De helsefremmende og sykdomsskapende sosiale faktorene boken omtaler, spenner fra oppvekstforhold og livshistorie, via sosiale nettverk, nærmiljø og levekår til samfunnsmessige forhold. Egne kapitler diskuterer ulikheter i helse ut fra sosioøkonomisk status, kjønn og etnisk bakgrunn. Dette kobles sammen med nyere forståelser av hvordan sosial påvirkning «kommer under huden» og bidrar til sykdomsfremkallende forandringer i kroppen. Endelig diskuteres hvordan kunnskapen om sosiale helsedeterminanter kan omsettes i praksis gjennom det nye folkehelsearbeidet.

Boken henvender seg til studenter innenfor medisin og helsefag, men også til studenter innenfor sosialfagutdanningene og de stadig flere tverrfaglige studietilbudene i helsefremmende arbeid. Også helsepersonell vil kunne ha glede av å bli oppdatert på dette spennende fagfeltet.

Anmelderne sier:

\"Dette er en stor bok – både i bokstavelig forstand og innholdsmessig. En solid gjennomgang av en tematikk som over de siste tiårene er blitt stadig mer overbevisende og vesentlig både for faget medisin, for forskere fra ulike fagfelt i samfunnet, for politikere og ikke minst for befolkningens ve og vel.\" Eli Berg, Utposten.

“Resultatet er en solid bok med oppdatert kunnskap om sosiale forskjeller i sykelighet og dødelighet. (...) Jeg tenker at temaet er viktig for alle leger med interesse for hvorfor noen blir syke og andre ikke, og jeg vil klart anbefale boken til alle interesserte kolleger uansett spesialitet.” Les

\"Den kan gjerne leses av alle som skal jobbe i eller med helsesektoren, og kanskje kan den bidra til å sette søkelyset på myndighetenes ansvar for å rette opp grunnleggende ulikheter i samfunnet. Jeg kan vanskelig forestille meg at noen leser denne boken uten å gjøre seg noen tanker om sin egen fremtidige helsestatus.\" Les .

","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",559,"in_sales_date","2020-01-05T23:00:00Z","included_in_subscription","languages_no",[133],"Bokmål","note","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","open_access","original_work_id","13f60bbe-1aa0-4fb9-8c61-2e53e3085274","pages",281,"product_owner","Gyldendal Norsk Forlag AS","product_owner_id","0002","publication_date","2020-01-06","published_year",2020,"publishers",[151],"Gyldendal","score","1.0","thema_edu_no",[156],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","thema_subject_no",[159,160],"Helsesosiologi","Sosialmedisin","title","Sykdommers sosiale røtter","varegruppe","Helse- og sosialfag, diverse","alternativeAllvitOptions",[167],{"_99":168,"_101":169},"9788205571891",{"_170":171,"_103":173,"_109":175,"_112":176,"_113":8,"_114":176,"_177":178,"_181":182,"_183":100,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":119,"_120":121,"_184":185,"_122":168,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":188,"_11":168,"_128":189,"_130":8,"_131":190,"_134":191,"_136":8,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_143":144,"_145":192,"_147":193,"_149":194,"_195":196,"_203":204,"_152":153,"_154":210,"_157":211,"_161":162,"_163":212},"accessibility_features",[172],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[174],{"_68":106,"_107":108},[111],true,"available_for_plans",[179,180],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","available_text","I salg","based_on_id","drm","LCP","format","EPUB",385,"2022-07-04T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","2022-07-05",2022,[151],"rendition_flags",{"_197":176,"_198":176,"_199":8,"_200":176,"_201":176,"_202":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[205],{"_206":207,"_208":209},"duration_months",6,"price",260,[156],[159,160],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_97":214},{"_99":215,"_101":216},"9788203261336",{"_109":217,"_219":220,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":224,"_122":215,"_123":124,"_125":8,"_126":225,"_11":215,"_130":8,"_131":226,"_134":228,"_136":8,"_137":229,"_139":230,"_141":231,"_143":232,"_147":233,"_149":234,"_152":153,"_236":237,"_157":241,"_161":244,"_163":245},[218],"Filosofi og religion","authors",[221],{"_11":222,"_68":223},"41050","Skjervheim, Hans","Hans Skjervheim er eit av dei sentrale namna i moderne norsk filosofi. Denne samlinga blir gitt ut i samband med Skjervheims 70-årsdag i 1996. Boka kom ut første gong i 1976 og inneheld fleire av dei viktigaste tekstane til Skjervheim. Denne utgåva er eit utval av desse essaya.",399,[227],"Nynorsk","Innleiing ved Asbjørn Aarnes","142108230",311,"Aschehoug & Co","0001",1996,[235],"Aschehoug","series",[238],{"_11":239,"_68":240},"150000971","Ide og tanke",[242,243],"Filosofi","Litterære essay","Deltakar og tilskodar og andre essays","Filosofi for allmennmarkedet",{"_97":247,"_165":277},{"_99":248,"_101":249},"9788215026176",{"_109":250,"_219":252,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":259,"_120":260,"_122":248,"_123":261,"_125":8,"_126":262,"_11":248,"_128":263,"_130":8,"_131":264,"_134":265,"_136":8,"_137":266,"_139":267,"_141":231,"_143":232,"_145":268,"_147":269,"_149":270,"_152":153,"_154":272,"_157":273,"_161":275,"_163":276},[251],"Samfunnsvitenskap",[253,256],{"_11":254,"_68":255},"669506","Bøe, Tore Dag",{"_11":257,"_68":258},"669507","Thomassen, Arne","Psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker, må derfor skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer.\\n\\nBoken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.\\n\\nBoken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.\\n\\nTore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap.\\n\\nArne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.","
Boken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.

