidere? Hvordan ser arbeidsplassfellesskap og -samhold ut i bransjer som er preget av midlertidighet eller av at de ansatte har ulik tilknytning til arbeidsplassen? Hvor viktig er arbeidsliv og arbeidsfolk i norsk nyhetsjournalistikk og hvordan tar arbeiderklassen del i offentligheten? Hva betyr arbeidsmiljø og arbeidsforhold for uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen? Hva er arbeiderklassens politiske preferanser og føler den seg berettiget til å ha politiske meninger? Har «bygda» blitt et homogent sted hvor alle står sammen mot urbane eliter?","

Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge.

Blant spørsmålene som diskuteres er:

Hvem tilhører arbeiderklassen og hvordan har arbeiderklassen endret seg de siste tiårene?
Hva slags status har arbeideryrker i Norge og hva tenker arbeidsgivere og arbeidere selv om dette?
Hvilken rolle spiller etnisk bakgrunn og etniske skiller i arbeidsmarkedet for relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidere, og mellom arbeidere?
Hvordan ser arbeidsplassfellesskap og -samhold ut i bransjer som er preget av midlertidighet eller av at de ansatte har ulik tilknytning til arbeidsplassen?
Hvor viktig er arbeidsliv og arbeidsfolk i norsk nyhetsjournalistikk og hvordan tar arbeiderklassen del i offentligheten?
Hva betyr arbeidsmiljø og arbeidsforhold for uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen?
Hva er arbeiderklassens politiske preferanser og føler den seg berettiget til å ha politiske meninger?
Har «bygda» blitt et homogent sted hvor alle står sammen mot urbane eliter?

",649,[150],"2021-02-02",[365],[143],[142],[362],[361],{"_13":371,"_289":290},{"_13":370,"_289":290},{"_66":395,"_68":424},[389],{"_66":390,"_68":391},"9788205536258",{"_70":392,"_72":393,"_74":75,"_76":98,"_77":394,"_79":80,"_81":395,"_83":75,"_84":396,"_86":397,"_88":398,"_90":91,"_92":390,"_93":163,"_95":96,"_97":98,"_99":399,"_101":390,"_102":400,"_104":105,"_106":401,"_108":98,"_109":402,"_111":403,"_113":114,"_115":274,"_117":275,"_119":404,"_121":213,"_123":405,"_125":406,"_127":128,"_129":130,"_133":407,"_135":408,"_137":409,"_139":140},[158],[415,416,417],[413,414],"9788205506121",829,"Velferdsstaten i Norge har vært i sterk vekst målt i utgifter og personell. Andelen eldre har økt og vil vokse kraftig de kommende årene. Vi har fått en omfattende innvandring, og norske familier har forandret karakter. Flere dyptgripende reformer er gjennomført for å møte de nye utfordringene. I denne oppdaterte 5. utgaven av Den norske velferdsstaten gis en innføring i den norske velferdsstatens ytelser og tjenester. Dessuten dens idémessige, politiske og økonomiske grunnlag. Egne kapitler er viet trygd og arbeid, familie, sykehus, psykisk helsevern, helse- og omsorgstjenester, funksjonshemmede og innvandring. Det er også kapitler om forholdet til EU, om Norge er et velferdspolitisk annerledesland og om velferdsstatens framtid. Samtlige temaer tar utgangspunkt i ny kunnskap. Den første utgaven av Den norske velferdsstaten utkom i 1994. Siden da har den vært innarbeidet som pensumbok for sosial- og samfunnsfag ved høgskoler og universiteter. Denne nye utgaven er ikke bare oppdatert med nytt materiale. Flere kapitler er skrevet helt om, og nye temaer er trukket inn.","

Velferdsstaten i Norge har vært i sterk vekst målt i utgifter og personell. Andelen eldre har økt og vil vokse kraftig de kommende årene. Vi har fått en omfattende innvandring, og norske familier har forandret karakter. Flere dyptgripende reformer er gjennomført for å møte de nye utfordringene.

I denne oppdaterte 5. utgaven av Den norske velferdsstaten gis en innføring i den norske velferdsstatens ytelser og tjenester. Dessuten dens idémessige, politiske og økonomiske grunnlag. Egne kapitler er viet trygd og arbeid, familie, sykehus, psykisk helsevern, helse- og omsorgstjenester, funksjonshemmede og innvandring. Det er også kapitler om forholdet til EU, om Norge er et velferdspolitisk annerledesland og om velferdsstatens framtid. Samtlige temaer tar utgangspunkt i ny kunnskap.

Den første utgaven av Den norske velferdsstaten utkom i 1994. Siden da har den vært innarbeidet som pensumbok for sosial- og samfunnsfag ved høgskoler og universiteter. Denne nye utgaven er ikke bare oppdatert med nytt materiale. Flere kapitler er skrevet helt om, og nye temaer er trukket inn.

