[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_473":474,"_475":476,"_477":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","vid-lvrpp-ma-livssyn-verdier-og-relasjoner-i-profesjonell-praksis-masterniva-2026-host","name","Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis (masternivå)","code","LVRPP-MA","semesterStart",{"_35":40,"_37":38},"institutions",[468],"programmes",[],"curriculum",[41,42,43,44,45,46,47,48,49],"recommended",[],"availableSemesters",[31,32],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":39},{"_11":33,"_17":34},"vid-lvrpp-ma-livssyn-verdier-og-relasjoner-i-profesjonell-praksis-masterniva-2026-var",{"_35":36,"_37":38},"semester","SPRING","year",2026,{"_35":40,"_37":38},"FALL",{"_50":443},{"_50":392,"_52":393},{"_50":368},{"_50":344},{"_50":319},{"_50":261,"_52":262},{"_50":202,"_52":203},{"_50":160,"_52":161},{"_50":51,"_52":53},"original",{"_55":72,"_57":140},"alternativeAllvitOptions",[54],{"_55":56,"_57":58},"isbn","9788202681050","metadata",{"_59":60,"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":68,"_74":75,"_76":77,"_78":79,"_80":56,"_81":82,"_83":84,"_85":66,"_86":56,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":66,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_122":123},"accessibility_features",[139],"actors",[133,134],"allvit_subjects",[131,132],"available",true,"available_for_ai",false,"available_text","I salg","based_on_id","9788202681081","bundle_available","description","Denne antologien belyser og drøfter hva variasjoner i funksjonsevne som menneskelig vilkår betyr for deltakelse i religiøse fellesskap og for teologi og diakoni som fagområder. Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning er meningsfulle menneskelige erfaringer som det er viktig å tenke kritisk og konstruktivt gjennom, også i en norsk kontekst. Medborgerskap – det at alle borgere skal ha like vilkår og muligheter for deltakelse i et samfunn – er også relevant for religion, teologi og diakoni. Religiøst medborgerskap innbefatter blant annet muligheten til å kunne velge religiøs deltakelse og til å være religiøst aktiv, for eksempel gjennom grader av tilknytning og sosial deltakelse, yrkesutøvelse og frivillig arbeid. Mange mennesker har opplevd å bli ekskludert fra å kunne delta i religiøse praksiser og fellesskap nettopp på grunn av holdninger eller fysiske barrierer. I antologien presenteres ny forskning på ulike temaer knyttet til religiøst medborgerskap, der likestilling, menneskerettigheter og menneskesyn er i fokus. Bidragsyterne kommer fra ulike fagfelt – blant annet vernepleie, folkehelse, medborgerskapsstudier, litteraturvitenskap, diakoni, teologi og religionsvitenskap.","description_rich","

Denne antologien belyser og drøfter hva variasjoner i funksjonsevne som menneskelig vilkår betyr for deltakelse i religiøse fellesskap og for teologi og diakoni som fagområder. Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning er meningsfulle menneskelige erfaringer som det er viktig å tenke kritisk og konstruktivt gjennom, også i en norsk kontekst.

Medborgerskap – det at alle borgere skal ha like vilkår og muligheter for deltakelse i et samfunn – er også relevant for religion, teologi og diakoni. Religiøst medborgerskap innbefatter blant annet muligheten til å kunne velge religiøs deltakelse og til å være religiøst aktiv, for eksempel gjennom grader av tilknytning og sosial deltakelse, yrkesutøvelse og frivillig arbeid. Mange mennesker har opplevd å bli ekskludert fra å kunne delta i religiøse praksiser og fellesskap nettopp på grunn av holdninger eller fysiske barrierer. I antologien presenteres ny forskning på ulike temaer knyttet til religiøst medborgerskap, der likestilling, menneskerettigheter og menneskesyn er i fokus. Bidragsyterne kommer fra ulike fagfelt – blant annet vernepleie, folkehelse, medborgerskapsstudier, litteraturvitenskap, diakoni, teologi og religionsvitenskap.