Boken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.

Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap.

Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.]]>",3,499,"2017-03-19T23:00:00Z",[133],"1. utg. 2000 med tittel: Mot en mer menneskelig psykiatri. 3. utg. bygger på 2. utg. 2007 med tittel: Fra psykiatri til psykisk helsearbeid","20170328161321198",223,"2017-03-20",2017,[271],"Universitetsforlaget",[156],[274],"Psykisk helsevern","Psykisk helsearbeid : å skape rom for hverandre","Psykiatri",[278],{"_99":279,"_101":280},"9788215043937",{"_109":281,"_219":282,"_112":176,"_113":176,"_114":176,"_177":285,"_181":182,"_183":248,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":290,"_120":291,"_184":185,"_122":279,"_123":124,"_186":292,"_125":8,"_126":225,"_11":279,"_130":176,"_131":293,"_134":294,"_136":8,"_137":295,"_139":267,"_141":296,"_143":232,"_145":297,"_147":148,"_149":298,"_195":299,"_203":300,"_152":153,"_157":303,"_161":275,"_163":304},[251],[283,284],{"_11":254,"_68":255},{"_11":257,"_68":258},[286,287,288,289],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker, må derfor skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer. Boken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis. Boken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag. Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap. Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.","Psykiske vansker henger i stor grad sammen med mellommenneskelige forhold, eller mangel på mellommenneskelige relasjoner. Arbeidet med å finne veier ut av psykiske vansker, må derfor skje gjennom nye mellommenneskelige møter og nye mellommenneskelige erfaringer.

Boken er delt inn i tre deler. Del 1. \"Dialogisk eksistens - å bli til gjennom samspill\" drøfter noen grunnleggende spørsmål knyttet til hva det vil si å eksistere og bli til som menneske. I del 2. \"Dialogisk kunnskap - å finne ord for virkeligheten sammen\" går forfatterne nærmere inn på hva kunnskap er, hvordan kunnskap blir til og hvilke kunnskaper som blir viktige i psykisk helsearbeid. I del 3. \"Dialogisk praksis - å finne en fremtid sammen\" forsøker forfatterne å se på muligheter i psykisk helsearbeids praksis.

Boken bygger på forfatternes utgivelse «Fra psykiatri til psykisk helsearbeid» som kom i 2007, og er skrevet for studenter innen psykisk helsearbeid og øvrig helse- og sosialfag.

Tore Dag Bøe er sosionom, og arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Bøe tok sin doktorgrad i mars 2016 om endringsprosesser i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder, Fakultet for helse og idrettsvitenskap.