",505,[150],"2. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2018","37032deb-7c9d-4b28-8eb1-d6c315321cde",296,"2021-03-18",[412],[410],[142],[313],"Den norske velferdsstaten",{"_145":146,"_147":411},334,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_101":422,"_13":423},{"_101":420,"_13":421},{"_101":418,"_13":419},"38437","Romøren, Tor Inge","28975","Kuhnle, Stein","23186","Hatland, Aksel",{"_70":425,"_72":426,"_74":98,"_76":98,"_83":75,"_86":397,"_88":398,"_92":395,"_93":427,"_97":98,"_99":428,"_101":395,"_102":429,"_104":166,"_108":98,"_109":402,"_111":403,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_119":430,"_121":431,"_123":432,"_127":128,"_129":171,"_133":433,"_135":434,"_137":409,"_139":175},[158],[435,436,437],5,729,[150],"2018-05-29",2018,[412],[142],[313],{"_101":422,"_13":423},{"_101":420,"_13":421},{"_101":418,"_13":419},{"_66":484,"_68":485},[440,441],{"_66":465,"_68":466},{"_66":442,"_68":443},"9788215073934",{"_266":444,"_70":445,"_74":75,"_76":98,"_79":80,"_83":98,"_90":446,"_92":442,"_95":302,"_97":75,"_99":94,"_101":442,"_102":447,"_104":105,"_106":448,"_108":98,"_109":449,"_113":450,"_115":116,"_117":118,"_119":451,"_121":36,"_123":452,"_127":128,"_129":130,"_135":453,"_137":454,"_139":455},[459,460,461],[158],"SDRM",[150],"Sammendrag på engelsk til hvert kapittel","bc6aa733-ac47-440f-ba38-737d7503d19a","EB","2026-01-20",[458],[456,457],"Unge medborgere i en ny tid : den internasjonale demokrati- og medborgerskapsstudien i skolen (ICCS 2022)","Generell pedagogikk","Demokrati","Statsborgerskap","Scandinavian University Press",{"_13":464,"_289":290},{"_13":463,"_289":290},{"_13":462,"_289":290},"Wendelborg, Christian","Caspersen, Joakim","Storstad, Oddveig","9788215078038",{"_467":468,"_266":469,"_70":470,"_74":75,"_76":98,"_79":80,"_83":98,"_86":471,"_88":472,"_90":91,"_92":465,"_95":302,"_97":75,"_99":94,"_101":465,"_102":473,"_104":105,"_106":474,"_108":98,"_109":449,"_111":475,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":476,"_121":36,"_123":477,"_127":128,"_129":130,"_135":478,"_137":454,"_139":479},"accessibility_features",[483],[480,481,482],[158],"I en tid hvor demokratiet er under press i mange land, har oppmerksomheten rundt betydningen av demokrati- og medborgerskapsopplæringen i skolen økt. Slik opplæring kan er viktig for å bygge demokratisk beredskap både på samfunns- og individnivå. En demokrati- og medborgerskapsopplæring som fremmer kunnskap om og forståelse for de verdiene og prinsippene demokratiet bygger på, utgjør kanskje det sterkeste vernet demokratiet har. Evnen til å avsløre feilinformasjon og gjenkjenne situasjoner og handlinger som kan undergrave demokratiet er sentralt for demokratisk motstandskraft, og er en viktig begrunnelse for skolens demokratioppdrag. Denne antologien er den nasjonale hovedrapporten fra ICCS 2022 (International Civic and Citizenship Study) og består av dybdeanalyser av ulike tema og problemstillinger rundt ungdommers demokratiske beredskap. Bokas enkeltbidrag studerer både kunnskaps-, verdi- og handlingsdimensjonen som ICCS-studien og rammeverket demokratiopplæringen i norsk skole er bygd opp rundt.","I en tid hvor demokratiet er under press i mange land, har oppmerksomheten rundt betydningen av demokrati- og medborgerskapsopplæringen i skolen økt. Slik opplæring kan er viktig for å bygge demokratisk beredskap både på samfunns- og individnivå.

En demokrati- og medborgerskapsopplæring som fremmer kunnskap om og forståelse for de verdiene og prinsippene demokratiet bygger på, utgjør kanskje det sterkeste vernet demokratiet har. Evnen til å avsløre feilinformasjon og gjenkjenne situasjoner og handlinger som kan undergrave demokratiet er sentralt for demokratisk motstandskraft, og er en viktig begrunnelse for skolens demokratioppdrag.

