Vold i nære relasjoner handler ikke først og fremst om menn som er voldelige overfor kvinner. Volden er vel så ofte gjensidig. I denne hverdagen finnes det også barn, som ofte blir usynlige.

Hvordan kan terapeuter møte partnere som utøver vold mot hverandre? Kan en i det hele tatt tilby parterapi når det forekommer vold i et forhold?

I denne boken viser forfatterne hvordan en kan tilby parterapi til par som utøver vold. Boken beskriver hvordan slik terapi kan gjennomføres med barnas trygghet som overordnet målsetting. Foreldre som mister besinnelsen og er voldelige mot hverandre, vil ha god nytte av behandling slik den er beskrevet i Tryggere barndom.

Les anmeldelse av boka i Tidsskrift for Den norske legeforening .

",[257,258],{"_11":228,"_69":229},{"_11":231,"_69":232},2022,[261],"Gyldendal","format","EPUB",[150],"Sosialt arbeid ebøker",425,"drm","SDRM","available_text","I salg",true,[237,203],[239,274],"Par- og familiepsykologi",[243],[245],"f4e4b6d6-7314-4f87-b6f6-c351c706ff8c","based_on_id","2022-10-19T22:00:00Z","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","available_for_plans",[284,285],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":287,"_249":308},{"_100":288,"_102":289},"9788205462458",{"_11":288,"_129":290,"_131":291,"_133":292,"_143":233,"_145":293,"_148":294,"_151":200,"_153":295,"_155":8,"_156":8,"_157":296,"_160":297,"_104":288,"_162":298,"_164":165,"_166":299,"_168":300,"_170":301,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Ubehaget i sosialt arbeid","Utøvelse av sosialt arbeid byr ofte på situasjoner som vekker ubehag.\\nKan de ubehagelige følelsene som oppstår i relasjoner mellom hjelper og klient, bli en viktig kilde til ny kunnskap?\\n\\nSosialarbeidere kan oppleve et krysspress i systemene de arbeider innenfor, når de skal ivareta systemenes krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg. I møte med klienter kan sosialarbeidere mange ganger føle avmakt og usikkerhet, og det kan være ubehagelig å forvalte denne makten.\\n\\nGjennom refleksjon over praksis undersøkes sosialfaglig profesjonsutøvelse fra et ideologisk, yrkesetisk, juridisk, politisk og forvaltningsorientert perspektiv. Leseren vil møte sosialt arbeids praksis blant annet på NAV-kontorer, i barnevernet og i rusomsorgen.\\n\\nSe innholdsfortegnelse og innledning:","Se innholdsfortegnelse og innledning: ]]>",[147],[150],619,[203],[205],"20140317102529_maiken","2014-01-20T23:00:00Z",265,[302,304,306],{"_69":303,"_174":216},"Ohnstad, Anbjørg",{"_69":305,"_174":216},"Rugkåsa, Marianne",{"_69":307,"_174":216},"Ylvisaker, Signe",[309],{"_100":310,"_102":311},"9788205571327",{"_11":310,"_129":290,"_131":312,"_133":313,"_143":259,"_145":314,"_262":263,"_148":315,"_151":265,"_153":316,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":318,"_160":319,"_241":320,"_321":322,"_104":310,"_162":328,"_278":288,"_164":165,"_166":329,"_168":300,"_170":330,"_176":8,"_177":8,"_280":281,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":334,"_186":8},"Kan de ubehagelige følelsene som oppstår i relasjoner mellom hjelper og klient, bli en viktig kilde til ny kunnskap? Sosialarbeidere kan oppleve et krysspress i systemene de arbeider innenfor, når de skal ivareta systemenes krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg. I møte med klienter kan sosialarbeidere mange ganger føle avmakt og usikkerhet, og det kan være ubehagelig å forvalte denne makten. Gjennom refleksjon over praksis undersøkes sosialfaglig profesjonsutøvelse fra et ideologisk, yrkesetisk, juridisk, politisk og forvaltningsorientert perspektiv. Leseren vil møte sosialt arbeids praksis blant annet på NAV-kontorer, i barnevernet og i rusomsorgen.","

Kan de ubehagelige følelsene som oppstår i relasjoner mellom hjelper og klient, bli en viktig kilde til ny kunnskap?

Sosialarbeidere kan oppleve et krysspress i systemene de arbeider innenfor, når de skal ivareta systemenes krav og utøve kontroll samtidig som de skal hjelpe og vise omsorg. I møte med klienter kan sosialarbeidere mange ganger føle avmakt og usikkerhet, og det kan være ubehagelig å forvalte denne makten.

Gjennom refleksjon over praksis undersøkes sosialfaglig profesjonsutøvelse fra et ideologisk, yrkesetisk, juridisk, politisk og forvaltningsorientert perspektiv. Leseren vil møte sosialt arbeids praksis blant annet på NAV-kontorer, i barnevernet og i rusomsorgen.