Arne Thomassen er psykiatrisk sykepleier, Avdelingssjef DPS Strømme Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF.","PDF",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2017","2ddfb84b-7f72-48e4-bde6-128b210db479","Aschehoug AS","2020-03-04",[271],{"_197":176,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":176,"_202":8},[301],{"_206":207,"_208":302},248,[274],"Psykiatri ebøker",{"_97":306,"_165":340},{"_99":307,"_101":308},"9788245043730",{"_103":309,"_109":313,"_219":315,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":322,"_122":307,"_123":124,"_125":8,"_11":307,"_128":323,"_130":8,"_131":324,"_134":325,"_136":8,"_137":326,"_139":327,"_141":328,"_143":329,"_145":330,"_147":331,"_149":332,"_152":153,"_154":334,"_157":335,"_161":338,"_163":339},[310],{"_68":311,"_107":312},"Sundet, Rolf","Andre",[314,251],"Geografi og miljøkunnskap",[316,319],{"_11":317,"_68":318},"27535","Karlsson, Bengt",{"_11":320,"_68":321},"678866","Borg, Marit","Det skjer store endringer i arbeidet med psykisk helse i Norge og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN understreker at det finnes «Ingen helse uten psykisk helse og ingen psykisk helse uten menneskerettigheter, medborgerskap og sosiale utjevninger». Også i Norge er det uløste problemer knyttet til realisering av like rettigheter for alle innbyggere, sosial inklusjon og lokalbaserte tilbud. Innbyggere med psykiske helseproblemer opplever utenforskap, arbeidsløshet og ensomhet. Endringer i klima og økologi har også innvirkning på vår psykiske helse.\\nSå langt er disse fenomenene i liten grad blitt tatt på alvor i politiske føringer og tjenestenes innhold. Forfatterne stiller spørsmål ved faglige perspektiver og organiseringen av dagens psykiske helsetjenester. Standardisering og strømlinjeforming preger tjenestene, som slik ikke gir rom for å håndtere og løse menneskers sammensatte livsproblemer. I boken forankres psykisk helsearbeid i human- og samfunnsvitenskap. Kjernen i psykisk helsearbeid er samarbeidet mellom personen som søker hjelp, fagpersonen og andre støttespillere. Menneskerettigheter, medborgerskap og deltakelse bør være sentrale elementer her. Forfatterne drøfter relevansen av menneskerettigheter i psykisk helsearbeid og gir konkrete eksempler på hvordan dette kan innlemmes og praktiseres i tjenestene.\\nBengt Karlsson er professor i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har erfaring med psykisk helsearbeid tilrettelagt for barn, unge og voksne, med utdanning og forskning innen psykisk helse, samt samarbeidsbasert forskning og Recovery.\\nMarit Borg er professor emerita i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har arbeidet med forskning og utdanning innenfor psykisk helse. Sentrale temaer har vært praksisnær og samarbeidsbasert forskning, Recovery og lokalbasert psykisk helsearbeid.","2024-04-09T22:00:00Z",[133],"Forord av Rolf Sundet","z0KxyqbvToiujsI7PGt0FQ",187,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2024-04-10",2024,[333],"Fagbokforlaget",[156],[274,336,337],"Menneskerettigheter og borgerrettigheter","Klimaendringer","Psykisk helsearbeid : medborgerskap, menneskerettigheter og økologi","Sosialt arbeid",[341],{"_99":342,"_101":343},"9788245055498",{"_103":344,"_109":347,"_219":348,"_112":176,"_113":8,"_114":176,"_177":351,"_181":182,"_183":307,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":353,"_184":185,"_122":342,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":354,"_11":342,"_130":8,"_131":355,"_134":356,"_136":8,"_137":357,"_139":327,"_141":328,"_143":358,"_145":359,"_147":331,"_149":360,"_195":361,"_152":153,"_154":362,"_157":363,"_161":364,"_163":365},[345],{"_68":311,"_107":346},"Forfatter av forord",[314,251],[349,350],{"_11":317,"_68":318},{"_11":320,"_68":321},[352],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Det er klare sammenhenger mellom psykisk helse og levekår, sosial inklusjon og klimaendringer både lokalt og globalt. Det er uløste problemer knyttet til realisering av tilgjengelige, lokalbaserte tjenester og avvikling av psykiatriske institusjoner. Mennesker med psykiske vansker opplever utenforskap, sosiale ulikheter og ensomhet.\\n\\nEt økende antall unge og eldre får ikke tilpasset hjelp og faller mellom alle stoler i helse-, sosial- og velferdssektoren. Våre bekymringer og uro for klimaendringer og økologisk innsnevring – er det angst, sorg eller helt menneskelige reaksjoner på forhold som truer vår eksistens? Boken diskuterer hvordan menneskerettigheter, medborgerskap og økologi er avgjørende for hvordan vi forstår og arbeider med psykisk helse.",335,[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","cf42b1ca-a6ef-4e88-ae8e-c23b3c6b7415","2710","2024-10-18",[333],{"_197":176,"_198":176,"_199":8,"_200":176,"_201":8,"_202":8},[156],[274,336,337],"Psykisk helsearbeid : Medborgerskap, menneskerettigheter og økologi","Sosialt arbeid ebøker",{"_97":367,"_165":391},{"_99":368,"_101":369},"9788215027616",{"_109":370,"_219":372,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":376,"_120":377,"_122":368,"_123":124,"_125":8,"_126":225,"_11":368,"_128":378,"_130":8,"_131":379,"_136":8,"_137":380,"_139":381,"_141":231,"_143":232,"_145":382,"_147":383,"_149":384,"_152":153,"_154":385,"_157":386,"_161":389,"_163":390},[371,251],"Matematikk og naturvitenskap",[373],{"_11":374,"_68":375},"46815","Wifstad, Åge","Boken belyser kunnskapsmangfoldet i helsefagene, og dekker læringsmålene i vitenskapsteori for studenter i helsefagene på universitets- og høgskolenivå.\\nDel 1 handler om premisser for og særtrekk ved objektiv, målbar kunnskap om helse og sykdom. Del 2 drøfter kunnskap som verken bygger på kvantifisering og beregning eller på objektivering av kroppen: Man ikke bare har en sykdom; man er syk. Del 3 er viet allmenne vitenskapsteoretiske problemstillinger. Hvilke trekk er felles for kunnskapsformene vi kaller vitenskapelige, og hvordan kan vitenskapelig utvikling og framskritt forstås?\\n\\nÅge Wifstad (f. 1956) er førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.","Del 1 handler om premisser for og særtrekk ved objektiv, målbar kunnskap om helse og sykdom. Del 2 drøfter kunnskap som verken bygger på kvantifisering og beregning eller på objektivering av kroppen: Man ikke bare har en sykdom; man er syk. Del 3 er viet allmenne vitenskapsteoretiske problemstillinger. Hvilke trekk er felles for kunnskapsformene vi kaller vitenskapelige, og hvordan kan vitenskapelig utvikling og framskritt forstås?

Åge Wifstad (f. 1956) er førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.]]>","2018-04-22T22:00:00Z",[133],"20180425161240511",202,"2018-04-23",2018,[271],[156],[387,388],"Sosiale tjenester og sosial velferd","Vitenskapsfilosofi","Vitenskapsteori for helsefagene","Sykepleie",[392],{"_99":393,"_101":394},"9788215033136",{"_109":395,"_219":396,"_112":176,"_113":176,"_114":176,"_177":398,"_181":182,"_183":368,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":399,"_120":400,"_184":185,"_122":393,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":401,"_11":393,"_128":402,"_130":176,"_131":403,"_134":404,"_136":8,"_137":405,"_139":381,"_141":296,"_143":232,"_145":406,"_147":407,"_149":408,"_203":409,"_152":153,"_154":412,"_157":413,"_161":389,"_163":414},[371,251],[397],{"_11":374,"_68":375},[286,287,288,289],"Boken belyser kunnskapsmangfoldet i helsefagene, og dekker læringsmålene i vitenskapsteori for studenter i helsefagene på universitets- og høgskolenivå. Del 1 handler om premisser for og særtrekk ved objektiv, målbar kunnskap om helse og sykdom. Del 2 drøfter kunnskap som verken bygger på kvantifisering og beregning eller på objektivering av kroppen: Man ikke bare har en sykdom; man er syk. Del 3 er viet allmenne vitenskapsteoretiske problemstillinger. Hvilke trekk er felles for kunnskapsformene vi kaller vitenskapelige, og hvordan kan vitenskapelig utvikling og framskritt forstås? Åge Wifstad er førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.","Boken belyser kunnskapsmangfoldet i helsefagene, og dekker læringsmålene i vitenskapsteori for studenter i helsefagene på universitets- og høgskolenivå.