","drm","NoDRM","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","id","languages_no",[130],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","open_access","original_work_id","841440e3-c2ac-477e-a5cb-312988778e06","pages",289,"product_form","ED","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2022-01-25","published_year",2022,"publishers",[129],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[128],"thema_interest_no",[127],"thema_subject_no",[124,125,126],"title","Religiøst medborgerskap : funksjonshemming, likeverd og menneskesyn","varegruppe","Religion / teologi ebøker","Teologi","Funksjonsnedsettelser","Idéhistorie","Personer med funksjonsnedsettelser eller bevegelseshemninger","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Cappelen Damm akademisk","Bokmål","Filosofi og religion","Samfunnsvitenskap",{"_13":138,"_136":137},{"_13":135,"_136":137},"Solevåg, Anna Rebecca","role","Redaktør","Lid, Inger Marie","WCAG v2.1",{"_61":141,"_63":142,"_65":68,"_67":68,"_73":68,"_74":75,"_76":77,"_80":72,"_81":82,"_85":68,"_143":144,"_86":72,"_87":145,"_89":146,"_93":68,"_94":95,"_96":97,"_98":147,"_100":101,"_102":103,"_104":148,"_106":149,"_108":150,"_110":111,"_112":151,"_114":152,"_116":153,"_118":154,"_120":121,"_122":155},[158,159],[131,132],"gross_sales_price",409,[130,157],"PHYSICAL","BC","2020-08-05",2020,[129,156],"23",[128],[127],[124,125,126],"Religion / teologi","NOASP","Nynorsk",{"_13":138,"_136":137},{"_13":135,"_136":137},{"_55":187,"_57":188},[162],{"_55":163,"_57":164},"9788202675295",{"_59":165,"_61":166,"_63":167,"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_73":68,"_74":168,"_76":169,"_78":79,"_80":163,"_81":82,"_83":84,"_85":66,"_86":163,"_87":170,"_89":90,"_91":92,"_93":66,"_94":171,"_96":172,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":173,"_106":149,"_108":174,"_110":111,"_112":113,"_175":176,"_118":177,"_120":178,"_122":179},[139],[183,184],[131,132],"Vi lever i et mangfoldig samfunn preget av forskjellige og til dels motstridende verdier. Noen ganger skaper de fellesskap. Andre ganger fører de til verdikonflikter. I denne boken skriver tolv norske forskere om slike verdikonflikter og måten de utspiller seg på i arbeidsliv og i det offentlige rom. Felles for mange av bidragene i boken er forsøket på å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Dette innebærer at vi er enige om å være uenige. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen felles, grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.","

Felles for mange av bidragene i boken er forsøket på å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Dette innebærer at vi er enige om å være uenige. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen felles, grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.

",[130],"eb0f7542-7064-481f-916b-ffa5480018f4",228,"2020-05-13",[129],"thema_geo_no",[182],[180,181],"Verdier i konflikt : etikk i et mangfoldig samfunn","Filosofi / idéhistorie ebøker","Etikk og moralfilosofi","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Norge",{"_13":186,"_136":137},{"_13":185,"_136":137},"Lysaker, Odin","Fredwall, Terje E.","9788202675332",{"_61":189,"_63":190,"_65":68,"_67":68,"_73":68,"_74":168,"_76":191,"_80":187,"_81":82,"_85":68,"_143":192,"_86":187,"_87":193,"_89":146,"_93":68,"_94":171,"_96":172,"_98":147,"_100":101,"_102":103,"_104":194,"_106":149,"_108":195,"_110":111,"_112":151,"_175":196,"_118":197,"_120":178,"_122":198},[199,200],[131,132],"

Vi lever i et mangfoldig samfunn preget av forskjellige og til dels motstridende verdier. Noen ganger skaper de fellesskap. Andre ganger fører de til verdikonflikter. I denne boken skriver tolv norske forskere om slike verdikonflikter og måten de utspiller seg på i arbeidsliv og i det offentlige rom. Felles for mange av bidragene i boken er forsøket på å kaste lys over et såkalt verdimessig uenighetsfellesskap. Dette innebærer at vi er enige om å være uenige. Som samfunn kan innbyggerne forsøke å samles om noen felles, grunnleggende verdier. Fellesskapstanken kan likevel ikke forutsette at alle samfunnsmedlemmer blir enige om sine personlige verdisyn.