",[261],[150],455,"LCP",[203],[205],[243],"rental_options",[323],{"_324":325,"_326":327},"duration_months",6,"price",309,"2ec5f478-8fd0-421e-a1bb-77f3ed01158e","2022-04-24T22:00:00Z",[331,332,333],{"_69":303,"_174":216},{"_69":305,"_174":216},{"_69":307,"_174":216},[284,285],{"_98":336,"_249":357},{"_100":337,"_102":338},"9788205518322",{"_11":337,"_129":339,"_131":340,"_133":341,"_135":342,"_143":346,"_145":347,"_148":348,"_151":200,"_153":349,"_155":8,"_156":8,"_157":350,"_160":351,"_241":353,"_104":337,"_162":354,"_164":165,"_166":355,"_168":356,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Vold mot barn og unge i nære relasjonar : barnevernfagleg kunnskap","Kva er vold mot barn og unge i nære relasjonar? Korleis jobbar barnevernet for å førebyggje og avhjelpe vold mot barn? Kva seier forskinga og kva politikk blir ført på feltet?\\nVold mot barn og unge i nære relasjonar belyser korleis vold blir forstått og møtt innanfor den sosiale og kulturelle konteksten det norske samfunnet representerer. Margrete Aadnanes løftar fram kva kunnskap vi har om vold mot barn og drøftar vilkår og rammer barnevernet har i arbeidet med å førebyggje og avhjelpe problematikken.\\n\\nBoka har sitt empiriske utgangspunkt i ungdom og unge vaksne sine forteljingar om vold i barndommen, og i profesjonelle i barnevernet sine perspektiv på arbeid med voldssaker. Forfattaren rettar eit kritisk, reflekterande blikk på premissa for barnevernet sitt arbeid, som inkluderer både kunnskap, politikk og mandat. I forlenginga av dette ser ho på bruken av standardiserte framgangsmåtar og prosedyrar for å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet i barnevernet.\\n\\nInnholdsfortegnelse:","Vold mot barn og unge i nære relasjonar belyser korleis vold blir forstått og møtt innanfor den sosiale og kulturelle konteksten det norske samfunnet representerer. Margrete Aadnanes løftar fram kva kunnskap vi har om vold mot barn og drøftar vilkår og rammer barnevernet har i arbeidet med å førebyggje og avhjelpe problematikken. Boka har sitt empiriske utgangspunkt i ungdom og unge vaksne sine forteljingar om vold i barndommen, og i profesjonelle i barnevernet sine perspektiv på arbeid med voldssaker. Forfattaren rettar eit kritisk, reflekterande blikk på premissa for barnevernet sitt arbeid, som inkluderer både kunnskap, politikk og mandat. I forlenginga av dette ser ho på bruken av standardiserte framgangsmåtar og prosedyrar for å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet i barnevernet. Innholdsfortegnelse: ]]>",[343],{"_11":344,"_69":345},"737902","Aadnanes, Margrete",2020,[261],[198],359,[203],[239,352],"Barnevern",[243],"20200107170053101","2020-01-19T23:00:00Z",158,[358],{"_100":359,"_102":360},"9788205559875",{"_11":359,"_129":339,"_131":361,"_133":362,"_135":363,"_143":365,"_145":366,"_262":367,"_148":368,"_151":265,"_153":300,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":369,"_160":370,"_241":371,"_321":372,"_104":359,"_162":375,"_278":337,"_164":165,"_166":376,"_168":356,"_176":8,"_177":8,"_280":377,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":378,"_379":380,"_186":8},"Vold mot barn og unge i nære relasjonar belyser korleis vold blir forstått og møtt innanfor den sosiale og kulturelle konteksten det norske samfunnet representerer. Margrete Aadnanes løftar fram kva kunnskap vi har om vold mot barn og drøftar vilkår og rammer barnevernet har i arbeidet med å førebyggje og avhjelpe problematikken. Boka har sitt empiriske utgangspunkt i ungdom og unge vaksne sine forteljingar om vold i barndommen, og i profesjonelle i barnevernet sine perspektiv på arbeid med voldssaker. Forfattaren rettar eit kritisk, reflekterande blikk på premissa for barnevernet sitt arbeid, som inkluderer både kunnskap, politikk og mandat. I forlenginga av dette ser ho på bruken av standardiserte framgangsmåtar og prosedyrar for å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet i barnevernet.","

Vold mot barn og unge i nære relasjonar belyser korleis vold blir forstått og møtt innanfor den sosiale og kulturelle konteksten det norske samfunnet representerer. Margrete Aadnanes løftar fram kva kunnskap vi har om vold mot barn og drøftar vilkår og rammer barnevernet har i arbeidet med å førebyggje og avhjelpe problematikken.

Boka har sitt empiriske utgangspunkt i ungdom og unge vaksne sine forteljingar om vold i barndommen, og i profesjonelle i barnevernet sine perspektiv på arbeid med voldssaker. Forfattaren rettar eit kritisk, reflekterande blikk på premissa for barnevernet sitt arbeid, som inkluderer både kunnskap, politikk og mandat. I forlenginga av dette ser ho på bruken av standardiserte framgangsmåtar og prosedyrar for å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet i barnevernet.