Del 1 handler om premisser for og særtrekk ved objektiv, målbar kunnskap om helse og sykdom. Del 2 drøfter kunnskap som verken bygger på kvantifisering og beregning eller på objektivering av kroppen: Man ikke bare har en sykdom; man er syk. Del 3 er viet allmenne vitenskapsteoretiske problemstillinger. Hvilke trekk er felles for kunnskapsformene vi kaller vitenskapelige, og hvordan kan vitenskapelig utvikling og framskritt forstås?

Åge Wifstad er førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.",319,"2019-06-29T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","4c3c0901-c70c-4f04-b313-968f5ce54fee","2019-06-30",2019,[271],[410],{"_206":207,"_208":411},198,[156],[387,388],"Sykepleie ebøker",{"_97":416},{"_99":417,"_101":418},"9789240045125",{"_122":417},{"_97":420},{"_99":421,"_101":422},"9788245053180",{"_122":421},{"_97":424,"_165":454},{"_99":425,"_101":426},"9788205499003",{"_103":427,"_109":434,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":436,"_120":437,"_122":425,"_123":124,"_125":8,"_126":438,"_11":425,"_128":439,"_130":8,"_131":440,"_136":8,"_137":445,"_139":446,"_141":142,"_143":144,"_145":447,"_147":269,"_149":448,"_152":153,"_154":450,"_157":451,"_161":453,"_163":164},[428,430,432],{"_68":429,"_107":108},"Halås, Catrine Torbjørnsen",{"_68":431,"_107":108},"Steinsvik, Kari",{"_68":433,"_107":108},"Kymre, Ingjerd Gåre",[435],"Forskning og metode","Humanistisk forskning handler om fundamentale etiske og verdibaserte spørsmål. Hva er sant? Hva er godt? Hva er rett?\\n\\nI Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis er slike spørsmål knyttet til studier av helsefaglige, pedagogiske, sosialfaglige og andre profesjonspraksiser.\\n\\nBoka gir en historisk og vitenskapsteoretisk innramming av forskningsfeltet praktisk kunnskap og profesjonspraksis, med særlig fokus på hermeneutikk og fenomenologi, men også etnografi. Forfatterne diskuterer metodologiske aspekter og spørsmål ved slike forskningstilnærminger og hvordan man kan arbeide vitenskapelig med analyse av fortellinger fra praksis. Boka tar også for seg utvikling av forskningstemaer og forskningsspørsmål samt intervju og analyse.\\n\\nBoka presenterer teoretiske perspektiver som kan virke motsetningsfylte, men som understreker at det er mulig, og av og til nødvendig, å dra veksler på hverandres fag og kunnskapstradisjoner.","Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis er slike spørsmål knyttet til studier av helsefaglige, pedagogiske, sosialfaglige og andre profesjonspraksiser.\nBoka gir en historisk og vitenskapsteoretisk innramming av forskningsfeltet praktisk kunnskap og profesjonspraksis, med særlig fokus på hermeneutikk og fenomenologi, men også etnografi. Forfatterne diskuterer metodologiske aspekter og spørsmål ved slike forskningstilnærminger og hvordan man kan arbeide vitenskapelig med analyse av fortellinger fra praksis. Boka tar også for seg utvikling av forskningstemaer og forskningsspørsmål samt intervju og analyse.\nBoka presenterer teoretiske perspektiver som kan virke motsetningsfylte, men som understreker at det er mulig, og av og til nødvendig, å dra veksler på hverandres fag og kunnskapstradisjoner. \n]]>",649,"2017-03-12T23:00:00Z",[441,133,442,443,444],"Flerspråklig","Engelsk","Dansk","Svensk","20170321105551439",266,"2017-03-13",[449],"Gyldendal akademisk",[156],[452],"Forskningsmetoder","Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis",[455],{"_99":456,"_101":457},"9788205571648",{"_170":458,"_103":459,"_109":466,"_112":176,"_113":8,"_114":176,"_177":467,"_181":182,"_183":425,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":468,"_120":469,"_184":185,"_122":456,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":470,"_11":456,"_128":471,"_130":8,"_131":472,"_134":473,"_136":8,"_137":474,"_139":446,"_141":142,"_143":144,"_145":475,"_147":193,"_149":476,"_195":477,"_203":478,"_152":153,"_154":481,"_157":482,"_161":453,"_163":212},[172],[460,461,462,463],{"_68":429,"_107":108},{"_68":431,"_107":108},{"_68":433,"_107":108},{"_68":464,"_107":465},"Keeping, David","Illustratør",[435],[179,180],"I Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis er slike spørsmål knyttet til studier av helsefaglige, pedagogiske, sosialfaglige og andre profesjonspraksiser. Boka gir en historisk og vitenskapsteoretisk innramming av forskningsfeltet praktisk kunnskap og profesjonspraksis, med særlig fokus på hermeneutikk og fenomenologi, men også etnografi. Forfatterne diskuterer metodologiske aspekter og spørsmål ved slike forskningstilnærminger og hvordan man kan arbeide vitenskapelig med analyse av fortellinger fra praksis. Boka tar også for seg utvikling av forskningstemaer og forskningsspørsmål samt intervju og analyse. Boka presenterer teoretiske perspektiver som kan virke motsetningsfylte, men som understreker at det er mulig, og av og til nødvendig, å dra veksler på hverandres fag og kunnskapstradisjoner.","

I Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis er slike spørsmål knyttet til studier av helsefaglige, pedagogiske, sosialfaglige og andre profesjonspraksiser.

Boka gir en historisk og vitenskapsteoretisk innramming av forskningsfeltet praktisk kunnskap og profesjonspraksis, med særlig fokus på hermeneutikk og fenomenologi, men også etnografi. Forfatterne diskuterer metodologiske aspekter og spørsmål ved slike forskningstilnærminger og hvordan man kan arbeide vitenskapelig med analyse av fortellinger fra praksis. Boka tar også for seg utvikling av forskningstemaer og forskningsspørsmål samt intervju og analyse.