",399,[130],"2020-04-29",[129,156],[182],[180,181],"Filosofi / idéhistorie",{"_13":185,"_136":137},{"_13":201,"_136":137},"Fredwall, Terje Emil",{"_55":212,"_57":246},[204],{"_55":205,"_57":206},"9788205571471",{"_59":207,"_61":208,"_63":209,"_65":66,"_67":68,"_210":211,"_69":70,"_71":212,"_73":66,"_213":214,"_74":215,"_76":216,"_78":217,"_80":205,"_81":82,"_83":84,"_85":68,"_143":218,"_86":205,"_87":219,"_89":90,"_91":220,"_93":68,"_94":221,"_96":222,"_98":99,"_100":223,"_102":224,"_104":225,"_106":107,"_108":226,"_227":228,"_110":111,"_112":113,"_118":229,"_120":230,"_122":231},[245],[241,242],[132],"available_for_plans",[239,240],"9788205492691","bundle_price",539,"Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold. Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker? Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares. \"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele","

Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold.

Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker?

Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares.

\"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele

","LCP",305,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","0ac64730-ef56-45de-a933-c9837fd07c7f",171,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2022-04-20",[238],"rental_options",[233],[232],"Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten : fra sosialt arbeid til \"arbeid med deg selv\"?","Sosialt arbeid ebøker","Sosiale tjenester og sosial velferd",{"_234":235,"_236":237},"duration_months",6,"price",204,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":244,"_136":137},{"_13":243,"_136":137},"Madsen, Ole Jacob","Kroken, Randi","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_61":247,"_63":248,"_65":68,"_67":68,"_73":66,"_74":215,"_76":216,"_80":212,"_81":82,"_85":68,"_143":249,"_86":212,"_87":250,"_89":146,"_91":251,"_93":68,"_94":221,"_96":222,"_98":147,"_100":223,"_102":224,"_104":252,"_106":253,"_108":254,"_110":111,"_112":255,"_118":256,"_120":230,"_122":257},[259,260],[132],439,[130],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2016-04-12",2016,[258],"21",[232],"Sosialt arbeid","Gyldendal akademisk",{"_13":244,"_136":137},{"_13":243,"_136":137},{"_55":270,"_57":302},[263],{"_55":264,"_57":265},"9788215074306",{"_59":266,"_61":267,"_63":268,"_65":66,"_67":66,"_210":269,"_69":70,"_71":270,"_73":68,"_74":271,"_76":272,"_78":217,"_80":264,"_81":82,"_83":84,"_85":68,"_143":273,"_86":264,"_87":274,"_89":90,"_91":275,"_93":68,"_94":276,"_96":277,"_98":99,"_100":278,"_102":279,"_104":280,"_106":281,"_108":282,"_227":283,"_110":111,"_112":113,"_114":284,"_118":285,"_120":286,"_122":287},[139],[298,299],[132],[294,295,296,297],"9788215021256","Makt kan være vanskelig å se. Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse. Maktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne. Forfatterne av denne boka fra 2012 analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder. Boka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse. Både Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.","Makt kan være vanskelig å se. Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse.

Maktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne.

Forfatterne av denne boka fra 2012 analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder.

Boka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse.

Både Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.",339,[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","e356f199-5227-4662-beac-527084547e84",158,"Aschehoug AS","0001","2025-02-10",2025,[293],[291],[128],[288,289,290],"Makt på nye måter","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Politikk og regjering","Sosiale velferdsordninger","Kontroll, personvern og sikkerhet",{"_234":235,"_236":292},210,"Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_13":301,"_136":137},{"_13":300,"_136":137},"Heggen, Kristin Margrete","Engebretsen, Eivind",{"_61":303,"_63":304,"_65":68,"_67":68,"_73":68,"_74":305,"_76":306,"_80":270,"_81":82,"_85":68,"_143":307,"_86":270,"_87":308,"_89":146,"_91":309,"_93":68,"_94":276,"_96":277,"_98":147,"_100":278,"_102":279,"_104":310,"_106":311,"_108":312,"_110":111,"_112":313,"_114":314,"_118":315,"_120":286,"_122":316},[317,318],[132],"Makt kan være vanskelig å se. Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse. Maktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne. Forfatterne analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder. Boka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse. Både Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.","Makt kan være vanskelig å se. Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse.

Maktbruk kan være pakket inn i språk og tekst. Offentlige dokumenter kan tilsynelatende virke grå og kjedelige, men når man ser nærmere etter, kommer makten til syne.

Forfatterne analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. I tillegg til konkrete analyser av tekster inneholder boken introduksjoner til maktteori og metoder.

Boka er skrevet for studenter, forskere og undervisere innenfor studier av helse- og velferdstjenester og for alle som er interessert i makt og maktanalyse.

