Dette er læreboken om ulike psykiske lidelser.

Forfatterne fremhever hvordan medisinske sykdomsmodeller, årsaksforklaringer og diagnoser i psykisk helsearbeid krever kunnskap, respekt og forståelse for menneskers ulike opplevelser av å leve med psykisk sykdom. Læreboken søker på denne måten å bidra til å fremme faglig handlingskompetanse for profesjonsutøvere ved en rekke utdanninger innenfor helse- og sosialfag.

Ved å oppfordre til en selvkritisk bevissthet til eget fag og virke, formidler boken dessuten en solid bakgrunn for å drive psykisk helsearbeid. Boken passer som kilde til utvikling av refleksjon og dannelse for alle som jobber med mennesker med psykiske lidelser. Boken henvender seg derfor til den profesjonelle hjelperen i bredeste forstand.

I denne andre utgaven har forfatterne oppdatert kapitlene med nyere forskning og fagdiskusjoner i lys av samfunnsmessige forhold, og ikke minst har de spisset kritikken av sitt eget fag.

Se innholdsfortegnelse:

",[239,240,241],{"_11":205,"_69":206},{"_11":208,"_69":209},{"_11":211,"_69":212},[215],"format","PDF",[152],"Psykiatri ebøker",585,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[220],[217],[169],"rental_options",[258],{"_259":260,"_261":262},"duration_months",6,"price",390,"4a77b4a6-ce1b-4f47-b0bb-0b7fb6a921ea","based_on_id",1,"2021-09-06T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2018","available_for_plans",[270,271],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","rendition_flags",{"_274":8,"_275":8,"_276":8,"_277":252},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":279,"_231":307},{"_100":280,"_102":281},"9788245019452",{"_11":280,"_133":282,"_135":283,"_145":284,"_147":285,"_150":286,"_153":154,"_155":287,"_157":8,"_158":8,"_159":288,"_163":289,"_167":293,"_104":280,"_170":294,"_172":265,"_174":295,"_176":296,"_178":297,"_301":302,"_184":8,"_185":8,"_227":306,"_186":187,"_188":189,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse : kunnskapsbaserte behandlingstiltak innen rus- og avhengighetsmedisin","De fleste personer med rusproblemer har samtidig psykiske problemer. Det har manglet forskningsbasert kunnskap om hva som er effektive behandlingstilbud for personer med begge typer problemer. Denne boken gir systematisert og praktisk kunnskap om behandling av slike lidelser.\\nNyere kunnskap viser at et helhetlig behandlingstilbud med kombinerte hjelpetiltak kan være avgjørende når man skal hjelpe personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Denne boken beskriver en serie behandlingstiltak som bør inngå i spesialist-helsetilbud og kommunale tilbud for pasientgruppen:\\n-kartlegging -motiverende samtaletiltak -behandling med tilpassede kognitive atferdspsykologiske metoder -behandling med legemidler -fysisk aktivitet -behandling av ulike komorbide angst- og depresjonslidelser -bruk av akuttiltak og tvangstiltak -etterverns- og samarbeidstiltak med primærhelsetjenesten -pasientforløp og pasientsikkerhet -hjelp fra lokale brukerdrevne/brukerstøttede tiltak -pårørendetiltak -rusakutt / behandling med tvang\\nBoken er spesielt nyttig for de som jobber i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og i kommunale tiltak som hjelper rusavhengige. I tillegg vil den være viktig for sykepleiere, psykologer, leger og annet helsepersonell, og for de som tar slik utdanning.\\nLes mer om arbeidsboken' data-mce-href=\"https://www.fagbokforlaget.no/Kombinerte-tiltak-for-personer-med-rusproblemer/I9788245019650\">https://www.fagbokforlaget.no/Kombinerte-tiltak-for-personer-med-rusproblemer/I9788245019650\">arbeidsboken.",2016,[149],[152],549,[220,162],[290,291,292],"Psykisk helsetjeneste","Psykiske lidelser","Rusmidler og alkohol",[169],"20160819140654134","2016-08-01T22:00:00Z",272,[298],{"_69":299,"_182":300},"Gråwe, Rolf W.","Redaktør","series",[303],{"_11":304,"_69":305},"20170327133614570","Kombinerte tiltak for personer med rus- og psykisk lidelse","Forord av Helge Waal",[308],{"_100":309,"_102":310},"9788245029154",{"_11":309,"_133":282,"_135":311,"_145":312,"_147":313,"_243":244,"_150":314,"_153":315,"_155":316,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":317,"_163":318,"_167":319,"_104":309,"_170":320,"_264":280,"_172":265,"_174":321,"_176":296,"_178":322,"_301":324,"_184":8,"_185":8,"_227":326,"_186":327,"_188":328,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":329,"_272":331,"_194":8},"De fleste personer med rusproblemer har samtidig psykiske problemer. Det har manglet forskningsbasert kunnskap om hva som er effektive behandlingstilbud for personer med begge typer problemer. Denne boken gir systematisert og praktisk kunnskap om behandling av slike lidelser. Nyere kunnskap viser at et helhetlig behandlingstilbud med kombinerte hjelpetiltak kan være avgjørende når man skal hjelpe personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Denne boken beskriver en serie behandlingstiltak som bør inngå i spesialist-helsetilbud og kommunale tilbud for pasientgruppen: -kartlegging -motiverende samtaletiltak -behandling med tilpassede kognitive atferdspsykologiske metoder -behandling med legemidler -fysisk aktivitet -behandling av ulike komorbide angst- og depresjonslidelser -bruk av akuttiltak og tvangstiltak -etterverns- og samarbeidstiltak med primærhelsetjenesten -pasientforløp og pasientsikkerhet -hjelp fra lokale brukerdrevne/brukerstøttede tiltak -pårørendetiltak -rusakutt / behandling med tvang Boken er spesielt nyttig for de som jobber i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og i kommunale tiltak som hjelper rusavhengige. I tillegg vil den være viktig for sykepleiere, psykologer, leger og annet helsepersonell, og for de som tar slik