Denne antologien er den nasjonale hovedrapporten fra ICCS 2022 (International Civic and Citizenship Study) og består av dybdeanalyser av ulike tema og problemstillinger rundt ungdommers demokratiske beredskap. Bokas enkeltbidrag studerer både kunnskaps-, verdi- og handlingsdimensjonen som ICCS-studien og rammeverket demokratiopplæringen i norsk skole er bygd opp rundt.",[150],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen",263,"2026-04-28",[458],[456,457],"Generell pedagogikk ebøker",{"_13":464,"_289":290},{"_13":463,"_289":290},{"_13":462,"_289":290},"WCAG v2.1","9788215073927",{"_266":486,"_70":487,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":471,"_88":472,"_92":484,"_97":98,"_99":488,"_101":484,"_102":489,"_104":166,"_106":448,"_108":98,"_109":449,"_111":475,"_113":167,"_115":116,"_117":118,"_119":490,"_121":491,"_123":492,"_127":128,"_129":493,"_135":494,"_137":454,"_139":455},[495,496,497],[158],599,[150],"2025-08-15",2025,[458],"23",[456,457],{"_13":464,"_289":290},{"_13":463,"_289":290},{"_13":462,"_289":290},{"_66":499,"_68":500,"_180":181},"9783032027535",{"_72":501,"_74":98,"_86":502,"_92":499,"_101":499,"_187":503,"_121":491,"_123":504,"_137":505},[507,508,509],"Boken undersøker hvordan digital teknologi og algoritmisk styring påvirker arbeidsplassdemokrati i møte med den nordiske modellen. Den inneholder empiriske case-studier fra Norge (bl.a. sykehus, politi, nyhetsproduksjon og hvitsnipp-arbeid) og drøfter fagforeningers rolle, sosial dialog, overvåkning og profesjonell autonomi. Bidragene analyserer både begrensninger og muligheter ved medbestemmelse og deltakelse når beslutninger i økende grad støttes av data og algoritmer.",[193],[506],"Digital Technology, Algorithmic Governance and Workplace Democracy: Interrogating the Nordic Model in Practice","Springer Nature Switzerland",{"_101":-5,"_13":512},{"_101":-5,"_13":511},{"_101":-5,"_13":510},"Anthony Lloyd","Inger Marie Hagen","Tereza Østbø Kuldova",{"_66":514,"_68":515},"9788205398726",{"_70":516,"_72":517,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":518,"_92":514,"_93":94,"_97":98,"_99":519,"_101":514,"_102":520,"_104":166,"_108":98,"_109":521,"_111":522,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_119":523,"_121":277,"_123":524,"_127":128,"_129":525,"_133":526,"_135":527,"_137":528,"_139":529},[546],[531,532,533,534,535],"Denne boken behandler de initiativ og programmer som har blitt lansert gjennom det siste halve århundre for å fremme læring i arbeidet. \\n \\nI internasjonale studier av arbeidsorganisasjon er Norge blant de land som har høy skår på læring og autonomi. Dette er en viktig grunn til at Norge har en høy verdiskaping og gjør det bra når det gjelder produktivitet og erfaringsdrevet innovasjon. Fremstillingen munner ut i en diskusjon av aktuelle temaer, som forholdet til «lean production», fraværsproblemet, bærekraftproblemet og «livet etter oljen», herunder nye forsknings- og utviklingsprogrammer. Forfatterne har alle deltatt aktivt i forskningsbaserte utviklingsprogrammer i arbeidslivet, eller i utviklingen av samarbeidet mellom forskningen og arbeidslivets parter. ",369,[150],"e32f6bdd-e3ee-425b-a852-fe01675440aa",216,"2010-03-03",[285],"40",[142],[530],"Innovasjonssamarbeid mellom bedrifter og forskning : den norske modellen","Organisasjon / ledelse / administrasjon","Næringsvirksomhet, administrasjon og ledelse",{"_101":544,"_13":545},{"_101":542,"_13":543},{"_101":540,"_13":541},{"_101":538,"_13":539},{"_101":536,"_13":537},"702875","Engelstad, Per H.","702874","Midtbø, Magnus","43459","Sørensen, Bjørg Aase","37273","Qvale, Thoralf Ulrik","22034","Gustavsen, Bjørn","Økonomi og ledelse",{"_66":548,"_68":549},"9788205480889",{"_70":550,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":551,"_92":548,"_93":94,"_97":98,"_99":552,"_101":548,"_102":553,"_104":166,"_108":98,"_109":554,"_111":555,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_119":556,"_121":557,"_123":558,"_127":128,"_129":525,"_131":559,"_133":560,"_135":561,"_137":562,"_139":175},[158],"Hvorfor er arbeidsmarkedet i «likestillingslandet» Norge kjønnsdelt? Hvilken rolle spiller kjønn, klasse og etnisitet for utdannings- og yrkesvalg?\\n\\nHvorfor er det fortsatt relevant å skille mellom tradisjonelle og utradisjonelle utdannings og yrkesvalg?\\nI denne boka gis et mangfoldig og oppdatert bilde av det som gjerne er blitt kalt det norske likestillingsparadokset, det vil si den tilsynelatende motstridende sammenhengen mellom en «likestillingsorientert» velferdsstat og et særlig kjønnsdelt arbeidsmarked. Blant annet undersøkes det hvordan det kan ha seg at de kjønnsbestemte strukturene holder stand og hvordan disse strukturenehenger sammen med etnisk bakgrunn og klasse. Hvorfor velger for eksempel jenter og gutter med etnisk minoritetsbakgrunn mindre «tradisjonelt» enn dem med etnisk majoritetsbakgrunn?\\nBokas analyser skiller seg fra tidligere studier på ett viktig punkt. Mye tyder på at kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet blir mindre. Stadig flere kvinner velger utradisjonelt. Boka gir nyttig kunnskap om noen av prosessene som leder unge kvinner ogmenn inn på bestemte veier i utdanning og arbeid. Den er skrevet for arbeidslivets aktører, studenter, forskere og andre som ønsker oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedets strukturer, og dessuten for dem som vil lære mer om kjønn, etnisitet, klasse og utdannings- og yrkesvalg. Boka er redigert av sosiologene Liza Reisel og Mari Teigen. De øvrige bidragene i boka er skrevet av sosiologerog økonomer.\\n",445,[150],"9eb14b22-bbd4-4190-a1e5-d04e85841743",240,"2014-12-03",2014,[285],[143],[142],[141,563],"Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet","Sosial diskriminering og sosial rettferdighet",{"_66":573,"_68":595},[566],{"_66":567,"_68":568},"9788205574847",{"_467":569,"_266":570,"_70":571,"_74":75,"_76":98,"_77":572,"_79":80,"_81":573,"_83":98,"_86":574,"_88":575,"_90":91,"_92":567,"_93":94,"_95":302,"_97":98,"_99":576,"_101":567,"_102":577,"_104":105,"_106":578,"_108":98,"_109":579,"_111":580,"_113":114,"_115":274,"_117":275,"_119":581,"_121":582,"_123":583,"_125":584,"_127":128,"_129":130,"_131":585,"_135":586,"_137":587,"_139":140},[594],[591,592],[158],[413,414],"9788205425002","I denne boken belyses viktige trekk ved velferdsstatens familier, ikke bare her og nå, men også i vår nære historie. Et bredt spekter av sosiologiske perspektiver tas i bruk for å beskrive og analysere de store endringene. Dessuten presenteres oppdatert kunnskap om familieformer og familiepraksiser. Den norske velferdsstatsmodellen, og ikke minst familiepolitikken, er en viktig institusjonell ramme for å forstå utviklingen. Mye er kjent når det gjelder endringer de siste tiårene, men det finnes også mindre kjente trekk og nye problemstillinger. Blant de temaene som løftes frem i boken, er menns forsørgerarbeid og arbeidsdeling i innvandrerfamilier. Klasseforskjeller i skilsmissehyppighet, forsørgermodeller og bruk av familiepolitiske ordninger blir også diskutert. Denne boken er skrevet både for studenter som vil lære om familieendring, velferdsstat og familiepolitikk og for forskere som vil oppdatere kunnskapene sine. Boken er redigert av sosiologene Anne Lise Ellingsæter og Karin Widerberg, begge professorer ved Universitetet i Oslo.","

I denne boken belyses viktige trekk ved velferdsstatens familier, ikke bare her og nå, men også i vår nære historie. Et bredt spekter av sosiologiske perspektiver tas i bruk for å beskrive og analysere de store endringene. Dessuten presenteres oppdatert kunnskap om familieformer og familiepraksiser.