Både Eivind Engebretsen og Kristin Heggen er professor i helsefag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Flere av bokens kapitler har de to skrevet sammen med sine stipendiater og masterstudenter både fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitet i Oslo.",419,[130],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2012-11-07",2012,[293],"40",[128],[288,289,290],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_13":301,"_136":137},{"_13":300,"_136":137},{"_55":320,"_57":321},"9788215035680",{"_61":322,"_63":323,"_65":68,"_67":68,"_73":68,"_74":324,"_76":325,"_80":320,"_81":82,"_85":68,"_143":326,"_86":320,"_87":327,"_89":146,"_91":328,"_93":68,"_94":329,"_96":330,"_98":147,"_100":278,"_102":279,"_104":331,"_106":149,"_108":332,"_110":111,"_112":151,"_114":333,"_118":334,"_120":335,"_122":257},[340,341],[132,339],"Denne boken viser hvordan det å yte helse- og sosialtjenester ofte støter mot de helt grunnleggende spørsmålene i livet. Eksistensielle tema aktualiseres ofte i møte med motgang og lidelse. Selv om det er enighet i fagmiljøene om nødvendigheten av åndelig og eksistensiell omsorg, viser forskning at profesjonelle hjelpere fortsatt er tilbakeholdne og usikre på hva som skal til for å håndtere slike tema. Et sentralt siktemål med boken er derfor å gi et utvidet repertoar og større forståelse for menneskets eksistensielle dimensjon. Hvert av bokens åtte kapitler gir en forskningsbasert innføring i et eksistensielt begrep: sårbarhet, verdighet, skam, forsoning, mening, sorg, mot og lengsel. Forfatterne kommer fra ulike fagtradisjoner og henter perspektiver fra filosofi, religionspsykologi, teologi, diakoni og sykepleievitenskap. Kapitlene belyser hvordan eksistensielle tema kan ha betydning i helse- og sosialfaglig praksis, samt bidrar til utvikling av forskningen på feltet. Boken er redigert av Linda Rykkje, førsteamanuensis ved Fakultet for helsefag, VID vitenskapelige høgskole og Anne Austad, førsteamanuensis ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID vitenskapelige høgskole.","Denne boken viser hvordan det å yte helse- og sosialtjenester ofte støter mot de helt grunnleggende spørsmålene i livet. Eksistensielle tema aktualiseres ofte i møte med motgang og lidelse. Selv om det er enighet i fagmiljøene om nødvendigheten av åndelig og eksistensiell omsorg, viser forskning at profesjonelle hjelpere fortsatt er tilbakeholdne og usikre på hva som skal til for å håndtere slike tema. Et sentralt siktemål med boken er derfor å gi et utvidet repertoar og større forståelse for menneskets eksistensielle dimensjon.