utdanning.",2019,[149],[152],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",515,[220,162],[290,291,292],[169],"c5065d57-32d7-4223-953f-e37713b3a2e5","2019-06-29T22:00:00Z",[323],{"_69":299,"_182":300},[325],{"_11":304,"_69":305},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[330],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_274":8,"_275":8,"_276":8,"_277":252},{"_98":333,"_231":356},{"_100":334,"_102":335},"9788245037340",{"_11":334,"_133":336,"_135":337,"_145":338,"_147":339,"_150":340,"_153":154,"_157":8,"_158":8,"_159":342,"_163":344,"_167":347,"_104":334,"_170":348,"_172":265,"_174":349,"_176":350,"_178":351,"_184":8,"_185":8,"_186":187,"_188":189,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Etterlatte ved unaturlig død : et særlig fokus på narkotikarelatert død","Denne bokens hovedmål er å formidle praksisnær og forskningsbasert kunnskap om etterlatte ved brå, uventet, ofte tidlig og stigmatisert død (unaturlig død) - med et spesielt blikk på narkotikarelatert død. Boken vil gi kunnskap og råd til de som er i posisjon til å gi hjelp og støtte, enten man er ansatt i hjelpeapparatet eller er studenter, frivillige hjelpere eller sosiale støttenettverk. Boken kan også være nyttig for etterlatte. Kunnskapen har basis i END-prosjektet (Etterlatte ved narkotikarelatert død) og i tidligere forskning om etterlatte og hjelpetiltak ved unaturlig død.\\nBoken består av seksten kapitler, og er inndelt i to hoveddeler der den første delen har søkelys på sorgreaksjoner og mestring, mens den andre delen omhandler hjelp og støtte. Forfatterne er alle END-forskere, som har bakgrunn som sosiologer, sosionomer, vernepleiere, sykepleier, psykolog og statsvitere. Kari Dyregrov og Monika A. Reime, som har sine doktorgrader på unaturlige dødsfall og tjenesteforskning, er skrivende redaktører.\\nKari Dyregrov er professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), med utdanning som fysioterapeut og sosiolog (dr.philos.). Hun har over 30 års erfaring som forsker på temaene sorg og kriser, hjelpeapparat samt likeperson-og sosial nettverksstøtte, og ledet END-prosjektet fra 2017 til 2021. Hun er utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeid.\\nMonika Alvestad Reime er sosionom med statsvitenskapelig doktorgrad. Hun arbeider som førsteamanuensis ved HVL, og forsker på tjenester til unge med rusmiddelutfordringer og etterlatte ved unaturlige dødsfall. Hun er forsker i END-prosjektet.",2024,[149],[152,341],"Nynorsk",[343],"Psykologi",[343,345,346],"Takle død og sorg","Takle narkotika- og alkoholproblemer",[169],"jr7LepiyQH2U1+9vuciHqQ","2024-01-16T23:00:00Z",288,[352,354],{"_69":353,"_182":300},"Dyregrov, Kari",{"_69":355,"_182":300},"Reime, Monika Alvestad",[357],{"_100":358,"_102":359},"9788245056556",{"_11":358,"_133":336,"_135":360,"_145":338,"_147":361,"_243":362,"_150":363,"_153":364,"_155":365,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":366,"_163":367,"_167":368,"_104":358,"_170":369,"_264":334,"_172":265,"_174":370,"_176":350,"_178":371,"_184":8,"_185":8,"_227":374,"_186":327,"_188":328,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":375,"_194":8},"Denne bokens hovedmål er å formidle praksisnær og forskningsbasert kunnskap om etterlatte ved brå, uventet, ofte tidlig og stigmatisert død (unaturlig død) – med et spesielt blikk på narkotikarelatert død. Boken vil gi kunnskap og råd til de som er i posisjon til å gi hjelp og støtte, enten man er ansatt i hjelpeapparatet eller er studenter, frivillige hjelpere eller sosiale støttenettverk. Boken kan også være nyttig for etterlatte. Kunnskapen har basis i END-prosjektet (Etterlatte ved narkotikarelatert død) og i tidligere forskning om etterlatte og hjelpetiltak ved unaturlig død.\\n\\nBoken består av seksten kapitler, og er inndelt i to hoveddeler der den første delen har søkelys på sorgreaksjoner og mestring, mens den andre delen omhandler hjelp og støtte.\\n\\nForfatterne er alle END-forskere, som har bakgrunn som sosiologer, sosionomer, vernepleiere, sykepleier, psykolog og statsvitere. Kari Dyregrov og Monika A. Reime, som har sine doktorgrader på unaturlige dødsfall og tjenesteforskning, er skrivende redaktører.\\n\\nKari Dyregrov er professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), med utdanning som fysioterapeut og sosiolog (dr.philos.). Hun har over 30 års erfaring som forsker på temaene sorg og kriser, hjelpeapparat samt likeperson-og sosial nettverksstøtte, og ledet END-prosjektet fra 2017 til 2021. Hun er utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sitt arbeid.\\n\\nMonika Alvestad Reime er sosionom med statsvitenskapelig doktorgrad. Hun arbeider som førsteamanuensis ved HVL, og forsker på tjenester til unge med rusmiddelutfordringer og etterlatte ved unaturlige dødsfall. Hun er forsker i END-prosjektet.",[149],"EPUB",[152,341],"Sosialt arbeid ebøker",469,[343],[343,345,346],[169],"8ebecb7a-98b2-407d-94d7-ef6fb9c887a9","2024-10-19T22:00:00Z",[372,373],{"_69":353,"_182":300},{"_69":355,"_182":300},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024",[330],{"_98":377,"_231":401},{"_100":378,"_102":379},"9788215046532",{"_11":378,"_133":380,"_135":381,"_201":382,"_145":146,"_147":383,"_150":385,"_153":217,"_155":386,"_157":8,"_158":8,"_159":387,"_163":388,"_167":391,"_104":378,"_170":392,"_172":224,"_174":393,"_176":394,"_178":395,"_184":8,"_185":8,"_227":398,"_186":399,"_188":400,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid : fra et tilknytningsteoretisk perspektiv","Mennesker som har hatt traumatiske erfaringer i oppveksten kan lett bli dratt tilbake til disse traumatiske opplevelsene fra fortiden gjennom såkalte «triggere». Fortiden kan således bli mer virkelig enn nåtiden. Noe som igjen kan bidra til uforståelige symptomer som hemmer livsutfoldelsen.\\n\\nDenne boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følger av tidlige alvorlige relasjonstraumer, utvikler seg og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv.\\n\\nErfaringsgrunnlaget som presenteres, er hentet fra Modum Bad, fra samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse på grunn av overveldende traumatiske hendelser i barne- og ungdomsårene.","
Denne boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følger av tidlige alvorlige relasjonstraumer, utvikler seg og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv.