Den norske velferdsstatsmodellen, og ikke minst familiepolitikken, er en viktig institusjonell ramme for å forstå utviklingen. Mye er kjent når det gjelder endringer de siste tiårene, men det finnes også mindre kjente trekk og nye problemstillinger. Blant de temaene som løftes frem i boken, er menns forsørgerarbeid og arbeidsdeling i innvandrerfamilier. Klasseforskjeller i skilsmissehyppighet, forsørgermodeller og bruk av familiepolitiske ordninger blir også diskutert.

Denne boken er skrevet både for studenter som vil lære om familieendring, velferdsstat og familiepolitikk og for forskere som vil oppdatere kunnskapene sine. Boken er redigert av sosiologene Anne Lise Ellingsæter og Karin Widerberg, begge professorer ved Universitetet i Oslo.

",485,[150],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","f5651d7d-4f17-4c51-a0d1-906d933376d1",350,"2022-12-12",2022,[285],[589],[143],[588,175],"Velferdsstatens familier : nye sosiologiske perspektiver","Sosiale velferdsordninger",{"_145":146,"_147":590},316,{"_13":157,"_289":290},{"_13":593,"_289":290},"Widerberg, Karin","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_266":596,"_70":597,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":574,"_88":575,"_92":573,"_93":94,"_97":98,"_99":598,"_101":573,"_102":599,"_104":166,"_106":600,"_108":98,"_109":579,"_111":580,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_119":601,"_121":602,"_123":603,"_127":128,"_129":525,"_131":604,"_135":605,"_137":587,"_139":175},[606,607],[158],659,[150],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2012-11-26",2012,[285],[143],[588,175],{"_13":157,"_289":290},{"_13":593,"_289":290},{"_66":609,"_68":610},"9788205371613",{"_266":611,"_70":612,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":613,"_92":609,"_93":94,"_97":98,"_99":345,"_101":609,"_102":614,"_104":166,"_108":98,"_109":615,"_111":616,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_123":617,"_127":128,"_129":525,"_133":618,"_135":619,"_137":620,"_139":621},[623,624,625,626],[158],"Gjennom 25 år har forskningsstiftelsen Fafo tatt pulsen på omveltningene i det norske samfunnet, med særlig vekt på arbeidsliv, velferd, fordeling og økende internasjonalisering.Hva har disse endringene betydd for oss? Og hva er det som gjør at det norske samfunnet framstår som forbausende stabilt på tross av de store endringene?Boka er uunnværlig for alle som har interesse for samfunnsvitenskap og historie. I Hamskifteanalyserer forskere ved Fafo hva de siste 25 årene har betydd for ulike lag av befolkningen og for den norske samfunnsmodellen. Denne epoken har blant annet vært preget av internasjonalisering, innvandring, velstandsvekst og dyptgripende endringer i livsmønstre og kommunikasjonsmønstre, og er ifølge forskerne en av de mest spennende endringsperiodene i nyere norsk historie.\\n",[150],"ea4e5be7-b998-4661-a6ca-1ec28fa324d5",381,[285],[142],[622],"Hamskifte : den norske modellen i endring","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","Politikk og regjering",{"_13":630,"_289":290},{"_13":629,"_289":290},{"_13":628,"_289":290},{"_13":627,"_289":290},"Hippe, Jon M.","Hernes, Gudmund","Fløtten, Tone","Dølvik, Jon Erik",{"_66":665,"_68":677},[633,634],{"_66":660,"_68":661},{"_66":635,"_68":636},"9788245027211",{"_70":637,"_72":638,"_74":75,"_76":98,"_77":639,"_79":80,"_81":640,"_83":98,"_86":641,"_90":91,"_92":635,"_93":94,"_95":96,"_97":98,"_99":642,"_101":635,"_102":643,"_104":105,"_106":644,"_108":98,"_109":645,"_111":646,"_113":114,"_115":210,"_117":211,"_119":647,"_121":122,"_123":648,"_127":128,"_129":130,"_133":649,"_135":650,"_137":651,"_139":479},[659],[653,654],[222],"9788232102990","Kunnskapspolitikken er i økende grad blitt globalisert. Samtidig er utdanning blitt et viktig instrument for økonomisk utvikling på ulike nivåer: globalt, nasjonalt og lokalt. På samme tid som kunnskapen løftes frem som nøkkelen til økonomisk vekst og utvikling, blir kunnskapsbegrepet i norsk utdanningsforskning viet liten oppmerksomhet. I denne boken blir søkelyset rettet mot utdanningens betydning slik den kommer til uttrykk på ulike nivåer: fra det globale og internasjonale nivået representert ved overnasjonale styringsdokumenter til individnivået representert ved skolehverdagen til norske elever i ungdomsskole og i videregående skole. Forfatterne peker på at politisering og økonomisering av utdanningen i større grad enn tidligere defineres av politikere og økonomer. På den ene siden er det pedagogiske prosjektet blitt utvidet i betydningen av at utdanningens etterspørsel knyttes til globalisering og internasjonal konkurranseevne. På den andre siden erfarer vi at det pedagogiske prosjektet er blitt innsnevret i betydningen av at skolens rolle som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler er viet mindre oppmerksomhet. Sylvi Stenersen Hovdenak er dr. polit. og professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hun er professor II ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Hovdenak har skrevet bøker og artikler innenfor temaer som handler om ungdom, utdanning og identitet; utdanning, danning og kunnskap; profesjonalitet; utdanningspolitikk, reformer og læreplanarbeid. Janicke Heldal Stray er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Det teologiske menighetsfakultetet. Hun har publisert flere nasjonale og internasjonale artikler og bøker om forholdet mellom demokrati, politikk og utdanning.",339,[150],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","823a2c59-a293-46a4-bf80-1b568eec50ac",171,"2019-06-30",[221],[142],[652],"Hva skjer med skolen? : en kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag","Pedagogikk",{"_101":657,"_13":658},{"_101":655,"_13":656},"744760","Heldal, Janicke","25148","Hovdenak, Sylvi Stenersen","Pedagogikk og lærerutdanning","9788245054118",{"_70":662,"_72":663,"_74":75,"_76":98,"_77":664,"_79":80,"_81":665,"_83":98,"_86":666,"_90":91,"_92":660,"_93":163,"_95":302,"_97":98,"_99":667,"_101":660,"_102":668,"_104":105,"_106":669,"_108":98,"_109":645,"_111":670,"_113":114,"_115":210,"_117":211,"_119":307,"_121":308,"_123":671,"_127":128,"_129":130,"_133":672,"_135":673,"_137":674,"_139":479},[659],[675,676],[222],"9788245041149","Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den skal bidra til positiv utvikling både for individ og samfunn. Dette stiller store krav til den nasjonale utdanningspolitikken, som i de siste tiårene er blitt gradvis mer internasjonalisert.