Hvert av bokens åtte kapitler gir en forskningsbasert innføring i et eksistensielt begrep: sårbarhet, verdighet, skam, forsoning, mening, sorg, mot og lengsel. Forfatterne kommer fra ulike fagtradisjoner og henter perspektiver fra filosofi, religionspsykologi, teologi, diakoni og sykepleievitenskap. Kapitlene belyser hvordan eksistensielle tema kan ha betydning i helse- og sosialfaglig praksis, samt bidrar til utvikling av forskningen på feltet.
Boken er redigert av Linda Rykkje, førsteamanuensis ved Fakultet for helsefag, VID vitenskapelige høgskole og Anne Austad, førsteamanuensis ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID vitenskapelige høgskole.",499,[130,338],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","0b821440-894f-4bbc-9a66-9c0710a2c2cc",172,"2020-10-13",[337],[128],[232,336],"Eksistensielle begreper i helse- og sosialfaglig praksis","Sykepleier-pasient-forhold","Scandinavian University Press","Engelsk","Sykepleie og helsefag",{"_13":343,"_136":137},{"_13":342,"_136":137},"Austad, Anne","Rykkje, Linda",{"_55":345,"_57":346},"9788215013619",{"_61":347,"_63":348,"_65":68,"_67":68,"_73":68,"_74":349,"_76":350,"_80":345,"_81":82,"_85":68,"_143":351,"_86":345,"_87":352,"_89":146,"_93":68,"_94":353,"_96":354,"_98":147,"_100":278,"_102":279,"_104":355,"_106":356,"_108":357,"_110":111,"_112":313,"_114":358,"_118":359,"_120":360,"_122":361},[366],[364,365,132],"Jeg som opprinnelig er fra Bangladesh, vil aldri bli akseptert i Norge som norsk pga. mitt eksotiske utseende. I mitt hjemmeland blir jeg alltid sett på som utlending, fordi mine meninger, tanker og uttrykksmåter er annerledes enn deres. Så uansett hvor jeg er fra eller hvor jeg er på vei, om jeg har på meg slør eller om jeg er pønker, så vil andres øyne bestemme hvem de vil at jeg skal være. MEN, uansett hvordan ansiktet vårt ser ut, så er det bare vi som vet hvem vi egentlig er, og hvem vi vil være. Sonia Angelina Esperanza, student. Hvordan plasserer du deg som profesjonsutøver i forhold til kulturelt mangfold? Er du opptatt av kompleksitet og sammensatte perspektiver, eller vil du helst holde på majoritetsperspektivet? Hvordan kan vi bidra til refleksjon om kulturelt mangfold i utdanning og praksisfelt? Forfatterne i denne boka ser på kulturelt mangfold som foranderlige prosesser og gir etnisitet og kultur meningsinnhold knyttet til teori og praksiserfaringer. Samtidig legger de vekt på å vise betydningen av å ikke snakke om forståelsen av ett mangfold, én kultur eller én etnisitet. Hver artikkel i boka undersøker aspekter av mangfold med utgangspunkt i sin fagdisiplin og åpner for ny profesjonskunnskap om dette komplekse feltet. Boka fyller et etterlengtet behov for mer kunnskap om kulturelt mangfold i profesjonsutøvelsene. Bidragsyterne kommer fra utdanningene for førskolelærere, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere og allmennlærere. De har i en årrekke arbeidet med kvalifisering, deltakelse og inkluderingsspørsmål innenfor profesjonsutdanningene, og de har forsket og publisert arbeider om kulturelt mangfold. Redaktør Ann Merete Otterstad er førstelektor med hovedfag i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og stipendiat ved UiO.","Jeg som opprinnelig er fra Bangladesh, vil aldri bli akseptert i Norge som norsk pga. mitt eksotiske utseende. I mitt hjemmeland blir jeg alltid sett på som utlending, fordi mine meninger, tanker og uttrykksmåter er annerledes enn deres. Så uansett hvor jeg er fra eller hvor jeg er på vei, om jeg har på meg slør eller om jeg er pønker, så vil andres øyne bestemme hvem de vil at jeg skal være. MEN, uansett hvordan ansiktet vårt ser ut, så er det bare vi som vet hvem vi egentlig er, og hvem vi vil være.\n
\nSonia Angelina Esperanza, student.\n
\n
\nHvordan plasserer du deg som profesjonsutøver i forhold til kulturelt mangfold? Er du opptatt av kompleksitet og sammensatte perspektiver, eller vil du helst holde på majoritetsperspektivet? Hvordan kan vi bidra til refleksjon om kulturelt mangfold i utdanning og praksisfelt?\n
\n
\nForfatterne i denne boka ser på kulturelt mangfold som foranderlige prosesser og gir etnisitet og kultur meningsinnhold knyttet til teori og praksiserfaringer. Samtidig legger de vekt på å vise betydningen av å ikke snakke om forståelsen av ett mangfold, én kultur eller én etnisitet. Hver artikkel i boka undersøker aspekter av mangfold med utgangspunkt i sin fagdisiplin og åpner for ny profesjonskunnskap om dette komplekse feltet.\n