Boka presenterer teoretiske perspektiver som kan virke motsetningsfylte, men som understreker at det er mulig, og av og til nødvendig, å dra veksler på hverandres fag og kunnskapstradisjoner.

",485,"2022-04-19T22:00:00Z",[441,133,442,443,444],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","26fb42a3-4dcf-49da-be58-4815d0afec0f","2022-04-20",[449],{"_197":176,"_198":176,"_199":8,"_200":176,"_201":176,"_202":8},[479],{"_206":207,"_208":480},322,[156],[452],{"_97":484,"_165":507},{"_99":485,"_101":486},"9788205568709",{"_103":487,"_109":492,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":494,"_120":495,"_122":485,"_123":124,"_125":8,"_126":262,"_11":485,"_128":496,"_130":8,"_131":497,"_136":8,"_137":498,"_139":499,"_141":142,"_143":144,"_145":500,"_147":501,"_149":502,"_152":153,"_154":503,"_157":504,"_161":506,"_163":276},[488,490],{"_68":489,"_107":108},"Hem, Marit Helene",{"_68":491,"_107":108},"Aarre, Trond F.",[493,251],"Psykologi","I denne boken belyses relasjonsarbeid fra ulike perspektiver, med mål om å løfte frem relasjonens betydning. Forfatterne ønsker å motivere leseren til å jobbe mer systematisk med relasjonsarbeid.\\n\\nI psykisk helse- og rusarbeid har relasjonen mellom den som skal hjelpe og den som skal få hjelp stor betydning. Likevel kan relasjonsarbeid havne i skyggen av symptom- og diagnosespesifikke metoder både i utdanning og praksis.\\n\\nI boken diskuteres blant annet\\n\\nhvordan rammene for utøvelse av relasjonsarbeid er i dag\\n\\nrelasjonsarbeidet sitt potensial, og hvordan det kan gjøres\\n\\netiske og filosofiske perspektiver\\n\\nStudenter og fagutøvere innen helse- og sosialfag er bokas primære målgruppe. Sentrale læringsmål for videreutdanningene innen psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid er vektlagt. Boken er også relevant for undervisere, ledere og beslutningstakere som påvirker relasjonsarbeidet i tjenestene.\\n\\nBoken er skrevet av klinikere og forskere som hver på sin måte har fordypet seg i relasjonelle sider av arbeidet med psykiske vansker og rusproblemer. Fagredaktører er Marit Helene Hem og Trond F. Aarre som begge har bred erfaring fra praksisfelt, utdanning og forskning.","","2023-10-16T22:00:00Z",[133],"20230822143519344",297,"2023-10-17",2023,[151],[156],[274,505],"Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter","Relasjonens betydning : om fundamentet i psykisk helse- og rusarbeid",[508],{"_99":509,"_101":510},"9788205568716",{"_170":511,"_103":512,"_109":515,"_112":176,"_113":8,"_114":176,"_177":516,"_181":182,"_183":485,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":517,"_120":518,"_184":185,"_122":509,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":519,"_11":509,"_128":520,"_130":8,"_131":521,"_134":522,"_136":8,"_137":523,"_139":499,"_141":142,"_143":144,"_145":524,"_147":501,"_149":525,"_195":526,"_203":527,"_152":153,"_154":530,"_157":531,"_161":506,"_163":304},[172],[513,514],{"_68":489,"_107":108},{"_68":491,"_107":108},[493,251],[179,180],"I psykisk helse- og rusarbeid har relasjonen mellom den som skal hjelpe og den som skal få hjelp stor betydning. Likevel kan relasjonsarbeid havne i skyggen av symptom- og diagnosespesifikke metoder både i utdanning og praksis. I boken diskuteres blant annet • hvordan rammene for utøvelse av relasjonsarbeid er i dag • relasjonsarbeidet sitt potensial, og hvordan det kan gjøres • etiske og filosofiske perspektiver Studenter og fagutøvere innen helse- og sosialfag er bokas primære målgruppe. Sentrale læringsmål for videreutdanningene innen psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid er vektlagt. Boken er også relevant for undervisere, ledere og beslutningstakere som påvirker relasjonsarbeidet i tjenestene. Boken er skrevet av klinikere og forskere som hver på sin måte har fordypet seg i relasjonelle sider av arbeidet med psykiske vansker og rusproblemer. Fagredaktører er Marit Helene Hem og Trond F. Aarre som begge har bred erfaring fra praksisfelt, utdanning og forskning.","

I psykisk helse- og rusarbeid har relasjonen mellom den som skal hjelpe og den som skal få hjelp stor betydning. Likevel kan relasjonsarbeid havne i skyggen av symptom- og diagnosespesifikke metoder både i utdanning og praksis.

I boken diskuteres blant annet

• hvordan rammene for utøvelse av relasjonsarbeid er i dag

• relasjonsarbeidet sitt potensial, og hvordan det kan gjøres

• etiske og filosofiske perspektiver

Studenter og fagutøvere innen helse- og sosialfag er bokas primære målgruppe. Sentrale læringsmål for videreutdanningene innen psykisk helse, rus- og avhengighetsarbeid er vektlagt. Boken er også relevant for undervisere, ledere og beslutningstakere som påvirker relasjonsarbeidet i tjenestene.

Boken er skrevet av klinikere og forskere som hver på sin måte har fordypet seg i relasjonelle sider av arbeidet med psykiske vansker og rusproblemer. Fagredaktører er Marit Helene Hem og Trond F. Aarre som begge har bred erfaring fra praksisfelt, utdanning og forskning.