\\n\\nI denne boken viser forfatterne hvordan globale perspektiver og økonomiske verdier og interesser har fått en sterkere posisjon, og at samfunnsnivået på den måten har fått prioritet over individnivået. De diskuterer hvordan humankapitalismens tankegods har medført at kompetansebegrepet er blitt løftet frem på bekostning av mer differensierte teorier om kunnskap. Et kjernespørsmål i boken er om skolens pedagogiske prosjekt er blitt innsnevret ved at rollen som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler får mindre oppmerksomhet.\\n\\nDenne andreutgaven tar for seg norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til innføringen av Fagfornyelsen, og stiller spørsmål ved hvilke implikasjoner utviklingen har for forståelsen av prinsipper og verdier i de ulike læreplanene, for lærerprofesjonen og for utdanning av fremtidens lærere.\\n\\nSylvi Stenersen Hovdenak er professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo., Janicke Heldal er professor ved MF vitenskapelig høyskole.",425,[150],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022",230,[221],[142],[652],"Hva skjer med skolen? : en kunnskapssosiologisk analyse av nyere norsk utdanningspolitikk",{"_101":657,"_13":658},{"_101":655,"_13":656},{"_70":678,"_72":679,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":666,"_92":665,"_93":163,"_97":98,"_99":164,"_101":665,"_102":680,"_104":166,"_106":681,"_108":98,"_109":645,"_111":670,"_113":167,"_115":210,"_117":211,"_119":682,"_121":582,"_123":683,"_127":128,"_129":171,"_133":684,"_135":685,"_137":674,"_139":455},[659],[686,687],[150],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-08-30",[221],[142],[652],{"_101":657,"_13":658},{"_101":655,"_13":656},{"_66":689,"_68":690,"_180":181},"9788274221413",{"_72":691,"_74":98,"_86":692,"_92":689,"_101":689,"_187":693,"_121":694,"_123":695,"_137":696},[699],"Antologien Endringer i arbeidslivets organisering, redigert av Dag Olberg, analyserer hvordan arbeidslivet har blitt mer differensiert og oppdelt etter nye skillelinjer. Kapitlene tar for seg temaer som nye produksjonsformer, arbeidsvilkår og produktivitet, belønningsformer, reguleringsmodeller i arbeidsretten, arbeidstid og fleksibilitet, samt fagbevegelsens rolle og ledelse i omstilling. Boken er beregnet for undervisningsinstitusjoner og aktører innen politikk, organisasjons- og næringsliv.",[698],1995,[697],"Endringer i arbeidslivets organisering","FAFO","no",{"_101":-5,"_13":700},"Dag Olberg (red.)",{"_66":702,"_68":703,"_180":181},"9780745683072",{"_72":704,"_74":98,"_86":705,"_92":702,"_101":702,"_184":706,"_186":706,"_187":707,"_121":308,"_123":708,"_137":709},[711,712],"Denne korte, klare boken gir en tilgjengelig innføring i studiet av sosial mobilitet. Forfatterne kutter gjennom teknisk litteratur for å forklare hovedideer og debatter, belyse mønstre og trender i mobilitet og beskrive drivkrefter som utdanning, inntekt, kjønn og etnisitet i vestlige og framvoksende samfunn. Boken er ment som en innføring for studenter, forskere og beslutningstakere som ønsker å forstå både teorier og empiriske funn.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780745683072-L.jpg?default=false",[193],[710],"Social Mobility (Key Concepts)","Polity Press",{"_101":-5,"_13":714},{"_101":-5,"_13":713},"Yaojun Li","Anthony Heath",{"_66":716,"_68":717},"9788279353485",{"_70":718,"_72":719,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":720,"_92":716,"_93":94,"_97":98,"_99":721,"_101":716,"_102":722,"_104":166,"_108":98,"_109":723,"_111":724,"_113":167,"_115":725,"_117":726,"_119":727,"_121":728,"_123":729,"_127":128,"_129":525,"_135":730,"_137":731,"_139":175},[158],[733,734,735],"Rekrutteringen til videregående og høyere utdanning har økt svært mye fra 1970- og 80-tallet i Norge. Har dette hatt betydning for hvem som rekrutteres? For hvem som tar hvilke utdanninger eller hvem som får de beste karakterene? Hvordan kan ulik tilgang til og gjennomføring av utdanning forklares? Slike spørsmål belyses i boken ved sentrale begrepers om sosial bakgrunn, sosial klasse, sosial kapital, kjønn, familiemønster, etnisitet og biologiske faktorer, hentet fra både norsk og internasjonal utdanningssosiologi. Teorier om sosial reproduksjon som har stått sterkt i utdanningssosiologien over lang tid tas opp, men det blir også vist til alternativer, til dels også motstridende forklaringsmåter. Boken er basert på omfattende datasett som belyser disse spørsmålene. Utdanningssosiologi er skrevet av tre forfattere med omfattende erfaring fra utdanningsforskning.",345,[150],"42195766-46ba-403d-a5e3-50f360260531",209,"Abstrakt Forlag AS","0733","2013-09-16",2013,[732],[175],"Utdanningssosiologi","Abstrakt",{"_101":740,"_13":741},{"_101":738,"_13":739},{"_101":736,"_13":737},"29781","Lauglo, Jon","668504","Helland, Håvard","23616","Heggen, Kåre",{"_66":743,"_68":744,"_180":181},"9788245046649",{"_72":745,"_74":98,"_86":746,"_92":743,"_101":743,"_187":747,"_121":308,"_123":748,"_137":749},[751,752,753,754,755,756,757,758,759,760,761,762,763,764],"Boken undersøker hva «fellesskap» betyr i det norske samfunnet gjennom empiriske og teoretiske sosiologiske analyser. Den diskuterer hvilke forhold som svekker eller styrker fellesskap, hvordan fellesskap fungerer på ulike nivåer og arenaer, og hvilke konflikter som finnes innad og mellom ulike fellesskap. Målet er å bidra med økt kunnskap om fellesskap i Norge for forskere, beslutningstakere, studenter og allmennheten.",[698],[750],"Robuste fellesskap","Fagbokforlaget (Vigmostad & Bjørke AS)",{"_101":-5,"_13":778},{"_101":-5,"_13":777},{"_101":-5,"_13":776},{"_101":-5,"_13":775},{"_101":-5,"_13":774},{"_101":-5,"_13":773},{"_101":-5,"_13":772},{"_101":-5,"_13":771},{"_101":-5,"_13":770},{"_101":-5,"_13":769},{"_101":-5,"_13":768},{"_101":-5,"_13":767},{"_101":-5,"_13":766},{"_101":-5,"_13":765},"Marianne V. Trondsen","Espen Eigil Barratt-Due Solum","Erling F. Solheim","Daniel Rød","Ida Elise Magnussen","Truls Tunby Kristiansen","Roar Hagen","Trude Gjernes","Ulrik H. L. Falck","Sissel H. Eriksen","Kari Dyb","Jorid Anderssen","Unn-Doris K. Bæck (ed)","Gunnar C. Aakvaag (ed)",{"_66":788,"_68":809},[781],{"_66":782,"_68":783},"9788215074047",{"_467":784,"_266":785,"_70":786,"_74":75,"_76":75,"_77":787,"_79":80,"_81":788,"_83":98,"_86":789,"_88":790,"_90":91,"_92":782,"_93":94,"_95":302,"_97":98,"_99":345,"_101":782,"_102":791,"_104":105,"_106":792,"_108":98,"_109":793,"_111":794,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":795,"_121":491,"_123":796,"_125":797,"_127":128,"_129":130,"_131":798,"_133":799,"_135":800,"_137":801,"_139":140},[483],[806,807],[158],[151,152,153,154],"9788215015804","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn. Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet. Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer. Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg. «Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.» Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.

Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.

Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.

Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.

«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»
Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen",[150,805],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010","8a19d8ed-2f13-4fb7-8522-338578f0fd0b",281,"2025-01-14",[149],[803],[143],[142],[802],"Klassebilder : ulikhet og sosial mobilitet i Norge","Sosial mobilitet",{"_145":146,"_147":804},26,"Nynorsk",{"_13":808,"_289":290},{"_13":371,"_289":290},"Dahlgren, Kenneth",{"_266":810,"_70":811,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":789,"_88":812,"_92":788,"_93":94,"_97":98,"_99":813,"_101":788,"_102":814,"_104":166,"_106":235,"_108":98,"_109":793,"_111":794,"_113":167,"_115":116,"_117":118,"_119":815,"_121":277,"_123":816,"_127":128,"_129":525,"_131":817,"_133":818,"_135":819,"_137":801,"_139":175},[820,821],[158],"Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.\n
\n
\nDet norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.\n
\n
\nKlassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.\n
\n
\nBidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.\n
\n
\n«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»\n
\nDag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen",529,[150,805],"2010-05-27",[149],[143],[142],[802],{"_13":808,"_289":290},{"_13":371,"_289":290},{"_66":831,"_68":854},[824],{"_66":825,"_68":826},"9788205572317",{"_467":827,"_266":828,"_70":829,"_74":75,"_76":98,"_77":830,"_79":80,"_81":831,"_83":75,"_84":832,"_86":833,"_88":834,"_90":91,"_92":825,"_93":163,"_95":302,"_97":98,"_99":835,"_101":825,"_102":836,"_104":105,"_106":837,"_108":98,"_109":838,"_111":839,"_113":114,"_115":274,"_117":275,"_119":840,"_121":582,"_123":841,"_125":842,"_127":128,"_325":843,"_129":130,"_131":844,"_133":845,"_135":846,"_137":847,"_139":140},[594],[852,853],[158],[413,414],"9788205572300",719,"Ledende samfunnsforskere belyser utviklingen på sentrale samfunnsområder og gir vurderinger av utfordringene landet står overfor. Bind 2 består av 17 kapitler og handler bl.a. om næringsutvikling, arbeidsliv og forhandlingssystemer, likestilling, rasisme og diskriminering, makt og klasse, foreldreskap, utdanning og samfunnssikkerhet.","

Ledende samfunnsforskere belyser utviklingen på sentrale samfunnsområder og gir vurderinger av utfordringene landet står overfor.