\n
\nBoka fyller et etterlengtet behov for mer kunnskap om kulturelt mangfold i profesjonsutøvelsene. Bidragsyterne kommer fra utdanningene for førskolelærere, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere og allmennlærere. De har i en årrekke arbeidet med kvalifisering, deltakelse og inkluderingsspørsmål innenfor profesjonsutdanningene, og de har forsket og publisert arbeider om kulturelt mangfold.\n
\n
\nRedaktør Ann Merete Otterstad er førstelektor med hovedfag i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og stipendiat ved UiO.",579,[130],"731152f6-f8c4-4efe-b876-f355e34c4264",316,"2008-09-19",2008,[293],[128],[362,232,363],"Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold : fra utsikt til innsikt","Helse- og sosialfag, diverse","Helsesosiologi","Undervisningsmetoder","Medisin","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":367,"_136":137},"Otterstad, Ann Merete",{"_55":369,"_57":370},"9788245024340",{"_63":371,"_372":373,"_65":68,"_67":68,"_73":68,"_74":374,"_80":369,"_81":82,"_85":68,"_143":375,"_86":369,"_87":376,"_89":146,"_91":377,"_93":68,"_94":378,"_96":379,"_98":147,"_100":380,"_102":381,"_104":382,"_106":149,"_108":383,"_110":111,"_112":255,"_114":384,"_118":385,"_120":386,"_122":387},[339],"authors",[389],"Langsomme pulsslag består av utvalgte artikler skrevet av Kari Martinsen mellom 2000 og 2020. Noen av tekstene er nyskrevet og ikke tidligere publisert. Utvalget er foretatt ut fra at kapitlene skal være forståelige og ha relevans for praktisk sykepleie, samtidig som de kan være noe å strekke seg mot. Boken behandler utfordringer og dilemmaer som sykepleierne møter i sin hverdag, og tekstene søker å være sansenære og samfunnskritiske på én gang. Martinsen viser til sykepleiere som gjør motstand og utøver sykepleie på tross, der effektivitet møtes med varsomme, pleiende hender.\\n\\nI boken diskuteres det særlig med den danske teologen og filosofen K.E. Løgstrups fenomenologi og etikk, i vekselvirkning med inntrykksmettede fortellinger. Forfatterens egen reise med Løgstrups forfatterskap over mange år viser til to vendinger i egen tenkning: en etisk vending der det legges mer vekt på det mennesket mottar, «noe mere» som kommer til det utenfra og som er bærende i våre liv, og en språklig-poetisk vending mot et varsomt, sansende og lyttende språk. I det siste og nyskrevne kapitlet om håpet er disse vendinger tydelige, et håp som springer ut av alt levende, også i de stunder hvor vi ikke kan få øye på det, og det krever et sansenært språk.\\n\\nSom en motvekt mot tidsakselerasjonen og tempoet i helsevesenets rom fremheves langsomheten og hva den betyr i det faglige skjønnet til tross for travelheten.\\n\\nKapitlene er i høy grad relevante for praktisk sykepleie, studenter på alle nivåer i helsefagutdanningene, forskere og andre med interesse for Martinsens forfatterskap. Det oppfordres til å lese boken langsomt, med gode pauser.\\n\\nKari Martinsen er sykepleier og filosof. Hun har utgitt et titalls bøker og mangfoldige artikler om omsorg, etikk, fenomenologi og sosialhistorie. Hun er en ettertraktet foredragsholder særlig i Norge og Danmark.",429,[130],"Feil utgivelsesår i kolofonen: 2021","e0c53e89-1623-4d6b-9d9f-83077af8a8a0",218,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2020-12-15",[388],[128],[387],"Langsomme pulsslag","Sykepleie","Fagbokforlaget",{"_86":390,"_13":391},"31986","Martinsen, Kari",{"_55":400,"_57":430},[394],{"_55":395,"_57":396},"9788234001093",{"_63":397,"_372":398,"_65":66,"_67":68,"_210":399,"_69":70,"_71":400,"_73":68,"_74":401,"_78":217,"_80":395,"_81":82,"_83":402,"_85":68,"_143":403,"_86":395,"_87":404,"_89":90,"_91":405,"_93":68,"_94":406,"_96":407,"_98":99,"_100":408,"_102":409,"_104":410,"_106":411,"_108":412,"_227":413,"_110":111,"_112":255,"_114":414,"_118":415,"_120":416,"_122":417},[364,339],[424,425],[423],"9788252195088","I viktige livshendingar og i kriser vil menneske ofte oppleve seg sjølv og livet sitt på ein ny måte. Livsspørsmål som «kvifor skjer dette meg?», «korleis vil livet mitt bli?», og «kven er glad i meg når eg ikkje lenger er den eg var?» kan då tre fram. Det er dette som er tema for denne boka: korleis ein som fagperson, uavhengig av livssyn, kan støtte opp om den måten pasientar arbeider med livsspørsmåla sine på. Det handlar om eksistensielle spørsmål om identitet og meining, men også om tru og livssyn - det