Erfaringsgrunnlaget som presenteres, er hentet fra Modum Bad, fra samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse på grunn av overveldende traumatiske hendelser i barne- og ungdomsårene.]]>",[384],"Universitetsforlaget",[152],399,[220,162],[217,389,390],"Traumer og sjokk","Psykisk helsevern",[169],"20160419164925169","2021-02-21T23:00:00Z",252,[396],{"_69":397,"_182":300},"Hagen, May Bente","Forord av Katie Eriksson","Aschehoug & Co","0001",[402],{"_100":403,"_102":404},"9788215046549",{"_11":403,"_133":380,"_135":405,"_201":406,"_145":146,"_147":407,"_243":362,"_150":408,"_153":246,"_155":409,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":410,"_163":411,"_167":412,"_256":413,"_104":403,"_170":416,"_264":417,"_172":265,"_174":418,"_176":394,"_178":419,"_184":8,"_185":8,"_227":421,"_186":422,"_188":400,"_190":252,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":423,"_194":252},"Mennesker som har hatt traumatiske erfaringer i oppveksten kan lett bli dratt tilbake til disse traumatiske opplevelsene fra fortiden gjennom såkalte «triggere». Fortiden kan således bli mer virkelig enn nåtiden. Noe som igjen kan bidra til uforståelige symptomer som hemmer livsutfoldelsen. Denne boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følger av tidlige alvorlige relasjonstraumer, utvikler seg og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv. Erfaringsgrunnlaget som presenteres, er hentet fra Modum Bad, fra samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse på grunn av overveldende traumatiske hendelser i barne- og ungdomsårene.","Mennesker som har hatt traumatiske erfaringer i oppveksten kan lett bli dratt tilbake til disse traumatiske opplevelsene fra fortiden gjennom såkalte «triggere». Fortiden kan således bli mer virkelig enn nåtiden. Noe som igjen kan bidra til uforståelige symptomer som hemmer livsutfoldelsen.

Denne boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følger av tidlige alvorlige relasjonstraumer, utvikler seg og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv.

Erfaringsgrunnlaget som presenteres, er hentet fra Modum Bad, fra samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse på grunn av overveldende traumatiske hendelser i barne- og ungdomsårene.",[384],[152],329,[220,162],[217,389,390],[169],[414],{"_259":260,"_261":415},198,"edd6bf6d-9a12-4b2f-a4c6-b823aee2a9be","9788215035895","2021-02-08T23:00:00Z",[420],{"_69":397,"_182":300},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","Aschehoug AS",[424,425,426,427],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":429,"_231":457},{"_100":430,"_102":431},"9788205481633",{"_11":430,"_133":432,"_135":433,"_201":434,"_145":435,"_147":436,"_150":438,"_153":217,"_155":439,"_157":8,"_158":8,"_159":440,"_163":441,"_167":443,"_104":430,"_170":444,"_172":265,"_174":445,"_176":446,"_178":447,"_184":8,"_185":8,"_186":229,"_188":230,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Etikk i psykiske helsetjenester","Ansatte i helsetjenesten møter mange og vanskelige etiske utfordringer. Dette gjelder ikke minst innenfor psykiske helsetjenester.\\n\\nBoken er ment å gi leseren begreper, teorier, kunnskap og verktøy som kan være til nytte for å arbeide med etiske utfordringer på en systematisk måte. Boken belyser utfordringer som er vanlige i klinisk praksis, blant annet knyttet til autonomi, taushetsplikt, krenkelser, tvang, samarbeid med pårørende og prioritering. Konkrete eksempler brukes for å illustrere temaene. Blant annet drøftes eksempler fra fortid og nåtid som viser at pasienter med psykiske lidelser kan bli utsatt for alvorlige overgrep, selv om de profesjonelle hjelperne har de beste motiver og ønsker om å hjelpe pasienten. Leseren får også innsikt i hvordan ulike hensyn må balanseres når de psykiske helsetjenestene skal ivareta det særskilte ansvaret for å beskytte samfunnet mot farlige pasienter, og når sykdom skal kunne frita fra straff.\\n\\nEtisk refleksjon er viktig for å utvikle faget, helsetjenestene og utøverne. Boken beskriver ulike modeller for systematisk etisk refleksjon, eksemplifiserer hvordan etiske utfordringer kan håndteres og hvordan etikkarbeidet kan organiseres.\\n\\nSe innholdsfortegnelse:","Se innholdsfortegnelse: ]]>",2017,[437],"Gyldendal akademisk",[152],489,[220],[290,442],"Medisinsk etikk og yrkesutøvelse",[169],"20170419085037206","2017-12-12T23:00:00Z",362,[448,450,452,455],{"_69":449,"_182":300},"Pedersen, Reidar",{"_69":451,"_182":300},"Nortvedt, Per",{"_69":453,"_182":454},"Ribe, Eldbjørg","Illustratør",{"_69":456,"_182":454},"Keeping, David",[458],{"_100":459,"_102":460},"9788205528901",{"_11":459,"_133":432,"_135":461,"_201":462,"_145":312,"_147":463,"_243":362,"_150":464,"_153":246,"_155":465,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":466,"_163":467,"_167":468,"_256":469,"_104":459,"_170":472,"_264":430,"_172":265,"_174":473,"_176":446,"_178":474,"_184":8,"_185":8,"_227":479,"_186":229,"_188":230,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":480,"_194":8},"Boken er ment å gi leseren begreper, teorier, kunnskap og verktøy som kan være til nytte for å arbeide med etiske utfordringer på en systematisk måte. Boken belyser utfordringer som er vanlige i klinisk praksis, blant annet knyttet til autonomi, taushetsplikt, krenkelser, tvang, samarbeid med pårørende og prioritering. Konkrete eksempler brukes for å illustrere temaene. Blant annet drøftes eksempler fra fortid og nåtid som viser at pasienter med psykiske lidelser kan bli utsatt for alvorlige overgrep, selv om de profesjonelle hjelperne har de beste motiver og ønsker om å hjelpe pasienten. Leseren får også innsikt i hvordan ulike hensyn må balanseres når de psykiske helsetjenestene skal ivareta det særskilte ansvaret for å beskytte samfunnet mot farlige pasienter, og når sykdom skal kunne frita fra straff. Etisk refleksjon er viktig for å utvikle faget, helsetjenestene og utøverne. Boken beskriver ulike modeller for systematisk etisk refleksjon, eksemplifiserer hvordan etiske utfordringer kan håndteres og hvordan etikkarbeidet kan organiseres.","

Boken er ment å gi leseren begreper, teorier, kunnskap og verktøy som kan være til nytte for å arbeide med etiske utfordringer på en systematisk måte. Boken belyser utfordringer som er vanlige i klinisk praksis, blant annet knyttet til autonomi, taushetsplikt, krenkelser, tvang, samarbeid med pårørende og prioritering. Konkrete eksempler brukes for å illustrere temaene. Blant annet drøftes eksempler fra fortid og nåtid som viser at pasienter med psykiske lidelser kan bli utsatt for alvorlige overgrep, selv om de profesjonelle hjelperne har de beste motiver og ønsker om å hjelpe pasienten. Leseren får også innsikt i hvordan ulike hensyn må balanseres når de psykiske helsetjenestene skal ivareta det særskilte ansvaret for å beskytte samfunnet mot farlige pasienter, og når sykdom skal kunne frita fra straff.

Etisk refleksjon er viktig for å utvikle faget, helsetjenestene og utøverne. Boken beskriver ulike modeller for systematisk etisk refleksjon, eksemplifiserer hvordan etiske utfordringer kan håndteres og hvordan etikkarbeidet kan organiseres.

",[215],[152],365,[220],[290,442],[169],[470],{"_259":260,"_261":471},241,"0d1e4cbf-9603-4d28-a157-f75c0d634f64","2019-08-18T22:00:00Z",[475,476,477,478],{"_69":449,"_182":300},{"_69":451,"_182":300},{"_69":453,"_182":454},{"_69":456,"_182":454},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017",[270,271],{"_98":482,"_231":502},{"_100":483,"_102":484},"9788215020785",{"_11":483,"_133":485,"_135":486,"_201":487,"_137":488,"_145":492,"_147":493,"_150":494,"_153":154,"_155":495,"_157":8,"_158":8,"_159":496,"_163":497,"_167":498,"_104":483,"_170":499,"_172":265,"_174":500,"_176":501,"_184":8,"_185":8,"_186":399,"_188":400,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Forebygging og behandling av rusproblemer : en innføring","For å forstå rusmiddelavhengighet må man se på biologiske, psykologiske og sosiale forhold.\\nForfatteren tar utgangspunkt i WHOs definisjon som sier at rusmiddelavhengighet er en biopsykososial lidelse. Dette innebærer at man både i forståelsen av problemene og i de hjelpetiltakene man tilbyr, bør legge vekt på både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Sentrale biologiske forhold er for eksempel at rusmidler virker inn på hjernens belønningssystemer og på kroppens organer. Sentrale psykologiske forhold er knyttet til blant annet læring, motivasjon, emosjoner, psykisk helse, identitet og personlighet. Sentrale sosiale forhold er knyttet til familie, sosialt nettverk, utdanning, arbeid, økonomi, boforhold, sosial inkludering/ekskludering og lover og regler.\\n\\nBoka er primært skrevet som en innføringsbok for høgskolestudenter om forebygging og behandling av rusproblemer, men den kan også leses av andre studenter, fagfolk, beslutningstakere, pasienter, pårørende og andre interesserte.\\n\\nReidar Hole (1966-2014) var spesialist i klinisk psykologi med fordypning i rus- og avhengighetsproblemer. Han arbeidet i mange år med behandling og forebygging av rusproblemer som både behandler og leder.\\n\\n«God norsk innføringsbok til forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.»\\nJørgen G. Bramness, «Tidsskrift for Den norske legeforening»","Forfatteren tar utgangspunkt i WHOs definisjon som sier at rusmiddelavhengighet er en biopsykososial lidelse. Dette innebærer at man både i forståelsen av problemene og i de hjelpetiltakene man tilbyr, bør legge vekt på både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Sentrale biologiske forhold er for eksempel at rusmidler virker inn på hjernens belønningssystemer og på kroppens organer. Sentrale psykologiske forhold er knyttet til blant annet læring, motivasjon, emosjoner, psykisk helse, identitet og personlighet. Sentrale sosiale forhold er knyttet til familie, sosialt nettverk, utdanning, arbeid, økonomi, boforhold, sosial inkludering/ekskludering og lover og regler.

Boka er primært skrevet som en innføringsbok for høgskolestudenter om forebygging og behandling av rusproblemer, men den kan også leses av andre studenter, fagfolk, beslutningstakere, pasienter, pårørende og andre interesserte.

Reidar Hole (1966-2014) var spesialist i klinisk psykologi med fordypning i rus- og avhengighetsproblemer. Han arbeidet i mange år med behandling og forebygging av rusproblemer som både behandler og leder.

«God norsk innføringsbok til forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.»
Jørgen G. Bramness, «Tidsskrift for Den norske legeforening»]]>",[489],{"_11":490,"_69":491},"715654","Hole, Reidar",2014,[384],[152],419,[162],[292],[169],"20140910095119693","2014-08-19T22:00:00Z",188,[503],{"_100":504,"_102":505},"9788215048697",{"_11":504,"_133":485,"_135":506,"_201":507,"_137":508,"_145":510,"_147":511,"_243":244,"_150":512,"_153":364,"_155":513,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":514,"_163":515,"_167":516,"_256":517,"_104":504,"_170":519,"_264":483,"_172":265,"_174":520,"_176":501,"_184":8,"_185":8,"_227":521,"_186":422,"_188":400,"_190":252,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":522,"_272":523,"_194":8},"For å forstå rusmiddelavhengighet må man se på biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Forfatteren tar utgangspunkt i WHOs definisjon som sier at rusmiddelavhengighet er en biopsykososial lidelse. Dette innebærer at man både i forståelsen av problemene og i de hjelpetiltakene man tilbyr, bør legge vekt på både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Sentrale biologiske forhold er for eksempel at rusmidler virker inn på hjernens belønningssystemer og på kroppens organer. Sentrale psykologiske forhold er knyttet til blant annet læring, motivasjon, emosjoner, psykisk helse, identitet og personlighet. Sentrale sosiale forhold er knyttet til familie, sosialt nettverk, utdanning, arbeid, økonomi, boforhold, sosial inkludering/ekskludering og lover og regler. Boka er primært skrevet som en innføringsbok for høgskolestudenter om forebygging og behandling av rusproblemer, men den kan også leses av andre studenter, fagfolk, beslutningstakere, pasienter, pårørende og andre interesserte. Reidar Hole (1966-2014) var spesialist i klinisk psykologi med fordypning i rus- og avhengighetsproblemer. Han arbeidet i mange år med behandling og forebygging av rusproblemer som både behandler og leder. «God norsk innføringsbok til forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.» Jørgen G. Bramness, «Tidsskrift for Den norske legeforening»","For å forstå rusmiddelavhengighet må man se på biologiske, psykologiske og sosiale forhold.