Bind 2 består av 17 kapitler og handler bl.a. om næringsutvikling, arbeidsliv og forhandlingssystemer, likestilling, rasisme og diskriminering, makt og klasse, foreldreskap, utdanning og samfunnssikkerhet.

",435,[150],"2. e-bokutgave tilsvarer 8. trykte utgave 2022","bf9683fc-67f5-4afb-a495-d454051344a8",415,"2022-08-18",[412],[850],[848],[143],[142],[175],"Det norske samfunn : Bind 2",{"_101":849,"_13":283},"20160707102144435",{"_145":146,"_147":851},285,{"_13":291,"_289":290},{"_13":288,"_289":290},{"_266":855,"_70":856,"_74":98,"_76":98,"_83":75,"_86":833,"_88":834,"_92":831,"_93":857,"_97":98,"_99":858,"_101":831,"_102":859,"_104":166,"_106":860,"_108":98,"_109":838,"_111":839,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_119":861,"_121":582,"_123":862,"_127":128,"_325":863,"_129":171,"_131":864,"_133":865,"_135":866,"_137":847,"_139":175},[868,869],[158],8,619,[150],"1. utgave 1968","2022-07-28",[412],[867],[143],[142],[175],{"_101":849,"_13":283},{"_13":291,"_289":290},{"_13":288,"_289":290},{"_66":871,"_68":872},"9788202258320",{"_266":873,"_70":874,"_74":98,"_76":98,"_83":75,"_86":875,"_88":876,"_92":871,"_93":94,"_97":98,"_99":877,"_101":871,"_102":878,"_104":166,"_108":98,"_109":879,"_111":880,"_113":167,"_115":350,"_117":351,"_123":881,"_127":128,"_325":882,"_129":171,"_135":883,"_137":884,"_139":175},[888,889],[158],"Det har foregått en utdanningseksplosjon i Norge de siste tiårene, og stadig flere får høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå. Utdanning er knyttet til en rekke formål i samfunnet der det viktigste er det økonomiske, det vil si arbeidsmarkedets behov for kvalifisert arbeidskraft. Ved å sørge for at næringsliv og forvaltning får god tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, bidrar utdanningsinstitusjonene til økonomisk utvikling både regionalt og sentralt. I tillegg bidrar utdanning til å utvikle enkeltmenneskets handlingsreportoar og produktivitet, til personlig utvikling, intellektuell vekst, toleranse og demokratisk innstilling. Veksten i utdanning er denne artikkelsamlingens hovedtema, og forfatterne stiller følgende sentrale spørsmål: Hvordan er forholdet mellom samfunnets etterspørsel etter formell kompetanse og studenttallveksten? Har arbeidslivet absorbert de store kullene med nyutdannete? Er det forskjeller på arbeidstilpasningen i ulike utdanningsgrupper, sosiale grupper og når det gjelder kjønn og etnisitet? Er det regionale forskjeller i bruk av den akademiske arbeidskraften? Det empiriske materialet er hentet fra NIFU-STEPs undersøkelser av arbeidsmarkedssituasjonen til personer med høyere utdanning, og boken inngår i serien Kunnskapspolitiske studier som er et samarbeidsprosjekt mellom forlaget og NIFU-STEP.","

Det har foregått en utdanningseksplosjon i Norge de siste tiårene, og stadig flere får høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå. Utdanning er knyttet til en rekke formål i samfunnet der det viktigste er det økonomiske, det vil si arbeidsmarkedets behov for kvalifisert arbeidskraft.

Ved å sørge for at næringsliv og forvaltning får god tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, bidrar utdanningsinstitusjonene til økonomisk utvikling både regionalt og sentralt. I tillegg bidrar utdanning til å utvikle enkeltmenneskets handlingsreportoar og produktivitet, til personlig utvikling, intellektuell vekst, toleranse og demokratisk innstilling. Veksten i utdanning er denne artikkelsamlingens hovedtema, og forfatterne stiller følgende sentrale spørsmål:

Hvordan er forholdet mellom samfunnets etterspørsel etter formell kompetanse og studenttallveksten?
Har arbeidslivet absorbert de store kullene med nyutdannete?
Er det forskjeller på arbeidstilpasningen i ulike utdanningsgrupper, sosiale grupper og når det gjelder kjønn og etnisitet?
Er det regionale forskjeller i bruk av den akademiske arbeidskraften?

Det empiriske materialet er hentet fra NIFU-STEPs undersøkelser av arbeidsmarkedssituasjonen til personer med høyere utdanning, og boken inngår i serien Kunnskapspolitiske studier som er et samarbeidsprosjekt mellom forlaget og NIFU-STEP.