",[364],{"_11":344,"_69":345},2021,[261],"PDF",[198],[203],[239,352],[243],[373],{"_324":325,"_326":374},179,"1dfb5861-5b86-449a-97f2-6cd7f7fcdf6a","2021-05-04T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[284,285],"rendition_flags",{"_381":8,"_382":8,"_383":8,"_384":271},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":386,"_249":409},{"_100":387,"_102":388},"9788245044706",{"_11":387,"_129":389,"_131":390,"_143":391,"_145":392,"_148":394,"_151":395,"_155":8,"_156":8,"_157":396,"_160":397,"_241":399,"_104":387,"_162":400,"_164":165,"_166":401,"_168":300,"_170":402,"_176":8,"_177":8,"_178":407,"_180":408,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Konflikt : forståelse og håndtering i møte med familier","Alle som jobber med mennesker, vil stå overfor små eller store konflikter i sitt daglige virke. Noen kan være enkle å håndtere, mens andre er innfløkte og kan tære hardt på tid, krefter, helse og livskvalitet. Dette gjelder ikke bare for de direkte involverte, men også for de som møter konfliktene i sitt arbeid.\\nMåten vi forstår og bearbeider disse konfliktene på, blir ofte ikke analysert og evaluert. Denne boken gir ingen oppskrift på konflikt-håndtering, men den utforsker flere perspektiver som hver for seg og sammen utgjør konstruktive og verdifulle bidrag til fagfeltet. Den tar opp grunnleggende temaer som språk, makt og etikk, og vi får innblikk i hvordan konflikter kan utspille seg på forskjellige arenaer, for eksempel i ulike offentlige tjenester. Videre presenteres også konkrete løsningstilnærminger og konflikthåndteringsverktøy. Boken er en vitenskapelig antologi, men også relevant og nyttig for både praktikere og studenter.\\nFørsteamanuensis Ellen Syrstad og førstelektor Astrid Kleppe Flacké er begge ansatt på Fakultet for sosialvitenskap ved VID vitenskapelige høyskole i Oslo. Begge har også lang arbeidserfaring fra praksisfeltet. Syrstad har sin praksiserfaring hovedsakelig fra barnevernsfeltet, mens Flacké har arbeidet en årrekke i familievernet.",2024,[393],"Fagbokforlaget",[150],"Helse- og sosialfag, diverse",[237,203],[205,398],"Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter",[243],"ao3rsGtbRcO044p5YkMmUA","2024-02-05T23:00:00Z",[403,405],{"_69":404,"_174":216},"Syrstad, Ellen",{"_69":406,"_174":216},"Flacké, Astrid Kleppe","Vigmostad & Bjørke AS","0522",[410],{"_100":411,"_102":412},"9788245055306",{"_11":411,"_129":389,"_131":413,"_143":391,"_145":414,"_262":263,"_148":415,"_151":416,"_153":266,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":417,"_160":418,"_241":419,"_104":411,"_162":420,"_278":387,"_164":165,"_166":421,"_168":300,"_170":422,"_176":8,"_177":8,"_280":425,"_178":426,"_180":427,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":428,"_186":8},"Alle som jobber med mennesker, vil stå overfor små eller store konflikter i sitt daglige virke. Noen kan være enkle å håndtere, mens andre er innfløkte og kan tære hardt på tid, krefter, helse og livskvalitet. Dette gjelder ikke bare for de direkte involverte, men også for de som møter konfliktene i sitt arbeid.\\n\\nMåten vi forstår og bearbeider disse konfliktene på, blir ofte ikke analysert og evaluert. Denne boken gir ingen oppskrift på konflikt-håndtering, men den utforsker flere perspektiver som hver for seg og sammen utgjør konstruktive og verdifulle bidrag til fagfeltet. Den tar opp grunnleggende temaer som språk, makt og etikk, og vi får innblikk i hvordan konflikter kan utspille seg på forskjellige arenaer, for eksempel i ulike offentlige tjenester. Videre presenteres også konkrete løsningstilnærminger og konflikthåndteringsverktøy. Boken er en vitenskapelig antologi, men også relevant og nyttig for både praktikere og studenter.\\n\\nFørsteamanuensis Ellen Syrstad og førstelektor Astrid Kleppe Flacké er begge ansatt på Fakultet for sosialvitenskap ved VID vitenskapelige høyskole i Oslo. Begge har også lang arbeidserfaring fra praksisfeltet. Syrstad har sin praksiserfaring hovedsakelig fra barnevernsfeltet, mens Flacké har arbeidet en årrekke i familievernet.",[393],[150],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",[237,203],[205,398],[243],"6a8debb0-6b5b-45c3-b4e3-8a7962432650","2024-10-17T22:00:00Z",[423,424],{"_69":404,"_174":216},{"_69":406,"_174":216},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[429],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":431},{"_100":432,"_102":433},"9788245022025",{"_11":432,"_129":434,"_131":435,"_135":436,"_143":440,"_145":441,"_148":442,"_151":395,"_153":443,"_155":8,"_156":8,"_157":444,"_160":445,"_241":448,"_104":432,"_162":449,"_164":165,"_166":450,"_168":451,"_176":8,"_177":8,"_178":407,"_180":408,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Smittet av vold : om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelperyrkene","Hva gjør jobben med oss? Er du ansatt innenfor helse- og sosialfeltet, er det sannsynlig at du møter sykdom, fattigdom, ensomhet, rusmisbruk, vold og død i en eller annen form og grad. Jobben kan være svært belastende, noe sykefraværsstatistikken for disse yrkesgruppene hjelperyrkene er en indikasjon på. Vi påvirkes av det vi jobber med. Man blir preget av å arbeide med lidelse. Mange blir syke av det.