ein med eit paraplyomgrep kan kalle «åndeleg omsorg». Åndeleg omsorg er ein integrert del av sjukepleiefaget sitt ansvarsområde, men forsking viser at helsepersonell ofte opplever det som svært utfordrande. I boka viser forfattarane korleis ein kan førebu seg og bli tryggare i møte med pasientar når slik livsspørsmål trer fram, korleis ein kan øve seg opp til å sjå kva som står på spel i pasienten sitt liv, og korleis ein på ein profesjonell og respektfull måte kan støtte opp om pasienten si handtering av situasjonen.","PDF",279,[157],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","7626b049-fbaa-4dd1-9561-371ca018a89f",131,"Det Norske Samlaget","0024","2019-09-12",2019,[422],[419],[128],[387,418],"Å ta vare på heile mennesket : handbok i åndeleg omsorg","Sykepleie ebøker","Medisinsk etikk og yrkesutøvelse",{"_234":420,"_236":421},12,242,"Samlaget","forlag-samlaget",{"_86":428,"_13":429},{"_86":426,"_13":427},"733966","Cone, Pamela H.","20816","Giske, Tove",{"_63":431,"_372":432,"_65":68,"_67":68,"_73":68,"_74":433,"_80":400,"_81":82,"_85":68,"_143":434,"_86":400,"_87":435,"_89":146,"_91":436,"_93":68,"_94":406,"_96":407,"_98":147,"_100":408,"_102":409,"_104":437,"_106":411,"_108":438,"_110":111,"_112":255,"_114":439,"_118":440,"_120":416,"_122":387},[364,339],[441,442],"I viktige livshendingar og i kriser, som i fødsel og i møte med sjukdom, funksjonshemming eller død, vil menneske ofte oppleve seg sjølv og livet sitt på ein ny måte. Livsspørsmål som «kvifor skjer dette meg?», «korleis vil livet mitt bli?», og «kven er glad i meg når eg ikkje lenger er den eg var?» kan då tre fram. Det er dette som er tema for denne boka: korleis ein som fagpersonar, uavhengig av livssyn, kan støtte opp om den måten pasientar arbeider med livsspørsmåla sine på. Det handlar om eksistensielle utfordringar som spørsmål om identitet og meining, men også om tru og livssyn - det ein med eit paraplyomgrep kan kalle åndeleg omsorg. Åndeleg omsorg er i dag ein integrert del av sjukepleia sitt ansvarsområde, men forsking viser at helsepersonell ofte opplever dette som svært utfordrande. I boka viser forfattarane korleis ein kan førebu seg og bli tryggare i møte med pasientar i slike kritiske situasjonar; korleis ein kan øve seg opp til å sjå kva som står på spel i pasienten sitt liv, og korleis ein på ein profesjonell og respektfull måte kan støtte opp om pasienten si handtering av situasjonen.",329,[157],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2019-04-24",[422],[128],[387,418],{"_86":428,"_13":429},{"_86":426,"_13":427},{"_55":444,"_57":445},"9788215008592",{"_61":446,"_63":447,"_65":68,"_67":68,"_73":66,"_74":448,"_76":449,"_80":444,"_81":82,"_85":68,"_143":450,"_86":444,"_87":451,"_89":146,"_93":68,"_94":452,"_96":453,"_98":147,"_100":278,"_102":279,"_104":454,"_106":356,"_108":455,"_110":111,"_456":457,"_112":255,"_118":458,"_120":459,"_122":460},[464,465],[365],"Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene? Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå. Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere. Sagt om Profesjonsstudier: «Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08. «La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08. «Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010. «La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009. «Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09. «... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?
Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.",599,[130],"2fefe41c-faa1-412a-ab93-2f93e23b5a33",444,"2008-03-07",[293],"series",[462],[461],"Profesjonsstudier","Samfunnsvitens. fag, diverse","Pedagogikk",{"_86":463,"_13":459},"20130422153447_heidi",{"_13":467,"_136":137},{"_13":466,"_136":137},"Terum, Lars Inge","Molander, Anders",{"_11":469,"_470":471,"_13":472},"vid","shortName","VID","VID vitenskapelige høgskole","currentUser",{"_486":68,"_487":488,"_489":490,"_491":68,"_492":68,"_493":68,"_494":68,"_495":68,"_496":-5,"_497":498,"_499":500},"ENV",{"_478":479,"_480":481,"_482":483,"_484":485},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_86":501,"_502":501,"_503":501,"_504":505,"_506":507,"_508":-7,"_509":510,"_511":512,"_513":514,"_515":516,"_517":518,"_519":520,"_521":522,"_523":-7,"_524":-7,"_525":-7,"_526":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_527":68,"_528":68,"_529":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]