",375,"2023-10-05T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","1c42a4bd-a1a2-46d2-996b-45d016df300c","2023-10-06",[151],{"_197":176,"_198":176,"_199":8,"_200":176,"_201":176,"_202":8},[528],{"_206":207,"_208":529},251,[156],[274,532,505],"Rusmidler og alkohol",{"_97":534,"_165":537},{"_99":535,"_101":536},"9788215071602",{"_122":535},[538],{"_99":539,"_101":540},"9788215071695",{"_170":541,"_103":543,"_109":553,"_219":554,"_112":176,"_113":176,"_114":176,"_177":561,"_181":182,"_183":535,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":562,"_120":563,"_184":185,"_122":539,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":564,"_11":539,"_128":565,"_130":176,"_131":566,"_134":356,"_136":8,"_137":567,"_139":568,"_141":296,"_143":232,"_145":569,"_147":331,"_149":570,"_195":571,"_203":572,"_152":153,"_154":575,"_157":576,"_161":578,"_163":365},[542],"WCAG v2.1",[544,547,549,551],{"_68":545,"_107":546},"Malerbakken, Anne","Medforfatter",{"_68":548,"_107":546},"Knutsen, Arild",{"_68":550,"_107":546},"Olsen, Ida Kristine",{"_68":552,"_107":546},"Bjørnestad, Ronny",[111,251],[555,558],{"_11":556,"_68":557},"e0bf590a-b291-475c-b9b6-9874d0f98794","Wangensteen, Turid",{"_11":559,"_68":560},"26295","Jansen, Ulf",[286,287,288,289],"Denne boka tar utgangspunkt i økologisk biopsykososial og recoveryorientert forståelse av mennesker, omgivelser, sårbarhet, beskyttelse og endringsprosesser. Dette gir deg som fagperson kunnskap om hvordan du kan bistå mennesker som strever med rusmiddelproblemer og psykiske vansker, på måter som skaper tillit og samarbeid. Samtidig kan dette bidra til et mer inkluderende samfunn med økt forståelse og bedre tjenester, uavhengig av tjenestested, område og nivå. Boka innledes med tre kapitler der vi får historier og refleksjoner fra forfattere som selv har erfaring med rusmiddelproblemer, psykiske vansker og recoveryprosesser. Deretter følger kapitler som handler om hvordan vi kan ivareta en personlig tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Forfatterne vektlegger betydningen av private og profesjonelle relasjoner og viser hvordan disse kan skape trygghet, livsgnist og endringsoptimisme i hverdagslivet, og i tjenestetilbud. Det skaper samarbeidsallianser. De drøfter også hvordan politiske og faglige føringer får konsekvenser for arbeidet med rus og psykiske vansker. Boka er skrevet for studenter og ansatte som skal samarbeide med mennesker i krevende livssituasjoner. Hovedforfattere er Turid Wangensteen og Ulf Jansen. Begge har lang erfaring som behandlere, ledere og forskere ved Tyrili. Andre bidragsytere er Anne Malerbakken, Arild Knutsen, Ida Olsen og Ronny Bjørnestad.","Denne boka tar utgangspunkt i økologisk biopsykososial og recoveryorientert forståelse av mennesker, omgivelser, sårbarhet, beskyttelse og endringsprosesser. Dette gir deg som fagperson kunnskap om hvordan du kan bistå mennesker som strever med rusmiddelproblemer og psykiske vansker, på måter som skaper tillit og samarbeid. Samtidig kan dette bidra til et mer inkluderende samfunn med økt forståelse og bedre tjenester, uavhengig av tjenestested, område og nivå.
Boka innledes med tre kapitler der vi får historier og refleksjoner fra forfattere som selv har erfaring med rusmiddelproblemer, psykiske vansker og recoveryprosesser. Deretter følger kapitler som handler om hvordan vi kan ivareta en personlig tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Forfatterne vektlegger betydningen av private og profesjonelle relasjoner og viser hvordan disse kan skape trygghet, livsgnist og endringsoptimisme i hverdagslivet, og i tjenestetilbud. Det skaper samarbeidsallianser. De drøfter også hvordan politiske og faglige føringer får konsekvenser for arbeidet med rus og psykiske vansker.

Boka er skrevet for studenter og ansatte som skal samarbeide med mennesker i krevende livssituasjoner.
Hovedforfattere er Turid Wangensteen og Ulf Jansen. Begge har lang erfaring som behandlere, ledere og forskere ved Tyrili. Andre bidragsytere er Anne Malerbakken, Arild Knutsen, Ida Olsen og Ronny Bjørnestad.",239,"2024-09-03T22:00:00Z",[133],"89cbcc81-78ae-4055-9337-466258062e22",216,"2024-09-04",[271],{"_197":176,"_198":176,"_199":176,"_200":176,"_201":176,"_202":8},[573],{"_206":207,"_208":574},148,[156],[274,532,577],"Psykiske lidelser","Respekt og likeverd i arbeid med rus og psykisk helse",{"_97":580},{"_99":581,"_101":582},"9783031055355",{"_122":581},{"_97":584,"_165":605},{"_99":585,"_101":586},"9788215047300",{"_103":587,"_109":590,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":591,"_120":592,"_122":585,"_123":124,"_125":8,"_126":593,"_11":585,"_128":594,"_130":8,"_131":595,"_136":8,"_137":596,"_139":597,"_141":231,"_143":232,"_145":598,"_147":599,"_149":600,"_152":153,"_154":601,"_157":602,"_161":604,"_163":276},[588],{"_68":589,"_107":108},"Skjeldal, Eskil",[111],"Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye.\\n\\nMen utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.\\n\\nNasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.\\n\\nI 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.","
Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.