\\n\\nHva gjør jobben din med deg? Etter å ha jobbet med voldsmenn, voldtektsmenn og pedofile overgripere i 11 år stilte forfatteren av denne boka, psykolog Per Isdal, seg selv dette spørsmålet. Svaret var nedslående. Han opplevde foruroligende flashbacks, hadde hodepine og konsentrasjonsvansker. Han var sint, redd og resignert, hadde trukket seg tilbake og endret sosiale og kulturelle preferanser. Han var blitt en person han ikke likte.\\n\\nHva gjør vi med det? Mange hjelpere opplever tilsvarende symptomer og forandringer, men kunnskapen om helserisikoen ved arbeidet har lenge vært mangelfull. I denne boka forklarer og diskuterer Isdal begreper som sekundærtraumatisering, compassion fatigue, vikarierende traumatisering og utbrenthet. Han presenterer også en rekke strategier for forebygging og bearbeiding av store og/eller varige belastninger, og ivaretakelse av ansatte, kolleger og en selv.\\n\\nSmittet av vold er en personlig og praktisk orientert fagbok. Forfatterens målsetting er å bidra til større erkjennelse, åpenhet og mestring. Han henvender seg til alle som er, eller er på vei til å bli, en hjelper.\\n\\n«I 1998 holdt jeg for første gang et foredrag om hvordan hjelpere ble påvirket av å jobbe med vold. Etter 11 år i jobben hadde jeg begynt å skjønne at jeg ble preget av det jeg møtte. Det mørket jeg møtte i jobben, ble til mørke i meg. Rundt meg så jeg andre hjelpere på mitt eget fagfelt som ble enda mer preget av arbeidet enn meg. Noen\\nforsvant, og kom aldri tilbake. Den gang tenkte jeg at det kunne være helsefarlig å jobbe for lenge eller for mye med vold.»\\n\\nPer Isdal er psykologspesialist og psykoterapeut. Han var med på å etablere Stiftelsen Alternativ til Vold i 1987, og er i dag assisterende direktør og leder for ATV Stavanger. Han har skrevet boka Meningen med volden (2000) og ble i 2011 tildelt Den store psykologprisen av Norsk psykologforening.\\n\\nHer kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.",[437],{"_11":438,"_69":439},"670232","Isdal, Per",2017,[393],[150],519,[237,203],[446,447],"Sosiale tjenester og velferd, kriminologi","Arbeids- og industripsykologi",[243],"20170908122208403","2017-09-03T22:00:00Z",306,{"_98":453,"_249":476},{"_100":454,"_102":455},"9788205499034",{"_11":454,"_129":456,"_131":457,"_133":458,"_135":459,"_143":440,"_145":467,"_148":468,"_151":200,"_153":469,"_155":8,"_156":8,"_157":470,"_160":471,"_241":472,"_104":454,"_162":473,"_164":165,"_166":474,"_168":475,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Barnevern i et minoritetsperspektiv : sosialt arbeid med barn og familier","Barnevern i et minoritetsperspektiv belyser dilemmaer og problemstillinger som oppstår i barnevernets arbeid med minoritetsetniske familier.\\nKulturelle verdier, normer og sosioøkonomiske forhold som klasse og kjønn, har betydning for menneskers liv og samhandling. Å undersøke slike forhold, innebærer at sosialarbeidere må innta en refleksiv posisjon i barnevernsarbeidet. Dette innebærer kunnskap om komplekse maktrelasjoner og kritiske analyser av hvordan forhold som politikk, forskning og fagideologi påvirker sosialfaglig teori og praksis.\\n\\nBoka gir perspektiver på relasjoner og maktforhold som påvirker profesjonell yrkesutøvelse. Hensikten er å bidra til utvikling av en praksis der barn og familier opplever å bli møtt med kunnskap om og forståelse for de faktiske livene de lever.\\n\\nForfatterne henvender seg til studenter og praktikere i sosialt arbeid og barnevern. Den henvender seg også til politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.\\n\\n\"Her er ingen handlingsanvisende pegefingre. Men utallige gode spørgsmål og oplæg til kritisk refleksion! Der er god brug for bogen på grunduddannelser indenfor barneværn og på videreuddannelser for selv garvede barneværnsarbejdere.\" Les hele anmeldelsen i Fontene forskning.","anmeldelsen i Fontene forskning. ]]>",[460,462,464],{"_11":461,"_69":305},"672157",{"_11":463,"_69":307},"714397",{"_11":465,"_69":466},"699776","Eide, Ketil",[147],[150],409,[203],[352],[243],"20170118151837292","2017-01-09T23:00:00Z",126,[477],{"_100":478,"_102":479},"9788205528093",{"_11":478,"_129":456,"_131":480,"_133":481,"_135":482,"_143":486,"_145":487,"_262":263,"_148":488,"_151":265,"_153":489,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":490,"_160":491,"_241":493,"_321":494,"_104":478,"_162":496,"_278":454,"_164":165,"_166":497,"_168":475,"_176":8,"_177":8,"_280":498,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":499,"_186":8},"Kulturelle verdier, normer og sosioøkonomiske forhold som klasse og kjønn, har betydning for menneskers liv og samhandling. Å undersøke slike forhold, innebærer at sosialarbeidere må innta en refleksiv posisjon i barnevernsarbeidet. Dette innebærer kunnskap om komplekse maktrelasjoner og kritiske analyser av hvordan forhold som politikk, forskning og fagideologi påvirker sosialfaglig teori og praksis. Boka gir perspektiver på relasjoner og maktforhold som påvirker profesjonell yrkesutøvelse. Hensikten er å bidra til utvikling av en praksis der barn og familier opplever å bli møtt med kunnskap om og forståelse for de faktiske livene de lever. Forfatterne henvender seg til studenter og praktikere i sosialt arbeid og barnevern. Den henvender seg også til politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid. \"Her er ingen handlingsanvisende pegefingre. Men utallige gode spørgsmål og oplæg til kritisk refleksion! Der er god brug for bogen på grunduddannelser indenfor barneværn og på videreuddannelser for selv garvede barneværnsarbejdere.\" Les hele .","