Forfatteren tar utgangspunkt i WHOs definisjon som sier at rusmiddelavhengighet er en biopsykososial lidelse. Dette innebærer at man både i forståelsen av problemene og i de hjelpetiltakene man tilbyr, bør legge vekt på både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Sentrale biologiske forhold er for eksempel at rusmidler virker inn på hjernens belønningssystemer og på kroppens organer. Sentrale psykologiske forhold er knyttet til blant annet læring, motivasjon, emosjoner, psykisk helse, identitet og personlighet. Sentrale sosiale forhold er knyttet til familie, sosialt nettverk, utdanning, arbeid, økonomi, boforhold, sosial inkludering/ekskludering og lover og regler.

Boka er primært skrevet som en innføringsbok for høgskolestudenter om forebygging og behandling av rusproblemer, men den kan også leses av andre studenter, fagfolk, beslutningstakere, pasienter, pårørende og andre interesserte.

Reidar Hole (1966-2014) var spesialist i klinisk psykologi med fordypning i rus- og avhengighetsproblemer. Han arbeidet i mange år med behandling og forebygging av rusproblemer som både behandler og leder.

«God norsk innføringsbok til forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.»
Jørgen G. Bramness, «Tidsskrift for Den norske legeforening»",[509],{"_11":490,"_69":491},2020,[384],[152],319,[162],[292],[169],[518],{"_259":260,"_261":415},"8925e822-8e28-4f64-bc76-9ab771e81c6d","2020-09-29T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[424,425,426,427],{"_274":252,"_275":8,"_276":8,"_277":252},{"_98":525,"_231":549},{"_100":526,"_102":527},"9788202586973",{"_11":526,"_133":528,"_135":529,"_201":530,"_145":312,"_147":531,"_150":533,"_153":534,"_155":439,"_157":8,"_158":8,"_159":535,"_163":536,"_167":540,"_104":526,"_170":541,"_172":265,"_174":542,"_176":543,"_178":544,"_184":8,"_185":8,"_186":547,"_188":548,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Doping : avhengighet, forfengelighet og ytelse","Hva er doping? Hvem doper seg, og hvorfor? Hvordan kan vi forebygge bruk av dopingmidler?\\n\\nDoping - Avhengighet, forfengelighet og ytelse belyser doping i ulike miljøer og områder av samfunnet, herunder innen idretten og i kroppsbyggermiljøer, i arbeidslivet, blant studenter og i ungdomsmiljøer. De til sammen 11 forfatterne presenterer oppdatert og ny innsikt i blant annet årsaker til og virkninger av bruk av dopingmidler, ikke-medisinsk bruk av anabole-androgene steroider (AAS), forholdet mellom bruk, misbruk og avhengighet og forebygging og behandling. Antologien gir også et historisk tilbakeblikk på bruken av dopingmidler i krig og krisesituasjoner.\\n\\nBoken er skrevet for studenter som tar bachelor, master eller videreutdanning innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelige fag, idrettsfag, politifag, kriminalomsorg og innenfor Forsvaret. Forskere og andre som arbeider med dopingproblematikk, vil også ha nytte av den.","Doping - Avhengighet, forfengelighet og ytelse belyser doping i ulike miljøer og områder av samfunnet, herunder innen idretten og i kroppsbyggermiljøer, i arbeidslivet, blant studenter og i ungdomsmiljøer. De til sammen 11 forfatterne presenterer oppdatert og ny innsikt i blant annet årsaker til og virkninger av bruk av dopingmidler, ikke-medisinsk bruk av anabole-androgene steroider (AAS), forholdet mellom bruk, misbruk og avhengighet og forebygging og behandling. Antologien gir også et historisk tilbakeblikk på bruken av dopingmidler i krig og krisesituasjoner. Boken er skrevet for studenter som tar bachelor, master eller videreutdanning innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelige fag, idrettsfag, politifag, kriminalomsorg og innenfor Forsvaret. Forskere og andre som arbeider med dopingproblematikk, vil også ha nytte av den. ]]>",[532],"Cappelen Damm akademisk",[152],"Samfunnsvitens. fag, diverse",[220,162],[537,538,539],"Medikamentmisbruk i idrett","Helse, sykdom og avhengighet","Helsesystemer og -tjenester",[169],"20190829125528422","2019-09-09T22:00:00Z",317,[545],{"_69":546,"_182":300},"Weihe, Hans-Jørgen Wallin","Cappelen Damm AS","0008",[550],{"_100":551,"_102":552},"9788202659981",{"_11":551,"_133":528,"_135":553,"_201":554,"_145":312,"_147":555,"_243":362,"_150":556,"_153":557,"_155":409,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":558,"_163":559,"_167":560,"_256":561,"_104":551,"_170":564,"_264":526,"_172":265,"_174":565,"_176":543,"_178":566,"_184":8,"_185":8,"_227":568,"_186":547,"_188":548,"_190":252,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":569,"_194":8},"Hva er doping? Hvem doper seg, og hvorfor? Hvordan kan vi forebygge bruk av dopingmidler? \"Doping – Avhengighet, forfengelighet og ytelse\" belyser doping i ulike miljøer og områder av samfunnet, herunder innen idretten og i kroppsbyggermiljøer, i arbeidslivet, blant studenter og i ungdomsmiljøer. De til sammen 11 forfatterne presenterer oppdatert og ny innsikt i blant annet årsaker til og virkninger av bruk av dopingmidler, ikke-medisinsk bruk av anabole-androgene steroider (AAS), forholdet mellom bruk, misbruk og avhengighet og forebygging og behandling. Antologien gir også et historisk tilbakeblikk på bruken av dopingmidler i krig og krisesituasjoner. Boken er skrevet for studenter som tar bachelor, master eller videreutdanning innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelige fag, idrettsfag, politifag, kriminalomsorg og innenfor Forsvaret. Forskere og andre som arbeider med dopingproblematikk, vil også ha nytte av den. Bidragsytere: Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.), Halvard Olav Finsrud, Marja Leonhardt, Marianne Martinsen, Ragnhild Normann, Stian Overå, Marie Smith-Solbakken, Helge Sognli, Jan Stensland Holte, Carsten Martin Syvertsen og Miroslava Tokovska. E-boken tilsvarer 1. trykte utgave 2019.","