",559,[150],"5aa85722-41c8-4a06-838e-73b1fcd2079f",264,[365],[885],[175],"Kunnskapssamfunnet tar form : utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur",{"_101":886,"_13":887},"150035716","Kunnskapspolitiske studier",{"_13":891,"_289":290},{"_13":890,"_289":290},"Støren, Liv Anne","Grøgaard, Jens B.",{"_66":901,"_68":918},[894],{"_66":895,"_68":896},"9788205572331",{"_467":897,"_266":898,"_70":899,"_74":75,"_76":98,"_77":900,"_79":80,"_81":901,"_83":75,"_84":832,"_86":902,"_88":903,"_90":91,"_92":895,"_93":857,"_95":302,"_97":98,"_99":835,"_101":895,"_102":904,"_104":105,"_106":837,"_108":98,"_109":905,"_111":906,"_113":114,"_115":274,"_117":275,"_119":840,"_121":582,"_123":907,"_125":908,"_127":128,"_325":909,"_129":130,"_131":910,"_133":911,"_135":912,"_137":913,"_139":140},[594],[916,917],[158],[413,414],"9788205572324","Ledende samfunnsforskere belyser utviklingen på sentrale samfunnsområder og gir vurderinger av utfordringene landet står overfor. Bind 3 består av 17 kapitler og handler bl.a. om velferdsstaten og sivilsamfunnet. Temaer som helse, funksjonshemming, fattigdom, forbruk, religion, kriminalitet og fritid er viet egne kapitler. I tillegg eget kapittel om boligmarkedet og livsløp.","

Ledende samfunnsforskere belyser utviklingen på sentrale samfunnsområder og gir vurderinger av utfordringene landet står overfor.

Bind 3 består av 17 kapitler og handler bl.a. om velferdsstaten og sivilsamfunnet. Temaer som helse, funksjonshemming, fattigdom, forbruk, religion, kriminalitet og fritid er viet egne kapitler. I tillegg eget kapittel om boligmarkedet og livsløp.

",[150],"551ff609-29c7-49e8-89f3-a3521e856f9c",417,[412],[915],[914],[143],[142],[175],"Det norske samfunn : Bind 3",{"_101":849,"_13":283},{"_145":146,"_147":851},{"_13":291,"_289":290},{"_13":288,"_289":290},{"_266":919,"_70":920,"_74":98,"_76":98,"_83":75,"_86":902,"_88":903,"_92":901,"_93":857,"_97":98,"_99":858,"_101":901,"_102":921,"_104":166,"_106":860,"_108":98,"_109":905,"_111":906,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_119":861,"_121":582,"_123":922,"_127":128,"_325":923,"_129":171,"_131":924,"_133":925,"_135":926,"_137":913,"_139":175},[928,929],[158],[150],[412],[927],[143],[142],[175],{"_101":849,"_13":283},{"_13":291,"_289":290},{"_13":288,"_289":290},{"_66":949,"_68":950},[932],{"_66":825,"_68":933},{"_467":934,"_266":935,"_70":936,"_74":75,"_76":98,"_77":937,"_79":80,"_81":831,"_83":75,"_84":832,"_86":833,"_88":834,"_90":91,"_92":825,"_93":163,"_95":302,"_97":98,"_99":835,"_101":825,"_102":938,"_104":105,"_106":837,"_108":98,"_109":838,"_111":839,"_113":114,"_115":274,"_117":275,"_119":840,"_121":582,"_123":939,"_125":940,"_127":128,"_325":941,"_129":130,"_131":942,"_133":943,"_135":944,"_137":847,"_139":140},[594],[947,948],[158],[413,414],[150],[412],[946],[945],[143],[142],[175],{"_101":849,"_13":283},{"_145":146,"_147":851},{"_13":291,"_289":290},{"_13":288,"_289":290},"9788205490215",{"_266":951,"_70":952,"_74":98,"_76":98,"_83":98,"_86":953,"_88":954,"_92":949,"_93":955,"_97":98,"_99":956,"_101":949,"_102":957,"_104":166,"_106":958,"_108":98,"_109":838,"_111":959,"_113":167,"_115":274,"_117":275,"_119":960,"_121":961,"_123":962,"_127":128,"_325":963,"_129":281,"_131":964,"_133":965,"_135":966,"_137":967,"_139":175},[969,970],[158],"Utviklingen på sentrale samfunnsområder belyses. Dessuten hvilke utfordringer det norske samfunn står overfor. Bind 2 består av 13 kapitler og handler bl.a. om arbeidsutvikling, sosial ulikhet, skole og utdanning, innovasjons- og næringspolitikk og diskriminering. I denne sjuende utgaven er både temaer og data oppdatert i samtlige kapitler.","

Utviklingen på sentrale samfunnsområder belyses. Dessuten hvilke utfordringer det norske samfunn står overfor.

Bind 2 består av 13 kapitler og handler bl.a. om arbeidsutvikling, sosial ulikhet, skole og utdanning, innovasjons- og næringspolitikk og diskriminering.

I denne sjuende utgaven er både temaer og data oppdatert i samtlige kapitler.

",7,499,[150],"7. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2016",338,"2016-07-19",2016,[285],[968],[143],[142],[175],"Det norske samfunn : bind 2",{"_101":849,"_13":283},{"_13":291,"_289":290},{"_13":288,"_289":290},{"_11":972,"_13":973,"_19":974},"usn-bachelor-i-sosiologi","Bachelor i sosiologi",[975],{"_11":976,"_977":978,"_13":979},"usn","shortName","USN","Universitetet i Sørøst-Norge",{"_11":976,"_977":978,"_13":979},"currentUser",{"_994":98,"_995":996,"_997":998,"_999":98,"_1000":98,"_1001":98,"_1002":98,"_1003":98,"_1004":-5,"_1005":1006,"_1007":1008},"ENV",{"_986":987,"_988":989,"_990":991,"_992":993},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_101":1009,"_1010":1009,"_1011":1009,"_1012":1013,"_1014":1015,"_1016":-7,"_1017":1018,"_1019":1020,"_1021":1022,"_1023":1024,"_1025":1026,"_1027":1028,"_1029":1030,"_1031":-7,"_1032":-7,"_1033":-7,"_1034":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1035":98,"_1036":98,"_1037":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

Arbeid, utdanning og velferdspolitikk