Kulturelle verdier, normer og sosioøkonomiske forhold som klasse og kjønn, har betydning for menneskers liv og samhandling. Å undersøke slike forhold, innebærer at sosialarbeidere må innta en refleksiv posisjon i barnevernsarbeidet. Dette innebærer kunnskap om komplekse maktrelasjoner og kritiske analyser av hvordan forhold som politikk, forskning og fagideologi påvirker sosialfaglig teori og praksis.

Boka gir perspektiver på relasjoner og maktforhold som påvirker profesjonell yrkesutøvelse. Hensikten er å bidra til utvikling av en praksis der barn og familier opplever å bli møtt med kunnskap om og forståelse for de faktiske livene de lever.

Forfatterne henvender seg til studenter og praktikere i sosialt arbeid og barnevern. Den henvender seg også til politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

\"Her er ingen handlingsanvisende pegefingre. Men utallige gode spørgsmål og oplæg til kritisk refleksion! Der er god brug for bogen på grunduddannelser indenfor barneværn og på videreuddannelser for selv garvede barneværnsarbejdere.\" Les hele .

",[483,484,485],{"_11":461,"_69":305},{"_11":463,"_69":307},{"_11":465,"_69":466},2019,[147],[150],305,[203],[352,492],"Etniske minoriteter og multikulturelle studier",[243],[495],{"_324":325,"_326":169},"7344b619-c981-4d41-a0cc-c8e47f870e93","2019-07-03T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017",[284,285],{"_98":501,"_249":526},{"_100":502,"_102":503},"9788205493209",{"_11":502,"_129":504,"_131":505,"_133":506,"_143":507,"_145":508,"_148":509,"_151":200,"_153":510,"_155":8,"_156":8,"_157":511,"_160":512,"_241":515,"_104":502,"_162":516,"_164":165,"_166":517,"_168":518,"_170":519,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Vold mot barn : teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger","Denne boken presenterer en bred kunnskap om vold mot barn.\\nDen viser hvordan alle som møter barn i sitt arbeid, kan se og kjenne igjen det utenkelige: at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep av foreldre eller andre nære omsorgspersoner. Hva kan ansatte i barnehagen, skolen, helsestasjonen, barnevernet, politiet, sykehuset, krisesenteret og bistandsadvokaten bidra med i møte med barna, og hva kan vi vente oss av behandlingsapparatet når volden er avdekket?\\n\\nVold mot barn viser hvordan vi kan jobbe systematisk i praksisfeltet, blant annet gjennom gode praksisnære modeller for hvordan tiltak kan tilrettelegges rundt det enkelte barn. Forfatterne, som representerer en faglig bredde av forskere og fagpersoner, ønsker å bidra til større åpenhet og innsats i arbeidet med vold mot barn og også gjøre fagfolk bedre i stand til å ivareta barneperspektivet i beslutningene de tar på vegne av barnet.\\n\\nBoken er aktuell for alle som omgås og arbeider med barn. Den er videre relevant for studenter ved for eksempel helse- og sosialutdanningene, lærer- og barnehagelærerutdanningene og politiutdanningen, på både bachelor- og masternivå.","Vold mot barn viser hvordan vi kan jobbe systematisk i praksisfeltet, blant annet gjennom gode praksisnære modeller for hvordan tiltak kan tilrettelegges rundt det enkelte barn. Forfatterne, som representerer en faglig bredde av forskere og fagpersoner, ønsker å bidra til større åpenhet og innsats i arbeidet med vold mot barn og også gjøre fagfolk bedre i stand til å ivareta barneperspektivet i beslutningene de tar på vegne av barnet. Boken er aktuell for alle som omgås og arbeider med barn. Den er videre relevant for studenter ved for eksempel helse- og sosialutdanningene, lærer- og barnehagelærerutdanningene og politiutdanningen, på både bachelor- og masternivå. ]]>",2016,[147],[150],539,[203],[513,514],"Sosiologi","Barnemishandling",[243],"20160614130804370","2016-05-17T22:00:00Z",240,[520,522,524],{"_69":521,"_174":216},"Mevik, Kate",{"_69":523,"_174":216},"Lillevik, Ole Greger",{"_69":525,"_174":216},"Edvardsen, Oddbjørg",[527],{"_100":528,"_102":529},"9788205560413",{"_11":528,"_129":504,"_131":530,"_133":531,"_143":365,"_145":532,"_262":367,"_148":533,"_151":265,"_153":534,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":535,"_160":536,"_241":537,"_321":538,"_104":528,"_162":541,"_278":502,"_164":165,"_166":542,"_168":518,"_170":543,"_176":8,"_177":8,"_280":550,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":551,"_379":552,"_186":8},"Den viser hvordan alle som møter barn i sitt arbeid, kan se og kjenne igjen det utenkelige: at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep av foreldre eller andre nære omsorgspersoner. Hva kan ansatte i barnehagen, skolen, helsestasjonen, barnevernet, politiet, sykehuset, krisesenteret og bistandsadvokaten bidra med i møte med barna, og hva kan vi vente oss av behandlingsapparatet når volden er avdekket? Vold mot barn viser hvordan vi kan jobbe systematisk i praksisfeltet, blant annet gjennom gode praksisnære modeller for hvordan tiltak kan tilrettelegges rundt det enkelte barn. Forfatterne, som representerer en faglig bredde av forskere og fagpersoner, ønsker å bidra til større åpenhet og innsats i arbeidet med vold mot barn og også gjøre fagfolk bedre i stand til å ivareta barneperspektivet i beslutningene de tar på vegne av barnet. Boken er aktuell for alle som omgås og arbeider med barn. Den er videre relevant for studenter ved for eksempel helse- og sosialutdanningene, lærer- og barnehagelærerutdanningene og politiutdanningen, på både bachelor- og masternivå.","

Den viser hvordan alle som møter barn i sitt arbeid, kan se og kjenne igjen det utenkelige: at barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep av foreldre eller andre nære omsorgspersoner. Hva kan ansatte i barnehagen, skolen, helsestasjonen, barnevernet, politiet, sykehuset, krisesenteret og bistandsadvokaten bidra med i møte med barna, og hva kan vi vente oss av behandlingsapparatet når volden er avdekket?

Vold mot barn viser hvordan vi kan jobbe systematisk i praksisfeltet, blant annet gjennom gode praksisnære modeller for hvordan tiltak kan tilrettelegges rundt det enkelte barn. Forfatterne, som representerer en faglig bredde av forskere og fagpersoner, ønsker å bidra til større åpenhet og innsats i arbeidet med vold mot barn og også gjøre fagfolk bedre i stand til å ivareta barneperspektivet i beslutningene de tar på vegne av barnet.

Boken er aktuell for alle som omgås og arbeider med barn. Den er videre relevant for studenter ved for eksempel helse- og sosialutdanningene, lærer- og barnehagelærerutdanningene og politiutdanningen, på både bachelor- og masternivå.

",[261],[150],405,[203],[239,352],[243],[539],{"_324":325,"_326":540},266,"db3c1208-102c-4ac7-8469-c022a0619a80","2021-06-03T22:00:00Z",[544,545,546,547],{"_69":521,"_174":216},{"_69":523,"_174":216},{"_69":525,"_174":216},{"_69":548,"_174":549},"Keeping, David","Illustratør","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016",[284,285],{"_381":8,"_382":8,"_383":8,"_384":271},{"_98":554,"_249":576},{"_100":555,"_102":556},"9788215030685",{"_11":555,"_129":557,"_131":558,"_133":559,"_143":560,"_145":561,"_148":563,"_151":200,"_153":564,"_155":8,"_156":8,"_157":565,"_160":566,"_241":567,"_104":555,"_162":568,"_164":165,"_166":569,"_168":570,"_170":571,"_176":8,"_177":8,"_178":574,"_180":575,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Omsorgsforståelser : mellom poesi, profesjon og politikk","Kan litterære tekster gi en større faglig forståelse? Forfatterne utfordrer profesjonelle yrkesutøveres bevissthet og egne forståelser, og åpner opp for utradisjonelle perspektiver.\\nBakgrunnen for boken er at opplevelsen av det sosialfaglige feltet er styrt av en så sterk akademisk vinkling at mennesker forstås som kategorier og ikke som unike personer. I denne boken gjør forfatterne det motsatte. Bokens litterære bidrag skal vise hvordan poesi og tekster om personlige anliggender er avgjørende kilder for å kunne forstå hvordan omsorg eller mangel på omsorg kan erfares og forstås. Fortellingene viser hvordan forfatternes egne erfaringer av krig, samfunnsmessige vilkår eller hendelser innen familien har påvirket dem i barneår og preget dem resten av livet.\\nHvordan vi forstår omsorg, henger også sammen med tiden vi lever i, politikken som føres og vitenskapsforståelser. Dette kommer tydelig fram i bokens kapitler.\\nBoken er bygget på en grunnantakelse om å innta et kritisk blikk på hvilke forståelser som legges til grunn i profesjonell omsorg.\\n\\nForfatterinformasjon:\\n- Randi Edland Kroken, Førsteamanuensis, ph.d. i sosialt arbeid, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder, skribent\\n\\n- Irene Engelstad, Hovedfag i nordisk litteratur, dr.philos., pensjonert professor II ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Universitetet i Oslo. Også tidligere sjefredaktør og deretter hovedkonsulent for norsk litteratur i Gyldendal norsk forlag.\\n\\n- Kjersti Ericsson, Cand.psychol., pensjonert professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.\\n\\n- Wencke Mühleisen, Forfatter og medie- og kjønnsforsker, frilansforsker tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.\\n\\n- Ellen Schrumpf, Professor ph.d. i historie, Høgskolen i Sørøst-Norge.\\n\\n- Sigrun Slapgard, Journalist (tidligere utenriksmedarbeider i NRK) og forfatter.\\n\\n- Jorun Solheim, Forsker 1 emerita, mag.art i sosialantropologi, Institutt for samfunnsforskning, Oslo\\n\\n- Arne Johan Vetlesen, Professor dr.philos. i filosofi, Universitetet i Oslo, forfatter og spaltist.\\n\\n- Halvard Vike, Professor dr.polit. i sosialantropologi, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Høgskolen i Sørøst-Norge","Bakgrunnen for boken er at opplevelsen av det sosialfaglige feltet er styrt av en så sterk akademisk vinkling at mennesker forstås som kategorier og ikke som unike personer. I denne boken gjør forfatterne det motsatte. Bokens litterære bidrag skal vise hvordan poesi og tekster om personlige anliggender er avgjørende kilder for å kunne forstå hvordan omsorg eller mangel på omsorg kan erfares og forstås. Fortellingene viser hvordan forfatternes egne erfaringer av krig, samfunnsmessige vilkår eller hendelser innen familien har påvirket dem i barneår og preget dem resten av livet.
Hvordan vi forstår omsorg, henger også sammen med tiden vi lever i, politikken som føres og vitenskapsforståelser. Dette kommer tydelig fram i bokens kapitler.
Boken er bygget på en grunnantakelse om å innta et kritisk blikk på hvilke forståelser som legges til grunn i profesjonell omsorg.