I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.]]>",439,"2021-02-21T23:00:00Z",[133],"20200922085006718",186,"2021-02-22",2021,[271],[156],[276,603],"Psykisk helsetjeneste","Kritiske perspektiver på brukermedvirkning",[606],{"_99":607,"_101":608},"9788215047317",{"_103":609,"_109":611,"_112":176,"_113":176,"_114":176,"_177":612,"_181":182,"_183":585,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":613,"_120":614,"_184":185,"_122":607,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":401,"_11":607,"_128":615,"_130":176,"_131":616,"_134":617,"_136":8,"_137":618,"_139":597,"_141":296,"_143":232,"_145":619,"_147":599,"_149":620,"_195":621,"_203":622,"_152":153,"_154":624,"_157":625,"_161":604,"_163":304},[610],{"_68":589,"_107":108},[111],[286,287,288,289],"Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye. Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om. I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.","Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye.

Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.

I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.","2021-02-14T23:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","cebe5594-a607-45d1-b5ab-9a2e62f3de42","2021-02-15",[271],{"_197":176,"_198":176,"_199":176,"_200":176,"_201":176,"_202":8},[623],{"_206":207,"_208":411},[156],[276,603],{"_97":627,"_165":657},{"_99":628,"_101":629},"9788205538122",{"_109":630,"_219":631,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":638,"_120":639,"_122":628,"_123":640,"_125":8,"_126":641,"_11":628,"_128":642,"_130":8,"_131":643,"_134":644,"_136":8,"_137":645,"_139":646,"_141":142,"_143":144,"_145":647,"_147":148,"_149":648,"_152":153,"_154":649,"_650":651,"_157":653,"_161":656,"_163":654},[251],[632,635],{"_11":633,"_68":634},"18694","Eriksen, Thomas Hylland",{"_11":636,"_68":637},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","Hvordan kan vi best forstå kultur og kulturforskjeller? Hva bunner etniske konflikter i og hvordan kan de unngås? Er identitet noe det går an å «ha»?\\nKulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\\n\\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\\n\\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\\n\\nSe innholdsfortegnelse:","Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\nSe innholdsfortegnelse:\n]]>",7,619,"2020-07-06T22:00:00Z",[133],"Forord av Khalid Salimi","142707589",307,"2020-07-07",[151],[156],"thema_geo_no",[652],"Norge",[654,655],"Sosiologi","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge",[658],{"_99":659,"_101":660},"9788205543980",{"_170":661,"_109":662,"_219":663,"_112":176,"_113":8,"_114":176,"_177":666,"_181":182,"_183":628,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":667,"_120":668,"_184":185,"_122":659,"_123":669,"_186":187,"_125":8,"_126":670,"_11":659,"_128":671,"_130":8,"_131":672,"_134":673,"_136":8,"_137":674,"_139":646,"_141":142,"_143":144,"_145":675,"_147":148,"_149":676,"_203":677,"_152":153,"_650":680,"_157":681,"_161":656,"_163":682},[172],[251],[664,665],{"_11":633,"_68":634},{"_11":636,"_68":637},[179,180],"Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

",2,465,"2020-06-21T22:00:00Z",[133],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4","2020-06-22",[151],[678],{"_206":207,"_208":679},309,[652],[654,655],"Sosiologi ebøker",{"_97":684,"_165":708},{"_99":685,"_101":686},"9788205609273",{"_109":687,"_219":688,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":695,"_120":696,"_122":685,"_123":124,"_125":8,"_126":262,"_11":685,"_130":8,"_131":697,"_134":698,"_136":8,"_137":699,"_139":700,"_141":142,"_143":144,"_145":701,"_147":702,"_149":703,"_152":153,"_154":704,"_157":705,"_161":707,"_163":164},[111],[689,692],{"_11":690,"_68":691},"717993","Bramness, Jørgen G.",{"_11":693,"_68":694},"71aeb1c6-fc19-4ae0-83cd-a5cab7292e15","Rognli, Eline Borger","Vi kan forholde oss til mange ting på avhengige måter; rusmidler, spill, sosiale medier, trening, mat og annet. Det handler om styrken på trangen, kontrollen vi har, og hvor mye avhengigheten fortrenger det vanlige livet. Avhengighet er både en diagnose og et dagligdags begrep. Avhengighet kan være bekymringsfullt og plagsomt for en selv og andre selv uten å kvalifisere til en diagnose. HEKTA – en grunnleggende lærebok i avhengighet utforsker avhengighet fra et biopsykososialt perspektiv og dekker både rusmiddelavhengighet og atferdsavhengighet. Målsettingen er å gi en helhetlig forståelse av avhengighetens mekanismer, fra alvorlige diagnoser til hverdagsavhengigheter. Boken er delt inn i tre deler som retter søkelyset på forståelse av begrepet, forklaringer på avhengighet og forebygging og behandling. Boken er rettet mot helse- og sosialfagarbeidere, som sosionomer, vernepleiere og sykepleiere, samt leger og psykologer i spesialisering. Den er også nyttig for pårørende og andre som ønsker å forstå avhengighet bedre og lære hvordan de kan forholde seg til det. Boken gir en bred grunnforståelse av avhengighet og dekker mange læringspunkter i nasjonale retningslinjer for videreutdanning innen psykisk helse- og rusarbeid.","

Vi kan forholde oss til mange ting på avhengige måter; rusmidler, spill, sosiale medier, trening, mat og annet. Det handler om styrken på trangen, kontrollen vi har, og hvor mye avhengigheten fortrenger det vanlige livet. Avhengighet er både en diagnose og et dagligdags begrep. Avhengighet kan være bekymringsfullt og plagsomt for en selv og andre selv uten å kvalifisere til en diagnose.