Hva er doping? Hvem doper seg, og hvorfor? Hvordan kan vi forebygge bruk av dopingmidler?
\"Doping – Avhengighet, forfengelighet og ytelse\" belyser doping i ulike miljøer og områder av samfunnet, herunder innen idretten og i kroppsbyggermiljøer, i arbeidslivet, blant studenter og i ungdomsmiljøer. De til sammen 11 forfatterne presenterer oppdatert og ny innsikt i blant annet årsaker til og virkninger av bruk av dopingmidler, ikke-medisinsk bruk av anabole-androgene steroider (AAS), forholdet mellom bruk, misbruk og avhengighet og forebygging og behandling. Antologien gir også et historisk tilbakeblikk på bruken av dopingmidler i krig og krisesituasjoner.
Boken er skrevet for studenter som tar bachelor, master eller videreutdanning innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskapelige fag, idrettsfag, politifag, kriminalomsorg og innenfor Forsvaret. Forskere og andre som arbeider med dopingproblematikk, vil også ha nytte av den.

Bidragsytere: Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.), Halvard Olav Finsrud, Marja Leonhardt, Marianne Martinsen, Ragnhild Normann, Stian Overå, Marie Smith-Solbakken, Helge Sognli, Jan Stensland Holte, Carsten Martin Syvertsen og Miroslava Tokovska.

E-boken tilsvarer 1. trykte utgave 2019.

",[532],[152],"Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker",[220,162],[537,538,539],[169],[562],{"_259":260,"_261":563},196,"1dba3912-1422-496c-8744-4bce123f4aa2","2019-11-07T23:00:00Z",[567],{"_69":546,"_182":300},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[424,425,570,571],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":573,"_231":592},{"_100":574,"_102":575},"9788215034409",{"_11":574,"_133":576,"_135":577,"_201":578,"_145":312,"_147":579,"_150":580,"_153":154,"_155":386,"_157":8,"_158":8,"_159":581,"_163":582,"_167":583,"_104":574,"_170":584,"_172":265,"_174":585,"_176":586,"_178":587,"_184":8,"_185":8,"_186":399,"_188":400,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Cannabisboka","Ett av målene med denne boken har vært å bidra med faktakunnskap slik at debatten kan bli mer opplyst. Således kan det sies at boken som helhet representerer forfatternes innsikt i den nyeste forskningen på cannabis.\\n\\nEn av årsakene til den høylytte debatten rundt cannabis er måten samfunnet har møtt cannabisbruk og cannabisbrukere på. Boken starter derfor med et historisk tilbakeblikk som beskriver da det moderne narkotikaproblemet oppsto i Norge, og hvordan kontrollpolitikken ble det viktigste forebyggende virkemiddelet fra myndighetenes side.\\n\\nSelv om farene ved bruk av cannabis kanskje har vært overdrevet i tidligere tider, betyr det ikke at cannabis er helsekost. Forfatterne belyser risikoen for negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sosiale relasjoner og/eller økonomi. Ett av målene med denne boken har vært å bidra med faktakunnskap slik at debatten kan bli mer opplyst.\\n\\nBoken kan ses som et innlegg i den pågående debatten om cannabis og legalisering.\\n\\nAnne Line Bretteville-Jensen er samfunnsøkonom, ph.d. og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er tilknyttet EMCDDA i Lisboa.\\nJørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Hamar og ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT - Norges arktiske Universitet, Tromsø.\\n\\nDe øvrige bidragsyterne er Jasmina Burdzovic Andreas / Liliana Bachs / Ola Røed Bilgrei /Silje Louise Dahl / Ragnar Hauge / Stine Marie Havig / Odd Hordvin / Jørg Mørland / Hilde Pape / Eline Borger Rognli / Ingeborg Rossow / Thomas Anton Sandøy / Astrid Skretting / Øystein Skjælaaen.","
En av årsakene til den høylytte debatten rundt cannabis er måten samfunnet har møtt cannabisbruk og cannabisbrukere på. Boken starter derfor med et historisk tilbakeblikk som beskriver da det moderne narkotikaproblemet oppsto i Norge, og hvordan kontrollpolitikken ble det viktigste forebyggende virkemiddelet fra myndighetenes side.

Selv om farene ved bruk av cannabis kanskje har vært overdrevet i tidligere tider, betyr det ikke at cannabis er helsekost. Forfatterne belyser risikoen for negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sosiale relasjoner og/eller økonomi. Ett av målene med denne boken har vært å bidra med faktakunnskap slik at debatten kan bli mer opplyst.

Boken kan ses som et innlegg i den pågående debatten om cannabis og legalisering.

Anne Line Bretteville-Jensen er samfunnsøkonom, ph.d. og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er tilknyttet EMCDDA i Lisboa.
Jørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Hamar og ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT - Norges arktiske Universitet, Tromsø.

De øvrige bidragsyterne er Jasmina Burdzovic Andreas / Liliana Bachs / Ola Røed Bilgrei /Silje Louise Dahl / Ragnar Hauge / Stine Marie Havig / Odd Hordvin / Jørg Mørland / Hilde Pape / Eline Borger Rognli / Ingeborg Rossow / Thomas Anton Sandøy / Astrid Skretting / Øystein Skjælaaen.]]>",[384],[152,341],[162],[292,165],[169],"20190503141608426","2019-07-07T22:00:00Z",243,[588,590],{"_69":589,"_182":300},"Bramness, Jørgen G.",{"_69":591,"_182":300},"Bretteville-Jensen, Anne Line",[593],{"_100":594,"_102":595},"9788215035451",{"_11":594,"_133":576,"_135":596,"_201":597,"_145":312,"_147":598,"_243":362,"_150":599,"_153":364,"_155":513,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":600,"_163":601,"_167":602,"_256":603,"_104":594,"_170":605,"_264":574,"_172":265,"_174":606,"_176":586,"_178":607,"_184":8,"_185":8,"_227":568,"_186":422,"_188":400,"_190":252,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":610,"_194":8},"Ett av målene med denne boken har vært å bidra med faktakunnskap slik at debatten kan bli mer opplyst. Således kan det sies at boken som helhet representerer forfatternes innsikt i den nyeste forskningen på cannabis. En av årsakene til den høylytte debatten rundt cannabis er måten samfunnet har møtt cannabisbruk og cannabisbrukere på. Boken starter derfor med et historisk tilbakeblikk som beskriver da det moderne narkotikaproblemet oppsto i Norge, og hvordan kontrollpolitikken ble det viktigste forebyggende virkemiddelet fra myndighetenes side. Selv om farene ved bruk av cannabis kanskje har vært overdrevet i tidligere tider, betyr det ikke at cannabis er helsekost. Forfatterne belyser risikoen for negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sosiale relasjoner og/eller økonomi. Ett av målene med denne boken har vært å bidra med faktakunnskap slik at debatten kan bli mer opplyst. Boken kan ses som et innlegg i den pågående debatten om cannabis og legalisering. Anne Line Bretteville-Jensen er samfunnsøkonom, ph.d. og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er tilknyttet EMCDDA i Lisboa. Jørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Hamar og ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT - Norges arktiske Universitet, Tromsø. De øvrige bidragsyterne er Jasmina Burdzovic Andreas / Liliana Bachs / Ola Røed Bilgrei /Silje Louise Dahl / Ragnar Hauge / Stine Marie Havig / Odd Hordvin / Jørg Mørland / Hilde Pape / Eline Borger Rognli / Ingeborg Rossow / Thomas Anton Sandøy / Astrid Skretting / Øystein Skjælaaen.","Ett av målene med denne boken har vært å bidra med faktakunnskap slik at debatten kan bli mer opplyst. Således kan det sies at boken som helhet representerer forfatternes innsikt i den nyeste forskningen på cannabis.

En av årsakene til den høylytte debatten rundt cannabis er måten samfunnet har møtt cannabisbruk og cannabisbrukere på. Boken starter derfor med et historisk tilbakeblikk som beskriver da det moderne narkotikaproblemet oppsto i Norge, og hvordan kontrollpolitikken ble det viktigste forebyggende virkemiddelet fra myndighetenes side.

Selv om farene ved bruk av cannabis kanskje har vært overdrevet i tidligere tider, betyr det ikke at cannabis er helsekost. Forfatterne belyser risikoen for negative konsekvenser for psykisk og fysisk helse, sosiale relasjoner og/eller økonomi. Ett av målene med denne boken har vært å bidra med faktakunnskap slik at debatten kan bli mer opplyst.

Boken kan ses som et innlegg i den pågående debatten om cannabis og legalisering.

Anne Line Bretteville-Jensen er samfunnsøkonom, ph.d. og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun er tilknyttet EMCDDA i Lisboa.
Jørgen G. Bramness er psykiater og seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet, Hamar og ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT - Norges arktiske Universitet, Tromsø.

De øvrige bidragsyterne er Jasmina Burdzovic Andreas / Liliana Bachs / Ola Røed Bilgrei /Silje Louise Dahl / Ragnar Hauge / Stine Marie Havig / Odd Hordvin / Jørg Mørland / Hilde Pape / Eline Borger Rognli / Ingeborg Rossow / Thomas Anton Sandøy / Astrid Skretting / Øystein Skjælaaen.",[384],[152,341],[162],[292,165],[169],[604],{"_259":260,"_261":415},"11438044-6a37-4441-b9c7-8cd118f71f00","2019-11-14T23:00:00Z",[608,609],{"_69":591,"_182":300},{"_69":589,"_182":300},[424,425,426,427],{"_98":612,"_231":638},{"_100":613,"_102":614},"9788245024104",{"_11":613,"_133":615,"_135":616,"_145":312,"_147":617,"_150":618,"_153":619,"_155":620,"_157":8,"_158":8,"_159":621,"_163":622,"_625":626,"_167":628,"_104":613,"_170":629,"_172":265,"_174":630,"_176":631,"_178":632,"_184":8,"_185":8,"_227":637,"_186":187,"_188":189,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Kunnskapsbasert straffegjennomføring i kriminalomsorgen i Norge","Hvilket kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å ivareta innsatte i norske fengsler? Hvilken kompetanse må fengselsbetjenter ha i balansen mellom straff og rehabilitering? Og hvordan kan vi forstå fengselsbetjentrollen i relasjon til andre aktører i straffegjennomføringen?\\n\\nDenne boka gir en oversikt over ulike dimensjoner ved straffegjennomføringen i Norge, og utfordringer som knytter seg til å gjøre straffegjennomføringen kunnskapsbasert. Begrepet kunnskapsbasert knytter an til både vitenskapelige og politiske diskurser.\\n\\nHverdagen i fengsel er kompleks og bringer med seg krevende utfordringer. Fengselsbetjenten er navet i straffegjennomføringen og følger den innsatte i de fleste av dagens gjøremål. Helhetlig straffegjennomføring er imidlertid avhengig av flere aktører, som helsetjeneste, sosialtjeneste, skole og arbeidsdrift i fengselet. Forfatterne undersøker det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for ulike profesjoners roller og praksis i kriminalomsorgen.\\n\\nBoka er spesielt relevant for høgskolestudenter i straffegjennomføring og lærere ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Den er også relevant for fagpersoner og studenter som arbeider ved utdanningsprogram som tangerer kriminalomsorgsfeltet.\\n\\nHer kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.",[149],[152,341],"Kriminologi",629,[161,162],[623,624],"Kriminalitet og kriminologi","Straffeutmåling og straff","thema_geo_no",[627],"Norge",[169],"20181211135349507","2019-01-01T23:00:00Z",355,[633,635],{"_69":634,"_182":300},"Westrheim, Kariane",{"_69":636,"_182":300},"Eide, Helene Marie Kjærgård","Forord ved Hanne Sophie Greve",[639],{"_100":640,"_102":641},"9788245029611",{"_11":640,"_133":615,"_135":642,"_145":312,"_147":643,"_243":362,"_150":644,"_153":645,"_155":646,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":647,"_163":648,"_625":649,"_167":650,"_104":640,"_170":651,"_264":613,"_172":265,"_174":321,"_176":631,"_178":652,"_184":8,"_185":8,"_227":568,"_186":327,"_188":328,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":656,"_272":657,"_194":8},"Hvilket kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å ivareta innsatte i norske fengsler? Hvilken kompetanse må fengselsbetjenter ha i balansen mellom straff og rehabilitering? Og hvordan kan vi forstå fengselsbetjentrollen i relasjon til andre aktører i straffegjennomføringen? Denne boka gir en oversikt over ulike dimensjoner ved straffegjennomføringen i Norge, og utfordringer som knytter seg til å gjøre straffegjennomføringen kunnskapsbasert. Begrepet kunnskapsbasert knytter an til både vitenskapelige og politiske diskurser. Hverdagen i fengsel er kompleks og bringer med seg krevende utfordringer. Fengselsbetjenten er navet i straffegjennomføringen og følger den innsatte i de fleste av dagens gjøremål. Helhetlig straffegjennomføring er imidlertid avhengig av flere aktører, som helsetjeneste, sosialtjeneste, skole og arbeidsdrift i fengselet. Forfatterne undersøker det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for ulike profesjoners roller og praksis i kriminalomsorgen. Boka er spesielt relevant for høgskolestudenter i straffegjennomføring og lærere ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Den er også relevant for fagpersoner og studenter som arbeider ved utdanningsprogram som tangerer kriminalomsorgsfeltet.",[149],[152,341],"Kriminologi ebøker",615,[161,162],[623,624],[627],[169],"b598384e-5427-453b-b556-276d85dfe1b4",[653,655],{"_69":654,"_182":300},"Westrheim, Kariane Gärtner",{"_69":636,"_182":300},[330],{"_274":8,"_275":8,"_276":8,"_277":252},{"_98":659,"_231":679},{"_100":660,"_102":661},"9788245035599",{"_11":660,"_133":662,"_135":663,"_145":664,"_147":665,"_150":666,"_153":154,"_155":667,"_157":8,"_158":8,"_159":668,"_163":669,"_167":670,"_104":660,"_170":671,"_172":265,"_174":672,"_176":673,"_178":674,"_184":8,"_185":8,"_186":187,"_188":189,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak : integrert behandling av rus og psykiske lidelser","Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.\\nDenne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess?\\nBoken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser: Integrert behandling i praksis ACT og FACT Bolig og bo-oppfølging Vold og suicidalitet Kartlegging og utredning Rus og avhengighet IPS og arbeid Kriminalomsorgen og politi Oppfølging av somatisk (u)helse Fastlegens rolle Oppfølging og involvering av pårørende Brukermedvirkning Recovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser Boken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.\\nTore Willy Lie har bachelorgrad i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.\\nLars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.",2022,[149],[152],569,[162],[390,292],[169],"20220304130909941","2022-04-24T22:00:00Z",344,[675,677],{"_69":676,"_182":300},"Lien, Lars",{"_69":678,"_182":300},"Lie, Tore Willy",[680],{"_100":681,"_102":682},"9788245054644",{"_11":681,"_133":662,"_135":683,"_145":338,"_147":684,"_243":362,"_150":685,"_153":364,"_155":686,"_248":249,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":687,"_163":688,"_167":689,"_104":681,"_170":690,"_264":660,"_172":265,"_174":691,"_176":673,"_178":692,"_184":8,"_185":8,"_227":695,"_186":327,"_188":328,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_268":696,"_194":8},"Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.\\n\\nDenne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess?\\n\\nBoken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser:\\n\\nIntegrert behandling i praksis\\n\\nACT og FACT\\n\\nBolig og bo-oppfølging\\n\\nVold og suicidalitet\\n\\nKartlegging og utredning\\n\\nRus og avhengighet\\n\\nIPS og arbeid\\n\\nKriminalomsorgen og politi\\n\\nOppfølging av somatisk (u)helse\\n\\nFastlegens rolle\\n\\nOppfølging og involvering av pårørende\\n\\nBrukermedvirkning\\n\\nRecovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser\\n\\nBoken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.\\n\\nTore Willy Lie har en bachelor i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.\\n\\nLars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.",[149],[152],539,[162],[390,292],[169],"5a76be01-9481-4b6a-8c4f-a799bab2c3dd","2024-10-17T22:00:00Z",[693,694],{"_69":676,"_182":300},{"_69":678,"_182":300},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",[330],{"_98":698,"_231":722},{"_100":699,"_102":700},"9788202732998",{"_11":699,"_133":701,"_135":702,"_201":703,"_145":146,"_147":704,"_150":705,"_153":706,"_155":707,"_157":8,"_158":8,"_159":708,"_163":709,"_167":711,"_712":713,"_104":699,"_170":715,"_172":265,"_174":716,"_176":465,"_178":717,"_184":8,"_185":8,"_186":547,"_188":548,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"Ungdommen","Denne boken er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.\\n\\nUNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?\\n\\nBoken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?\\n\\nUNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.\\n\\nRedaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet."," UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»? Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»? UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag. Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.]]>",[532],[152],"Sosiologi",449,[162],[706,710],"Ungdom",[169],"thema_interest_no",[714],"Ungdomstid","20211119103317227","2021-11-17T23:00:00Z",[718,720],{"_69":719,"_182":300},"Ødegård, Guro",{"_69":721,"_182":300},"Pedersen, Willy",[723],{"_100":724,"_102":725},"9788202739621",{"_11":724,"_133":701,"_135":726,"_201":727,"_145":146,"_147":728,"_243":362,"_150":729,"_153":730,"_248":731,"_250":251,"_157":252,"_158":252,"_159":732,"_163":733,"_167":734,"_712":735,"_104":724,"_170":736,"_264":699,"_172":265,"_174":737,"_176":465,"_178":738,"_184":252,"_185":252,"_186":547,"_188":548,"_190":8,"_191":8,"_192":8,"_193":8,"_194":8},"UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»? Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»? UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag. Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.","

UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?

Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?

UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.

Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.

",[532],[152],"Sosiologi ebøker","NoDRM",[162],[706,710],[169],[714],"f85dd6db-e2a8-433e-af7f-9c95048caee1","2022-01-24T23:00:00Z",[739,740],{"_69":719,"_182":300},{"_69":721,"_182":300},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MARUS5040Perspektiver på forebygging, behandling og omsorgspraksis

Emne: MARUS5040
Perspektiver på forebygging, behandling og omsorgspraksis