Forfatterinformasjon:
- Randi Edland Kroken, Førsteamanuensis, ph.d. i sosialt arbeid, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder, skribent

- Irene Engelstad, Hovedfag i nordisk litteratur, dr.philos., pensjonert professor II ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Universitetet i Oslo. Også tidligere sjefredaktør og deretter hovedkonsulent for norsk litteratur i Gyldendal norsk forlag.

- Kjersti Ericsson, Cand.psychol., pensjonert professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

- Wencke Mühleisen, Forfatter og medie- og kjønnsforsker, frilansforsker tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

- Ellen Schrumpf, Professor ph.d. i historie, Høgskolen i Sørøst-Norge.

- Sigrun Slapgard, Journalist (tidligere utenriksmedarbeider i NRK) og forfatter.

- Jorun Solheim, Forsker 1 emerita, mag.art i sosialantropologi, Institutt for samfunnsforskning, Oslo

- Arne Johan Vetlesen, Professor dr.philos. i filosofi, Universitetet i Oslo, forfatter og spaltist.

- Halvard Vike, Professor dr.polit. i sosialantropologi, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Høgskolen i Sørøst-Norge]]>",2018,[562],"Universitetsforlaget",[150,198],389,[203],[205],[243],"20181022154225170","2018-10-18T22:00:00Z",166,[572],{"_69":573,"_174":216},"Kroken, Randi Edland","Aschehoug & Co","0001",[577],{"_100":578,"_102":579},"9788215033853",{"_11":578,"_129":557,"_131":580,"_133":581,"_143":486,"_145":582,"_262":263,"_148":583,"_151":265,"_153":584,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":585,"_160":586,"_241":587,"_321":588,"_104":578,"_162":591,"_278":555,"_164":165,"_166":592,"_168":570,"_170":593,"_176":8,"_177":8,"_280":595,"_178":596,"_180":575,"_182":271,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":597,"_186":271},"Kan litterære tekster gi en større faglig forståelse? Forfatterne utfordrer profesjonelle yrkesutøveres bevissthet og egne forståelser, og åpner opp for utradisjonelle perspektiver. Bakgrunnen for boken er at opplevelsen av det sosialfaglige feltet er styrt av en så sterk akademisk vinkling at mennesker forstås som kategorier og ikke som unike personer. I denne boken gjør forfatterne det motsatte. Bokens litterære bidrag skal vise hvordan poesi og tekster om personlige anliggender er avgjørende kilder for å kunne forstå hvordan omsorg eller mangel på omsorg kan erfares og forstås. Fortellingene viser hvordan forfatternes egne erfaringer av krig, samfunnsmessige vilkår eller hendelser innen familien har påvirket dem i barneår og preget dem resten av livet. Hvordan vi forstår omsorg, henger også sammen med tiden vi lever i, politikken som føres og vitenskapsforståelser. Dette kommer tydelig fram i bokens kapitler. Boken er bygget på en grunnantakelse om å innta et kritisk blikk på hvilke forståelser som legges til grunn i profesjonell omsorg. Forfatterinformasjon: - Randi Edland Kroken, Førsteamanuensis, ph.d. i sosialt arbeid, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder, skribent - Irene Engelstad, Hovedfag i nordisk litteratur, dr.philos., pensjonert professor II ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Universitetet i Oslo. Også tidligere sjefredaktør og deretter hovedkonsulent for norsk litteratur i Gyldendal norsk forlag. - Kjersti Ericsson, Cand.psychol., pensjonert professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. - Wencke Mühleisen, Forfatter og medie- og kjønnsforsker, frilansforsker tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. - Ellen Schrumpf, Professor ph.d. i historie, Høgskolen i Sørøst-Norge. - Sigrun Slapgard, Journalist (tidligere utenriksmedarbeider i NRK) og forfatter. - Jorun Solheim, Forsker 1 emerita, mag.art i sosialantropologi, Institutt for samfunnsforskning, Oslo - Arne Johan Vetlesen, Professor dr.philos. i filosofi, Universitetet i Oslo, forfatter og spaltist. - Halvard Vike, Professor dr.polit. i sosialantropologi, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Høgskolen i Sørøst-Norge","Kan litterære tekster gi en større faglig forståelse? Forfatterne utfordrer profesjonelle yrkesutøveres bevissthet og egne forståelser, og åpner opp for utradisjonelle perspektiver.

Bakgrunnen for boken er at opplevelsen av det sosialfaglige feltet er styrt av en så sterk akademisk vinkling at mennesker forstås som kategorier og ikke som unike personer. I denne boken gjør forfatterne det motsatte. Bokens litterære bidrag skal vise hvordan poesi og tekster om personlige anliggender er avgjørende kilder for å kunne forstå hvordan omsorg eller mangel på omsorg kan erfares og forstås. Fortellingene viser hvordan forfatternes egne erfaringer av krig, samfunnsmessige vilkår eller hendelser innen familien har påvirket dem i barneår og preget dem resten av livet.
Hvordan vi forstår omsorg, henger også sammen med tiden vi lever i, politikken som føres og vitenskapsforståelser. Dette kommer tydelig fram i bokens kapitler.
Boken er bygget på en grunnantakelse om å innta et kritisk blikk på hvilke forståelser som legges til grunn i profesjonell omsorg.

Forfatterinformasjon:
- Randi Edland Kroken, Førsteamanuensis, ph.d. i sosialt arbeid, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder, skribent

- Irene Engelstad, Hovedfag i nordisk litteratur, dr.philos., pensjonert professor II ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), Universitetet i Oslo. Også tidligere sjefredaktør og deretter hovedkonsulent for norsk litteratur i Gyldendal norsk forlag.

- Kjersti Ericsson, Cand.psychol., pensjonert professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

- Wencke Mühleisen, Forfatter og medie- og kjønnsforsker, frilansforsker tilknyttet Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

- Ellen Schrumpf, Professor ph.d. i historie, Høgskolen i Sørøst-Norge.

- Sigrun Slapgard, Journalist (tidligere utenriksmedarbeider i NRK) og forfatter.

- Jorun Solheim, Forsker 1 emerita, mag.art i sosialantropologi, Institutt for samfunnsforskning, Oslo

- Arne Johan Vetlesen, Professor dr.philos. i filosofi, Universitetet i Oslo, forfatter og spaltist.

- Halvard Vike, Professor dr.polit. i sosialantropologi, Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Høgskolen i Sørøst-Norge",[562],[150,198],279,[203],[205],[243],[589],{"_324":325,"_326":590},173,"1a77d213-4d47-4010-abc7-43a3d89b463a","2019-06-29T22:00:00Z",[594],{"_69":573,"_174":216},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","Aschehoug AS",[598,599,600,601],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":603,"_249":619},{"_100":604,"_102":605},"9788205596474",{"_11":604,"_129":606,"_135":607,"_143":391,"_145":612,"_148":613,"_151":200,"_155":8,"_156":8,"_157":614,"_160":615,"_241":616,"_104":604,"_162":617,"_164":618,"_176":8,"_177":8,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Mellom mennesker og samfunn : sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene",[608,611],{"_11":609,"_69":610},"672155","Brodtkorb, Elisabeth",{"_11":461,"_69":305},[261],[150],[203],[205,513],[243],"20181105163429972",4,[620],{"_100":621,"_102":622},"9788205596511",{"_11":621,"_129":606,"_131":623,"_133":624,"_143":625,"_145":626,"_262":263,"_148":627,"_151":265,"_153":534,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":628,"_160":629,"_241":631,"_321":632,"_104":621,"_162":635,"_278":604,"_164":618,"_166":636,"_168":637,"_170":638,"_176":8,"_177":8,"_280":641,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":642,"_186":8},"Boka tar opp grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper og perspektiver og anvender tenkningen og forståelsen på temaer som er sentrale for helse- og sosialarbeidere. Forfatterne beskriver hvordan den samfunnsvitenskapelige tenkemåten kan være både et analytisk og praktisk verktøy for å forstå situasjoner og problemstillinger som profesjonsutøvere i sosial- og helsetjenestene ofte opplever. Boka gir også grunnlag for økt bevissthet om tverrfaglig samarbeid og tilfører ny innsikt og faglig påfyll for profesjonsutøvere i disse tjenestene. Kapitlene i denne fjerde utgaven er oppdatert og videreutviklet for å belyse utfordringene i dagens samfunn. Den inneholder også to nye kapitler: et om kultur og et om klasse og ulikhet.","

Boka tar opp grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper og perspektiver og anvender tenkningen og forståelsen på temaer som er sentrale for helse- og sosialarbeidere. Forfatterne beskriver hvordan den samfunnsvitenskapelige tenkemåten kan være både et analytisk og praktisk verktøy for å forstå situasjoner og problemstillinger som profesjonsutøvere i sosial- og helsetjenestene ofte opplever. Boka gir også grunnlag for økt bevissthet om tverrfaglig samarbeid og tilfører ny innsikt og faglig påfyll for profesjonsutøvere i disse tjenestene. Kapitlene i denne fjerde utgaven er oppdatert og videreutviklet for å belyse utfordringene i dagens samfunn. Den inneholder også to nye kapitler: et om kultur og et om klasse og ulikhet.

",2025,[261],[150],[159,203],[630,205,513],"Helsesosiologi",[243],[633],{"_324":325,"_326":634},247,"397696b7-ce83-442e-8e4f-8fda0b2be261","2025-01-01T23:00:00Z",335,[639,640],{"_69":610,"_174":216},{"_69":305,"_174":216},"2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2024",[284,285],{"_98":644},{"_100":645,"_102":646},"9788205395046",{"_11":645,"_129":647,"_131":648,"_143":649,"_145":650,"_148":651,"_151":200,"_153":652,"_155":8,"_156":8,"_157":653,"_160":654,"_104":645,"_162":655,"_164":165,"_166":656,"_168":634,"_170":657,"_176":8,"_177":8,"_280":668,"_178":179,"_180":181,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Barns stemmer om vold : å tolke og forstå","Kan barn som opplever vold i familien både beskyttes og gis rett til delaktighet i beslutninger som påvirker deres liv? \\n \\n \\nI denne boken berøres en rekke ulike temaer som barns tolkninger av vold innenfor familien, utfordringene som ligger hos hjelpeapparatet, samt myndighetenes intervensjoner i barns liv som familierettslige prosesser og avgjørelser om økonomisk bistand. \\nBoken kan brukes både i praktisk sosialt arbeid, for eksempel i forbindelse med sakkyndige utredninger og i akademiske sammenhenger, som forskningsprosjekter og oppgaveskriving. Bokens kapitler gir en oversikt over ulike spørsmål, metoder, analyser og resultater fra forskning om og med barns stemmer om vold. \\nForfattergruppen har ulik bakgrunn i praksis og forskning knyttet til barn som opplever vold i familien. ",2010,[147],[150],445,[203],[205],"20100223130834_rine","2010-02-08T23:00:00Z",[658,660,662,664,666],{"_69":659,"_174":216},"Eriksson, Maria",{"_69":661,"_174":216},"Cater, Åsa Källström",{"_69":663,"_174":216},"Dahlkild-Öhman, Gunilla",{"_69":665,"_174":216},"Näsman, Elisabet",{"_69":667,"_174":175},"Heyerdahl, Christian","Forord av Kari Stefansen",{"_98":670,"_249":690},{"_100":671,"_102":672},"9788215041926",{"_11":671,"_129":673,"_131":674,"_133":675,"_143":365,"_145":676,"_148":677,"_151":200,"_153":678,"_155":8,"_156":8,"_157":679,"_160":680,"_241":681,"_104":671,"_162":682,"_164":165,"_166":683,"_168":684,"_170":685,"_176":8,"_177":8,"_178":574,"_180":575,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Møter mellom minoriteter og barnevernet","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.\\n\\nNår barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.\\n\\nI boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.\\n\\nBokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","
Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.]]>",[562],[150],439,[203],[352,492],[243],"20200320142531469","2021-03-01T23:00:00Z",189,[686,688],{"_69":687,"_174":216},"Berg, Berit",{"_69":689,"_174":216},"Paulsen, Veronika",[691],{"_100":692,"_102":693},"9788215041902",{"_11":692,"_129":673,"_131":694,"_133":695,"_143":365,"_145":696,"_262":263,"_148":697,"_151":265,"_153":698,"_267":317,"_269":270,"_155":271,"_156":271,"_157":699,"_160":700,"_241":701,"_321":702,"_104":692,"_162":705,"_278":671,"_164":165,"_166":706,"_168":684,"_170":707,"_176":8,"_177":8,"_280":710,"_178":596,"_180":575,"_182":271,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_282":711,"_186":271},"En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet. Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn. I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter. Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.

Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.",[562],[150],349,[203],[352,492],[243],[703],{"_324":325,"_326":704},210,"f77f1e25-9193-469c-a18d-d8ad4a5395df","2021-02-25T23:00:00Z",[708,709],{"_69":687,"_174":216},{"_69":689,"_174":216},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[598,599,600,601],{"_98":713},{"_100":714,"_102":715},"9788215018867",{"_11":714,"_129":716,"_131":717,"_133":718,"_143":193,"_145":719,"_148":720,"_151":200,"_153":443,"_155":8,"_156":8,"_157":721,"_160":722,"_104":714,"_162":723,"_164":165,"_166":724,"_168":725,"_170":726,"_176":8,"_177":8,"_178":574,"_180":575,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8,"_186":8},"Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid","Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid retter oppmerksomheten mot møter mellom ansatte i NAV/sosialtjenesten og den delen av innvandrerbefolkningen som har problemer med å få innpass på utdanningsområdet og arbeidsmarkedet. Forfatterne viser at et ensidig fokus på arbeidsdeltakelse kan bli for snevert. Ofte handler det om å skape endringer over tid for å mestre tilværelsen bedre.\\nHUSK-forsøket, som ligger til grunn for denne boken, har vist at ansatte i forvaltningen har behov for mer kunnskap om etnisk mangfold på individ- og systemnivå. Det stilles store krav til ansatte om god vurderingsevne, individuell tilrettelegging og fleksibilitet. Daglig balanserer ansatte mellom systemets forventninger om effektivitet og faglige ambisjoner om å yte brukere service på deres premisser. Boken bidrar til refleksjon om hvordan vi kan utvikle kvalitativt bedre tjenester for brukerne av velferdstjenestene.\\n\\nTre hovedområder står i fokus:\\n- minoritetsperspektiver i sosialt arbeid\\n- tjenesteyting i et minoritetsperspektiv\\n- livsløp, sårbarhet og likeverdige tjenester\\n\\nMålgruppen for boken er forskere fra utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer, ansatte og medforskere i praksisfeltet, studenter ved sosialarbeiderutdanninger og andre velferdsutdanninger, samt brukere og brukerorganisasjoner.\\n\\nHUSK er forkortelsen for Høgskole- og universitetssosialkontor og har vært et femårig forsøk fra 2006-2011 for å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordnede ansvaret for HUSK.","HUSK-forsøket, som ligger til grunn for denne boken, har vist at ansatte i forvaltningen har behov for mer kunnskap om etnisk mangfold på individ- og systemnivå. Det stilles store krav til ansatte om god vurderingsevne, individuell tilrettelegging og fleksibilitet. Daglig balanserer ansatte mellom systemets forventninger om effektivitet og faglige ambisjoner om å yte brukere service på deres premisser. Boken bidrar til refleksjon om hvordan vi kan utvikle kvalitativt bedre tjenester for brukerne av velferdstjenestene.

Tre hovedområder står i fokus:
- minoritetsperspektiver i sosialt arbeid
- tjenesteyting i et minoritetsperspektiv
- livsløp, sårbarhet og likeverdige tjenester

Målgruppen for boken er forskere fra utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer, ansatte og medforskere i praksisfeltet, studenter ved sosialarbeiderutdanninger og andre velferdsutdanninger, samt brukere og brukerorganisasjoner.

HUSK er forkortelsen for Høgskole- og universitetssosialkontor og har vært et femårig forsøk fra 2006-2011 for å utvikle nye, forpliktende og likeverdige samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere i sosialtjenesten/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordnede ansvaret for HUSK.]]>",[562],[150],[203],[205],"20111130120417_mona","2011-10-04T22:00:00Z",253,[727,728],{"_69":687,"_174":216},{"_69":729,"_174":216},"Ask, Torunn Alise","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: VRSB7001Utfordrende samarbeid og relasjoner i barnevernet

Emne: VRSB7001
Utfordrende samarbeid og relasjoner i barnevernet