HEKTA – en grunnleggende lærebok i avhengighet utforsker avhengighet fra et biopsykososialt perspektiv og dekker både rusmiddelavhengighet og atferdsavhengighet. Målsettingen er å gi en helhetlig forståelse av avhengighetens mekanismer, fra alvorlige diagnoser til hverdagsavhengigheter. Boken er delt inn i tre deler som retter søkelyset på forståelse av begrepet, forklaringer på avhengighet og forebygging og behandling.

Boken er rettet mot helse- og sosialfagarbeidere, som sosionomer, vernepleiere og sykepleiere, samt leger og psykologer i spesialisering. Den er også nyttig for pårørende og andre som ønsker å forstå avhengighet bedre og lære hvordan de kan forholde seg til det. Boken gir en bred grunnforståelse av avhengighet og dekker mange læringspunkter i nasjonale retningslinjer for videreutdanning innen psykisk helse- og rusarbeid.

",[133],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","af8ea836-c19a-4978-a92d-af5d78433d45",224,"2025-07-07",2025,[151],[156],[706],"Avhengighet og terapi","Hekta : en grunnleggende lærebok om avhengighet",[709],{"_99":710,"_101":711},"9788205618800",{"_170":712,"_109":713,"_219":714,"_112":176,"_113":8,"_114":176,"_177":717,"_181":182,"_183":685,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":695,"_120":696,"_184":185,"_122":710,"_186":187,"_125":8,"_126":718,"_11":710,"_130":8,"_131":719,"_134":720,"_136":8,"_137":699,"_139":700,"_141":142,"_143":144,"_145":721,"_147":702,"_149":722,"_195":723,"_152":153,"_154":724,"_157":725,"_161":707,"_163":212},[172],[111],[715,716],{"_11":690,"_68":691},{"_11":693,"_68":694},[179,180],345,[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","2025-07-01",[151],{"_197":176,"_198":176,"_199":8,"_200":176,"_201":176,"_202":8},[156],[706],{"_97":727,"_165":747},{"_99":728,"_101":729},"9788245035599",{"_103":730,"_109":735,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":736,"_122":728,"_123":124,"_125":8,"_126":737,"_11":728,"_128":738,"_130":8,"_131":739,"_136":8,"_137":740,"_139":741,"_141":328,"_143":329,"_145":742,"_147":193,"_149":743,"_152":153,"_154":744,"_157":745,"_161":746,"_163":339},[731,733],{"_68":732,"_107":108},"Lien, Lars",{"_68":734,"_107":108},"Lie, Tore Willy",[251],"Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.\\nDenne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess?\\nBoken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser: Integrert behandling i praksis ACT og FACT Bolig og bo-oppfølging Vold og suicidalitet Kartlegging og utredning Rus og avhengighet IPS og arbeid Kriminalomsorgen og politi Oppfølging av somatisk (u)helse Fastlegens rolle Oppfølging og involvering av pårørende Brukermedvirkning Recovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser Boken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.\\nTore Willy Lie har bachelorgrad i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.\\nLars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.",569,"2022-04-24T22:00:00Z",[133],"20220304130909941",344,"2022-04-25",[333],[156],[274,532],"Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak : integrert behandling av rus og psykiske lidelser",[748],{"_99":749,"_101":750},"9788245054644",{"_103":751,"_109":754,"_112":176,"_113":8,"_114":176,"_177":755,"_181":182,"_183":728,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":756,"_184":185,"_122":749,"_123":124,"_186":187,"_125":8,"_126":757,"_11":749,"_130":8,"_131":758,"_134":759,"_136":8,"_137":760,"_139":741,"_141":328,"_143":358,"_145":359,"_147":331,"_149":761,"_195":762,"_152":153,"_154":763,"_157":764,"_161":746,"_163":365},[752,753],{"_68":732,"_107":108},{"_68":734,"_107":108},[251],[352],"Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.\\n\\nDenne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess?\\n\\nBoken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser:\\n\\nIntegrert behandling i praksis\\n\\nACT og FACT\\n\\nBolig og bo-oppfølging\\n\\nVold og suicidalitet\\n\\nKartlegging og utredning\\n\\nRus og avhengighet\\n\\nIPS og arbeid\\n\\nKriminalomsorgen og politi\\n\\nOppfølging av somatisk (u)helse\\n\\nFastlegens rolle\\n\\nOppfølging og involvering av pårørende\\n\\nBrukermedvirkning\\n\\nRecovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser\\n\\nBoken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.\\n\\nTore Willy Lie har en bachelor i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.\\n\\nLars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.",539,[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","5a76be01-9481-4b6a-8c4f-a799bab2c3dd",[333],{"_197":176,"_198":176,"_199":8,"_200":176,"_201":8,"_202":8},[156],[274,532],{"_97":766},{"_99":767,"_101":768},"9788282260787",{"_109":769,"_219":770,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":774,"_122":767,"_123":124,"_125":8,"_126":775,"_11":767,"_128":776,"_130":8,"_131":777,"_136":8,"_137":778,"_139":779,"_141":780,"_143":781,"_145":782,"_147":407,"_149":783,"_785":786,"_152":153,"_157":787,"_161":788,"_163":789},[251],[771],{"_11":772,"_68":773},"735010","Skjælaaen, Øystein","Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt? Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap . den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen . det er rus for å være. \\n \\nØystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer Meningen med rus våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker.",349,"2019-07-23T22:00:00Z",[133],"20190730112945124",177,"Agenda Res Publica media AS","5503","2019-07-24",[784],"Res publica","replaced_by_ean","9788282262422",[532],"Meningen med rus","Samfunn / politikk / debatt","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MAPHRA5015Mennesket i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid

Emne: MAPHRA5015
Mennesket i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid